Banebrytende luftfartshistorie og Gérald Gentas første store suksess.
Selv om sivil luftfart strekker seg helt tilbake til den spede begynnelsen på starten av 1900-tallet, var etterkrigstiden den diskutabelt kanskje viktigste æraen. Slutten av 1940-tallet markerte samtidig starten på det mange omtaler som flyprodusentenes gullalder, hvor viktige fremskritt fra militære fly ble høyaktuelle også på den sivile arena. Et eksempel er Douglas DC-6 som ble utviklet som et militært transportfly, men som allerede i 1946 kom i en sivil variant tilpasset et gryende passasjermarked.
Innovasjon på både teknisk og kommersielt plan førte i tillegg til kvantesprang innen flyinstrumenter og navigasjon. Et felt som både historisk og nå er svært tett knyttet til nettopp tidtaking og klokker. Det skulle bane vei for et interessant samarbeid mellom et skandinavisk flyselskap og en sveitsisk urprodusent.
Polar Circle Shortcut
Sammenslåingen av et dansk, et svensk og et norsk flyselskap gjorde Scandinavian Airlines System (SAS) til en av verdens største aktører på starten av 50-tallet, med ruter til blant annet New York, Montevideo og Calcutta. Snart begynte drømmen om å ta snarveien over Nordpolen å gjøre seg gjeldende. Et rutevalg som potensielt kunne redusere en transatlantisk reise med et betydelig antall kilometer og knytte verdensdeler sammen på en ny måte.
Kryssing nært den Nordpolen gjorde imidlertid bruk av tradisjonelle kompass umulig. Inklinasjonen (hvilken vinkel magnetfeltet har i forhold til horisontalplanet/jordoverflaten) gjorde en pålitelig avlesning av kompassnålen nært den magnetiske polen svært vanskelig. Sammen med potensielt kalde temperaturer kunne det innvirke kraftig på flyets instrumenter – og potensielt også klokker og ur.
ANNONSE
Alternativer, som bruk av sekstant, var også svært vanskelig i vinterhalvåret (med solen under horisonten) og tradisjonelle kart var ubrukelige, all den tid man ikke kunne vite himmelretningen med sikkerhet.
Løsningen kom fra amerikanske Bendix Aviation Corp. i form av et spesialutviklet gyrokompass som kunne peke ut en angitt retning i hele perioden flyet var i lufta. Sammen med et nyutviklet solkompass (som kunne ta ut solens posisjon ved hjelp av polarisert lys) og et nytt polarkart, ble navigering for første gang mulig.
Ved bruk av de nye hjelpemidlene ble SAS i 1952 første selskap til å fly en trans-arktisk kurs med et passasjerfly, da DC-6B “Arild Viking” fløy fra Los Angeles til København. Året etter fløy SAS en testflight fra Norge til Alaska, som samtidig markerte den første flyvningen over den geografiske Nordpolen noensinne. Senere ble også flyvninger til Japan via Alaska gjennomført – og kommersielle flyvninger var med ett innen rekkevidde.
Universal Genève og Gérald Genta
For å bøte på utfordringene rundt magnetisme ble den meget anerkjente produsenten Universal Genève (UG) valgt som leverandør av armbåndsur til SAS og deres piloter.
Det ærverdige selskapet – som hadde historie tilbake til 1894 – var blant datidens mest prestisjefylte og teknisk kompetente, med armbåndsur som var både kostbare og ettertraktede. Selskapet hadde i tillegg et stort fokus på nettopp klokker med gode antimagnetiske egenskaper og ble derfor en naturlig samarbeidspartner for SAS.
Nøyaktige detaljer i avtalen mellom selskapene er uklare, men det virker på det rene at Universal Genève en gang på starten av 50-tallet fikk oppdraget om å utvikle en klokke som taklet påkjenningene med en transarktisk flyvning.
