Sylvain Pinauds imponerende debutklokke slår et slag for tradisjonell klokkeproduksjon.
Dukker ordet «håndlagd» opp i sammenheng med klokker, er det lurt å være litt ekstra på vakt. I verste fall kan begrepet gi feilaktige forventninger til hvordan moderne klokkeproduksjon egentlig foregår. På dagens klokkefabrikker utgjør manuelle maskiner en forsvinnende liten del av produksjonsprosessen, og «alt» av komponenter fremstilles fra råmaterialer via datastyrte maskiner. Det er derfor ikke håndlagd, men en høy grad av håndfinish som skiller kremen (som A. Lange & Söhne og Patek Philippe) fra resten.
Sylvain Pinaud er blant de få som fortsatt gjør det meste «på gamlemåten». Den franske urmakeren er langt på vei et ubeskrevet blad, men etablerte i 2017 sitt eget atelier i den lille sveitsiske landsbyen Sainte-Croix. Før den tid jobbet Pinaud med komplikasjoner hos Franck Müller, restaurering av antikke klokker hos Dominique Mouret, og senest med utvikling av prototyper ved Carl F. Bucherers manufaktur i Sainte-Croix (tidligere Téchniques Horlogères Appliquées, som i sin tid ble startet av Francois-Paul Journe). Selv om navnet ikke er allment kjent (i alle fall ikke ennå), er det altså en erfaren herre vi har med å gjøre.
Monopoussoir Chronograph markerer Sylvain Pinauds offisielle debut som «independent watchmaker». Foreløpig eksisterer klokken kun i ett unikt eksemplarer, som opprinnelig ble produsert for den 26. utgaven av «Un des Meilleurs Ouvriers de France». Det var tydeligvis verdt strevet, for Pinaud vant prisen for beste «Horloger restaurateur» i den prestisjetunge franske håndverkskonkurransen. For øvrig var anonymitet et kriterie for deltakelse, noe som forklarer hvorfor ingen logo er å finne på urskiven på dette eksemplaret.
Man trenger ikke å være en ekspert for å forstå at Sylvain Pinauds kronograf er noe utenom det vanlige. Skivesiden er delvis åpen, og er en usjenert fremvisning av mekanikken på innsiden. Kontrast og dybde er fremhevet ved hjelp av forskjellig finisjering og ulike overflatebehandlinger – et møte mellom gamle teknikker og en ny estetisk tilnærming. Selve bezelet hviler på glass, som lar både lys og nysgjerrige blikk kikke inn fra siden av kassen. Baksiden av kassen har på sin side kun en åpning som viser balansen, og er inspirert av gamle marinekronometere. I likhet med de fleste aktørene i samme kategori, tilbyr Pinaud også muligheten til å tilpasse det ytre etter kundens ønsker.
ANNONSE
Selve urverket er (såvidt) basert på et ETA 6497, hvor hjulene og gangen er det eneste som er beholdt. I det som i praksis er et nytt helintegrert kronograf-urverk, har Pinaud laget verkplaten, broer, opptrekksmekanisme og balansen. At innslaget av ETA i det hele tatt kommuniseres, kan vi nok bare attribuere Pinauds sympatiske karakter og åpne holdning. Monopusher-kronografen benytter en tradisjonell horisontal clutch og kolonnehjul, og er utrolig silkemyk i bruk.
Da jeg pratet med Pinaud under Baselworld i mars, delte han hvordan Monopoussoir Chronograph egentlig er et uttrykk for hans egen visjon som urmaker. Arbeidet er primært gjort for hånd, med kun et lite innslag av CNC. Det gir også konsekvenser for det estetiske, hvor enkle og funksjonelle former dominerer urverket på komponent-nivå. Her følger form funksjon.
For en som jevnlig kommuniserer med ymse aktører i klokkeindustrien, er det alltid forfriskende å møte idealister – urmakere som lager klokker fordi de virkelig brenner for det. I så måte er Sylvain Pinaud definitivt et navn å merke seg for fremtiden. Og skulle man være så heldig å få mulighet til å kikke nærmere på hans særegne kronograf, er det en sjanse man helt klart bør gripe.
- Modell: Sylvain Pinaud Chronograph Monopoussoir.
- Det ytre: Kasse av titan grad 5 (også tilgjengelig i gull) – 42 mm diameter, 12,5 mm tykkelse – vannresistent 30 meter – kalveskinnsrem.
- Det indre: Egenprodusert kronograf-kaliber – 45 timers gangreserve – 18.000 vph – timer, minutter, sekunder og kronograf (monopusher).
- Pris: Fra 78.000 sveitsiske franc.
ANNONSE
