Bli med på visning av de aller nyeste modellene fra Panerai.
Som jeg skrev tidligere denne uken handler dette året om Submersible-serien for Panerai. I dag har vi fått se nærmere på et par av de totalt 12 nye referansene – som allerede har høstet både ris og ros på diverse fora.
Først ut var Submersible i 42 mm (PAM00683) – en reduksjon i størrelse jeg vet mange har ventet på – med sort keramisk bezel. For meg som er vant med 47mm ble dette for smått, men vil nok være rett i smørøyet for de som liker mindre klokker eller bare har petite håndledd. Kvaliteten og følelsen på hånden var som man kan forvente seg av Panerai – “spot on”. Uret er vanntett ned til 300 meter – i likhet med samtlige av de andre modellene nevnt i resten av denne artikkelen. Både denne og den noe mer blå versjonen nedenfor er priset til 9.500 sveitsiske franc.
Som et tilskudd til Panerai Submersible Chrono Guillaume Néry Edition har utgaven som hyller den rekordsettende fridykkeren nå også blitt lansert uten kronograf i 42 mm (PAM00959). For de som liker fargekombinasjonen, med blå bezel og grå teksturert (sandpapiraktig) skive, vil dette være et legitimt alternativ til eksempelvis PAM00683 nevnt ovenfor. Begge er forøvrig utstyrt med kaliber OP XXXIV, som har 72 timers gangreserve. Det automatiske urverket produsert av Richemont sentralt og er dermed ikke egenprodusert som de neste modellene nevnt nedenfor.
Nestemann ut: Submersible Marina Militare Carbotech 47mm (PAM00979). Dette er den ikke-limiterte broren til PAM00961 (som tilbyr kjøperne muligheten til å trene med den italienske marinen, og som er avbildet øverst i saken). Med hvit lume, i kontrast mot den sorte keramiske skiven og kassen, fremstår den noe mer subtil enn spesialutgaven i grønt. Likevel er dette et ur som en ikke kan unngå å legge merke til. På innsiden tikker P.9010 og prisen er 20.200 sveitsiske franc.
ANNONSE
Videre er enda en omdiskutert modell, PAM01616, også i full Carbotech og skive med neonblå lume. Det skal sies at blåfargen ser mindre flamboyant ut i virkeligheten enn på bilder, og festet rundt håndleddet er dette virkelig en “heftig” klokke – både størrelsesmessig og visuelt. Tung er den derimot ikke, selv i 47mm (uret kommer også i 42mm – PAM00960). Prisen er satt til 18.100 sveitsiske franc.
Mike Horn Edition har vi allerede dekket her. For deg som lurer på hvordan den fremstår i litt mer naturlige bilder legger vi det også nå. Den noe buede krystallen (som skaper mye refleksjoner) gjorde det svært vanskelig å få tatt representative bilder av skiven. Bildene satt til side er dette en Panerai som har et flott visuelt uttrykk live. Den bærer som andre 1950-referanser, men oppleves noe lettere enn klassikerne (f.eks. PAM00372). Den nye remen i resirkulert plast er også ekstremt behagelig på hånden. Denne remen vil forøvrig være mulig å kjøpe alene – i både blå og sort (jeg ble også lovet at den skulle komme i flere farger allerede i år).
Som en avsluttende tanke vil jeg gjerne adressere noe av turbulensen rundt årets nylanseringer. Selv om mange kanskje hadde forhåpninger om nyheter som spilte mer på Panerais DNA, tenker jeg at årets kolleksjon er en indikasjon på at merket er kapable til å se fremover som manufaktur – som andre også har prøvd å gjøre dette året (ja, vi ser på deg AP). At Submersible nå står utenfor Luminor-serien er et tegn på dette. En annen observasjon er at alle årets lanseringer er tydelige verktøyer. Det er ingen tydelige dressklokker denne gangen– slik som Due-serien fra foregående år. Uavhengig om du liker materialvalget eller ikke er dette en direkte link til Panerais DNA.
Samtidig har vi som forbrukere blitt bortskjemt med titalls nye referanser hvert bidige år. Om vi ett år – som nå – ser modeller vi ikke liker, betyr ikke dette at Panerai neglisjerer entusiastene. Instagram og sosiale medier har skapt et slags urealistisk “jag” etter det nyeste, hvor vi alltid ønsker å se noe vi ikke har sett før. Det er grenser for hvor lenge en produsent kan holde på slik uten å gå utenfor komfortsonen – både sin egen og kundenes. Om denne evige jakten resulterer i x antall referanser som bommer, så er ikke det et himmeltegn på merkets sikre undergang. I det store og det hele er moderne Panerai fortsatt en ung merkevare og de vil (forhåpentligvis) lære av sine feil. Derfor er det bra at entusiastene sier tydelig ifra om hva de misliker – og hva de digger.
ANNONSE