Prosjektet ble påbegynt og sammen med teamet av urmakere var hoveddesigneren den da 23 år gamle Gérald Genta. En mann som gjennom sine senere arbeider med (blant annet) Audemars Piguet Royal Oak, Patek Philippe Nautilus, Omega Constellation, IWC Ingenieur og Cartier Pasha, trolig må regnes som den mest innflytelsesrike klokkedesigneren noensinne. Det som kan kalles hans første store suksess skulle imidlertid komme i forbindelse med bestillingen fra Universal Genève og SAS.
Helge Viking og Royal Viking over Nordpolen
Lastet med overlevelsesutstyr for arktiske forhold markerte de to flyene «Helge Viking» (OY-KMI – SK931 – København til Los Angeles) og «Leif Viking» (LN-LMP – SK932 – Los Angeles til København) starten på en ny kommersiell flyrute av historisk betydning. Førstnevnte fikk oppdraget da opprinnelig oppsatt maskin «Arild Viking» fikk problemer med air-condition-anlegget, mens sistnevnte ble omdøpt «Royal Viking» for anledningen – under en høytidelig dåpsseremoni med den amerikanske skuespilleren Cyd Charisse før avgang.
Med avgang 15. november 1954 og med mellomlandinger i Söndre Strömsfjord på Grønland og Winnipeg i Canada, var det en begivenhet som høstet internasjonal oppmerksomhet.
Ti over åtte på morgenen forlot Helge Viking København med 32 passasjerer og 12 crewmedlemmer ombord. Normalt hadde en DC-6B to piloter, to navigatører, to flymaskinister og tre kabinansatte, men for den viktige flyvningen var bemanning forsterket – trolig for å ta seg ekstra godt av de mange prominente gjestene.
Helge Viking ble ledet av kaptein Poul Jensen helt til Winnipeg, hvor kaptein Mikal Aschim og et nytt crew overtok. Rett over 27 timer etter avgang fra København landet flyet i Los Angeles, kl. 02:18 lokal tid den 16. november. En stor minneplakett i marmor ble overrakt i gave for å minne anledningen og denne kan fortsatt ses på utsiden av LAX Flight Path Museum.
Samtidig forlot «Royal Viking» Los Angeles kl. 00:20 lokal tid med 32 passasjerer og en besetning på kun seks, i form av to piloter, en flymaskinist og tre kabinansatte. Passasjerer inkluderte Norris Poulson (borgermesteren av Los Angeles), samt skuespillerne Walter Pidgeon og Jean Hersholt. Under mellomlandingen i Winnipeg fikk kaptein Sven Gibson med seg en ekstra flymaskinist, samt to navigatører. Også passasjerlisten ble utvidet med fem, herunder den canadiske transportministeren George Mahler. Royal Viking nådde den danske hovedstaden klokken 09:18 den 16. november.
For å markere begivenheten litt ekstra møttes de to flyene da de passerte Nordpolen, og den historiske hendelsen ble sendt på radio i Danmark, Norge og Sverige.
Noen helt spesielle Universal Genève Polarouter
Samtidig som SAS satte i gang sine kommersielle flyvninger over polområdet var Universal Genève klare til å presentere utfallet av sin tekniske kompetanse på antimagnetiske klokker, kombinert med Gentas design. Resultatet var Universal Genève Polarouter.
Også her er det detaljer som er uklare, men på det rene er at flere av mannskapene på disse første flyvningene fikk overrakt utgaver av den helt nye Polarouter – pyntet med SAS’ logo for anledningen.
Hvorvidt samtlige crewmedlemmer (og om dette inkluderer de som gikk av i Winnipeg) fikk en utgave av UG SAS Polarouter er også uklart. Basert på bildene under (som trolig er tatt med markedsføring for Universal Genève i mente) virker det imidlertid som at klokker ble gitt til alle, inkludert kabinpersonalet.
Det er ukjent nøyaktig når crewene mottok klokker, men bildet nedenfor skal visstnok vise «Royal Viking» i Los Angeles før avgang. Dersom det er korrekt betyr det at personellet som reiste fra USA mot Skandinavia, mottok sine klokker før avgang.
