Forventet fargerikt når merket presenterer sin første selvtrekkende dobbelkronograf.
Selv om sponsoravtalen med Johannes Thingnes Bø utvilsomt har vært med å øke bevisstheten rundt Richard Mille her hjemme på berget, kan vi trygt slå fast at det er klokker man svært sjelden ser på norske entusiasters håndledd. Ulærde ville kanskje tilskrevet årsaken til akkurat det å ligge i klokkenes småvulgære størrelse og fargerike design – som for mange (feilaktig) kan virke mer som den rake motsetningen av høyhorologi. Sannheten er nok imidlertid at en like frisk pris som klokkenes visuelle ytre er den største bøygen for de fleste av oss.
Og selv om den nylanserte RM 65-01 kliner til med et bredt spekter av (les: alle) ingrediensene ovenfor, vil den nok falle i god smak hos merkets fanskare.
Første serieproduserte «rattrapante»
Det moderne Richard Mille har fokusert nærmest utelukkende på ultrasportsklokker og da kanskje kronografer spesielt. Det har resultert i en mengde ulike varianter, mange i begrenset opplag, men aldri før med kombinasjonen selvtrekkende urverk og dobbelkronograf (split seconds / rattrapante). Faktisk er RM 65-01 også den første klokken med dobbelkronograf som går inn i standardkolleksjonen – om man kan benytte det ordet om Richard Milles varekatalog.
Bruken av dobbelkronografer er imidlertid godt befestet i merkets DNA og strekker seg helt tilbake til det som var deres aller første kronograf, RM 004 fra 2003. Den gang med urverk fra anerkjente Renaud & Papi, mens årets nyhet kommer med innmat fra Vaucher. Nærmere bestemt er det VMF 6710 (som vi også så i Parmigiani Fleurier Tonda Chronor Anniversaire) som danner grunnlaget for den avanserte kronografen. Urverket leverer en frekvens på 5 Hz (36.000 vph), som gjør det teoretisk mulig å måle nøyaktigheten ned til ett tidels-sekund.
ANNONSE
Hovedfjæren, som imponerende nok (og frekvensen tatt i betraktning) leverer 60 timer gangreserve, trekkes automatisk ved hjelp av rotoren eller via kronen. I tillegg har man inkludert en egen trykknapp – Rapid Winding – som også kan benyttes for å toppe opp gangreserven. Mest av alt virker det hele mer som en kul gimmick, da det kreves velvoksne 125 trykk for å stramme fjæren helt opp fra utladet tilstand.
Selv om urverket ikke er utviklet av Richard Mille selv er det gitt en full overhaling av signaturelementer i finisjeringen som vi har lært oss å kjenne. Det vil si et hypermoderne industrielt utseende, med hyppig bruk av titan i både baseplaten, broene og skruene. Sort PVD-belegg og sandblåste overflater kombineres med utfresinger og børstede elementer.
Rotoren er nærmest helt uthulet og gir et relativt uhindret innsyn til den mekaniske herligheten, som rent teknisk gjør bruk av vertikal clutch og doble kolonnehjul for å styre dobbelkronografen. I tråd med merkets sporty fokus er det hele montert med gummiforing mot kassen – for å tåle ordentlig røff bruk.
Nevnte rotor har også et annet ess i ermet, nemlig en geometrisk justeringsmulighet. Ved å flytte på «vektene» mellom tre posisjoner kan man øke eller senke opptrekkseffekten, basert på om du bruker klokken meget aktivt (les: heter Rafael Nadal og spiller tennis) eller mer benytter den til å sippe champagne på verandaen.
Fargepalett
Klokkens visuelle ytre er typisk Richard Mille. Det vil si en stor (45,5 x 50 x 16,1 mm) tønneformet urkasse i teknisk karbon som selskapet selv omtaler som Carbon TPT (i kombinasjon med rødt gull eller ikke) og utstrakt bruk av sterke farger og skjeletterte elementer på skiven. De sterke fargene er inndelt i funksjon, som gir en viss orden i det som ved første øyekast ser ut som det komplette kaos.
Den normale tidsvisningen er i gult, mens stoppeklokkens viser og underskiver har fått oransje farge. Den blå fargen på den ekstra sekundviseren og den grønne datoen gjør fargepaletten nær komplett. Som en litt delirisk bukett av horologi om du vil.
Den store (!) kronen er delvis gummiert for bedre grep og fungerer i tospann med indikatoren som befinner seg klokken fem. Her kan det byttes mellom «W» for å trekke urverket, «D» for stilling av dato eller «H» for justering av den vanlige tidsvisningen.
Som seg hør og bør er også en tachymeterskala på plass, med markeringer langs den skrånende indre flanken og i kombinasjon med den røde ytterkanten på skiven.
Førsteinntrykk
RM 65-01 bringer kanskje noe nytt til bordet rent teknisk, men visuelt er dette noe vi kjenner igjen og etter hvert har blitt vant med fra franskmannen Mille. På sett og vis har de perfeksjonert utsvevende haute horlogerie, og virkelig seilet opp som et favorittmerke for de bemidlede som finner det klassiske litt for kjedelig.
For en konservativ type som meg blir dette et par hakk for høylytt. Selv om Richard Mille på mange måter har perfeksjonert bruken av farger, blir dette i overkant uelegant i min bok. Da er det flere andre modeller fra samme selskap jeg heller trekkes mot. Samtidig må jeg innrømme at klokken likevel imponerer både teknisk og visuelt på mange plan, og kaster du denne på armen på en Formel 1-sjåfør blir det med ett mer passende. Og kjenner jeg Richard Mille rett er det nettopp slike steder at man ønsker klokkene sine, så da har de kanskje truffet blink likevel?
Fakta og pris
Richard Mille RM 65-01 Automatic Split-Seconds Chronograph
RM 65-01
Diameter: 44,5 x 50 mm
Tykkelse: 14,1 mm
Kassemateriale: Carbon TPT / Carbon TPT og roségull
Urskive: Skjelettert
Glass: Safir
Vannresistens: 50 meter
Rem: Gummirem med foldespenne
Urverk: RMAC4
Type: Mekanisk, selvtrekkende
Funksjoner: Timer, minutter, små sekunder, dato, dobbelkronograf
Frekvens: 36.000 vph (5 Hz)
Gangreserve: Ca. 60 timer
Tilgjengelighet: Kun i Richard Milles butikker
Veiledende pris: 310.000 amerikanske dollar
Mer informasjon er tilgjengelig på richardmille.com.
ANNONSE