Nøyaktig tidspunkt for bildet er imidlertid ikke kjent, men det er tydelig at klokkene rundt håndleddet er bedt om å få litt ekstra fokus. Basert på flere faktorer, herunder klokkene som har dukket opp på samlermarkedet, fremstår det mer sikkert at klokker ble gitt begge mannskapene – både de som landet i USA og de som tok turen motsatt vei.
Klokkene som har dukket opp med proveniens er alle av en helt spesifikk type Polarouter. Alle deler det unike referansenummeret 20217-6 (som ikke har vært benyttet på noen andre klokker fra selskapet) og har hvit skive med SAS-logo, uten minuttmarkeringer. Det kan imidlertid ikke fastslås helt sikkert at alle fikk nøyaktig denne utgaven, selv om det fremstår sannsynlig.
I forbindelse med denne artikkelen tok jeg kontakt med en av de som har fordypet seg mest i Polarouteren fra Universal Genève, nemlig engelske Andrew Willis (som er en av forfatterne av den kommende «The Polerouter Book» som går i dybden på hele modellserien). Willis forteller at de åtte eksemplarene med historikk han har studert alle er av denne typen, med serienummer som strekker seg fra 1.648.528 til 1.648.644.
Dette indikerer at produksjonstallet kan ha vært minst 116 eksemplarer, uten at man med det kan garantere at disse spesielle Polarouterne ble produsert med sammenhengende serienummer. Undersøkelsene til Willis indikerer imidlertid at SAS hadde et overskuddslager av disse etter de to flyvningene, og at disse ble gitt til ulikt personell i flyselskapet.
At antallet skal være så høyt (eller enda høyere) er vanskelig å si med full sikkerhet, basert på det lave nummeret klokker som har dukket opp. Det nok flere av disse som fortsatt befinner seg hos mottakernes familier, eller i verste fall har gått tapt gjennom de 70 år.
Spesialutgaver til høytstående herrer? Eller høythengende premie?
Som nevnt var det på begge de historiske avgangene også en rekke høytstående embetsmenn ombord. Mest prominent var kanskje gjestelisten som dro mot vest, med statsministrene fra alle de skandinaviske landene – Hans Hedtoft (Danmark), Erlander Day (Sverige) og Oscar Torp (Norge), samt prins Axel av Danmark ombord.
Spesialutgaver av Polarouter De Luxe (ref. 10234-1) i helgullkasse med gravert SAS-logo på skiven har dukket opp på det åpne markedet noen få ganger. Lenge var teorien at disse ble gitt til de ulike lands statsministere og/eller de øvrige embetsmenn ombord. En annen løselig teori var at disse utgavene ble gitt til pilotene, mens øvrig crew fikk utgaven i stål.
Gjennom arbeidet med boken om Polerouter har imidlertid Willis også avdekket korrespondanse i arkivene til de nordiske statsministerne, hvor de takket for «samme klokke som brukt av pilotene». Det mer enn insinuerer teorien om at disse gullutgavene er fra et senere tidspunkt i samarbeidet mellom Universal Genève og SAS. Det strakte seg nemlig minst et tiår etter de første flyvningene.
Willis viser også til en artikkel fra SAS Global News i 1957, hvor selskapet har arrangert en stor trekning blant alle ansatte for å feire suksessen med ruten over Nordpolen. De mer enn 8000 deltakerne ble delt inn i seks grupper, hvor man i hver gruppe trakk en første-, andre- og tredjepremie. De heldigste vinnerne stakk av med en gjev billett for en «jorden rundt reise», mens andre- og tredjepremien oppgis å være henholdsvis «Universalklocka i guld» og «Universalklocka i stål».
I følge det renommerte auksjonshuset Sotheby’s og ekspert Willis, har kun to eksemplarer vært observert på det åpne markedet noen gang. Serienumrene på disse to (1678558 og 1678562) kan imidlertid indikere at minst fem eksisterer eller ble produsert.
Det har ikke lyktes å slå fast med sikkerhet at det er disse gullutgavene det er snakk om som var premien i trekningen, men basert på informasjonen fra serienumrene er fremstår det langt mer plausibelt enn at de ble delt ut til statsministerne. Uansett opphav virker klokkene aksepterte som originale i samlermiljøet rundt Universal Genève.
Tekniske detaljer
SAS Polarouter av typen 20217-6 kom i en 34,5 millimeter stor urkasse av rustfritt stål, med pent vridde remfester. En glatt ytre bezel får selskap av den karakteristiske indre bezelringen med et riflet solstrålemønster og kraftigere markeringer (doble klokken tolv) for hvert kvarter.
Skiven (som hviler under plexiglass og skal ha vært levert av Stern) er kremfarget hvit med SAS-logoen og «Polarouter» klokken tolv, mens teksten «Automatic Universal Genève» er plassert på nedre del. Nederst finner vi teksten «Swiss». Viserne er «Dauphin»-formede og uten selvlysende materiale (som vi finner på mange andre utgaver av modellen). UG Polarouter hadde en oppgitt vanntetthet til 50 meter.
Kassen er produsert av Huguenin Freres (som kanskje er mest kjent for sine kasser til Omega Speedmaster fra samme periode) og på innsiden finner vi et egenprodusert cal. 138 SS «bumper»-urverk med målene 28,2 mm x 5,55 mm. Urverket opererte med en frekvens på 18.000 halvsvingninger per time og hadde 17 juveler.
Uttrykket «bumper» refererer til opptrekksmekanismen. Rotoren opererer ikke med full rotasjon, men i 315 grader mellom to fjærer som fungerer som sjokkabsorbenter («bumpers»). Disse ses tydelig på bildet ovenfor. I bruk var den begrensede rotasjonsmuligheten imidlertid lite energieffektiv, og urverkene skal ha krevd en del trekking for hånd.
SAS Polerouter De Luxe hadde referansenummer 10234-1. Den har klare designmessige likhetstrekk med stålvarianten, men det er også åpenbare forskjeller utover det edle kassematerialet. Klokkene har rette og langt smalere remfester, samt et noe annet design på den indre bezelen. Kasseprodusenten skal også være en annen enn på stålvarianten, nemlig Jung & Cie fra La Chaux-de-Fonds, mens gullenken og esken på eksemplaret nedenfor virker å være produsert i Sverige.
Skiven er i tillegg en helt annen variant enn de normale SAS-utgavene, med en stor gravert logo fremfor en trykt variant. Denne tar opp hele plassen mellom senter og klokken tolv, mens øvrig tekst er flyttet ned på skiven. Også på disse klokkene fant man et tilsvarende 138 SS-urverk på innsiden som på stålvarianten.
Omdiskuterte utgaver
Mens de to variantene vist ovenfor virker å være 100 prosent aksepterte er det noe mer usikkerhet og diskusjon rundt flere andre utgaver av Universal Genève Polarouter med SAS-logo fra samme tidsrom. Selskapets brokete eierhistorie i ettertid av storhetstiden på 1950- og 60-tallet har også gjort at arkivmaterialet ikke virker å være tilgjengelig i ønsket grad.
Først og fremst er utgaver med sort skive og trykt SAS-logo i gullfarge. Det har dukket opp bilder av et eksemplar i stål (ref. 20217-4) og et eksemplar i gullplett/forgylt (ref. 20214-4). I tillegg hevder en bruker på et internasjonalt forum å ha tilsvarende skive i en kasse av helgull, uten at bildebeviser eller videre informasjon for sistnevnte er presentert.
Mens enkelte har tatt til orde at dette kan være helt eller delvis forfalskede og/eller sammensatte utgaver er det mange ting som peker på det motsatte.
Dersom originale dreier det seg kanskje om klokker som premie i trekning, eller prototyper/forsøksversjoner som ikke har blitt realiserte. Sistnevnte er kanskje mest plausibelt og kan være med å forklare at modellnavnet «Polarouter» mangler – og støttes delvis av både serienummer på klokkene (16842xx på stålutgaven og 1649118 på den forgylte) og skivene (produksjonsnummer fra Stern) som begge indikerer produksjonsdato rett rundt samme tid som utgavene med hvit skive.
Samtidig er klokkene utstyrt med korrekt urverk for de tidlige modellene. De tre modellene skal (dersom man legger informasjonen fra nåværende eiere til grunn) alle ha dukket opp uavhengig av hverandre og fra ulike kilder. Klokkene har også vært solgt til lave priser, med opphav trolig fra dødsbo og/eller som del av større samlinger med gamle klokker og ur.
Skeptikere peker på manglende tekst på skiven (Polarouter og Swiss er helt borte), samt bruken av visere med selvlysende materiale på stålutgaven. Viserne er imidlertid korrekt for referansen, som normalt hadde dette når den ble levert med sin standardskive.
En annen utgave er en variant som i det vesentlige er lik den hvitskivede stålmodellen, men som har et annet referansenummer (20217-5). Noen ytterst få av disse skal ha dukket opp og de skilles enklest fra standardmodellen med minuttskalaen langs skivekanten. Også her finner man visere med selvlysende materiale i midten, som også går igjen på sirklene for hver hele time.
Det spekuleres i om dette er en offisiell modell som ble gitt ut senere enn de velkjente ref. 20217-6, men mer sannsynlig virker det å være at dette er tidligere prøvemodeller. Ingen av de eksemplarene av 20217-5 som har dukket opp har kommet med proveniens som knytter de til SAS-mannskap eller flyvninger. Ulikt 20217-6 var 20217-5 tilgjengelig som vanlig modell med Universal Genève-logo. Mange av de fremste samlerne mener at disse er originale, men ingen har hittil lykkes i å bringe helt entydige svar til bordet.
Senere spesialbestillinger?
Også flere ulike helgullvarianter har dukket opp i samlermiljøet. Andrew Willis forklarer at han har sett en rekke forskjellige versjoner av disse, og har en teori om at SAS (og kanskje spesielt den amerikanske grenen av selskapet) benyttet slike klokker for å hedre lang og tro tjeneste for sine ansatte gjennom 1960- og 70-tallet.
To ulike varianter av disse klokkene virker å ha funnet veien til samlerkretser og er begge av senere dato enn de opprinnelige SAS-klokkene. Dette ses tydelig både på bruken av Universal Genèves «U»-logoer, samt at dette er varianter av Polerouter som bygger på nyere modeller enn basemodellen fra 1954. Mye tyder på at disse (dersom originale) er helt spesifikke spesialbestillinger, som derfor finnes i svært få eller kun ett eksemplar av hver.
Den første utgaven er en klokke som virker å være basert på Polerouter Super, men som i følge nåværende eier Yohanes A. Christian er uten et spesifikt referansenummer. Baklokket er merket med «18 karat Gold», mens selve kassen har merkinger som viser at den trolig er produsert i USA. Dette var en relativt vanlig praksis da importerte gullkasser ble pålagt høye avgifter. Nevnte merkinger gir grobunn for spekulasjon om at denne er bestilt spesielt for en høytstående ansatt i SAS med arbeidssted i USA.
Klokken er utstyrt med et caliber 1-69 med mikrorotor, som er forenelig med en produksjonsdato på siste halvdel av 1960-tallet.
Den andre klokken er også en utgave av Polerouter i helgull med referansenummer 169101/01 og serienummer 2375036. Også denne er av langt nyere dato enn de opprinnelige SAS-utgavene, og kommer med samme caliber 1-69 som gullutgaven ovenfor.
Skiven på denne har også en gravert SAS-logo, men skiller seg likevel ut med flere detaljer (herunder teksten SAS under graveringen).
Baksiden på kassen er inngravert med teksten: «T. H. NILERT March 1941 March 1961». Tore H. Nilert var leder for SAS i Nord-Amerika i nevnte periode og kan derfor ha vært en naturlig mottaker av et slikt jubileums-ur. Skeptikerne stusser imidlertid på at serienummeret på kassen indikerer en produksjonsdato noe senere, nemlig 1964-65 og originaliteten har ikke hittil vært mulig å verifisere.
Polarouter / Polerouter i Universal Genèves videre historie
Overrekkelsen av de nye armbåndsurene markerte samtidig starten på Universal Genèves mest suksessfulle kolleksjon noensinne. Polarouteren (som etter kort tid byttet navn til Polerouter) skulle bli en stor kommersiell suksess, med et utall ulike varianter i løpet av de neste tiårene. Disse naturlig nok uten SAS-logo, men med Universal Genèves egen logo i ulike varianter.
Allerede dagen etter flyvningen dukket den første reklamen for de helt nye Polarouter opp i amerikanske aviser og gjennom sin levetid ble knytningen til SAS (og de krevende flyvningene over Nordpolen) hyppig brukt i reklamemateriell fra selskapet. Over ser vi både en reklame med norsk tekst knyttet til Norges Urmakerforbund, samt en engelsk variant fra velkjente National Geographic.
Universal Genève SAS Polarouter er blant de aller første utgavene av modellen, men allerede i løpet av samme år hadde selskapet lansert en rekke varianter med ulike skivefarger og detaljer. Senere kom også utgaver med nye og mer effektive urverk, som cal. 215 med mikrorotor. Her havnet imidlertid Universal Genève i rettslig patenttvist med Büren Watch Co SA, som resulterte i kompenasjonsbetalinger til sistnevnte gjennom urverkets produksjonstid.
Gjennom sin levetid (som i første omgang varte frem til 1969) ble også Polerouter laget i en rekke ulike varianter, herunder Polerouter Jet, Polerouter de Luxe, Polerouter Super, Polerouter Genève, Polerouter Compact, Polerouter Day-Date Polerouter «NS», Polerouter III og Polerouter Sub. Polerouteren ga også inspirasjon til en flere modeller fra andre selskaper, med Tudors Oyster Prince «Tuxedo» ref. 7950 som et av eksemplene.
Etter at produksjonen opphørte i 1969 gjorde modellserien et lite comeback på slutten av 1980-tallet, men da som kvartsutgaver og uten at de kan sies å ha blitt noen større suksess.
For Universal Genève som selskap ble storheten gradvis visket ut – hånd i hånd med deres satsninger på kvartsur gjennom 1970- og 80-tallet. Selskapet ble i 1989 solgt til investeringsgruppen Stelux (basert i Hong Kong). Det resulterte i en slags relansering i 2001, uten at det brakte gammel storhet frem i lyset. Selskapets oppdaterte nettsider i 2019 ga entusiastene en grad av nytt håp, uten at det resulterte i noe konkret.
Rett før jul i 2023 kom imidlertid nyheten om at Partners Group, som også eier velkjente Breitling, hadde kjøpt opp den gamle storheten. I skrivende stund satses det store summer på å gjenoppbygge selskapet, herunder med en egen markering for Polerouterens historie med SAS.
I vintage-kretser har imidlertid Universal Genève lenge opplevd økende popularitet. Det har resultert i økende priser og ny anerkjennelse for selskapets gamle bragder. I 2019 ble blant annet en Polerouter tilhørende kampsportlegenden Bruce Lee solgt for 29.000 amerikanske dollar av auksjonshuset Phillips. For de fleste samlere av Universal Genève kan det likevel trygt hevdes at SAS Polarouter er en av de virkelige rosinene i pølsa.
Artikkelen ble først publisert 3. oktober 2020, men er senere oppdatert med ny informasjon. Siste oppdatering ble gjort 11. oktober 2024.
Kilder: Barnebys, Claremont Vintage (Andrew Willis), Dalarnas Auktion, Kaplans Auktioner, Omega Forums, Polerouter.de, SAS / Scandinavian Traveler, Sotheby’s, Wind Vintage
ANNONSE
