Følger man litt med i sosiale medier, er det omtrent umulig å ikke ha fått med seg helgens nylansering(er) fra A. Lange & Söhne. For anledningen hadde merket invitert en rekke gamle og nye venner til bildeskjønne Firenze, med en særskilt stor vekt på online media. Jeg var heldig nok til å bli invitert (deler av reiseutgiftene ble dekket av Lange). Noe overraskende var imidlertid det betydelige innslaget av såkalte «influencers», som på godt norsk kan oversettes til «litt over gjennomsnittlig vakre unge menn, som bruker godt over gjennomsnittlig tid foran speilet, og godt over gjennomsnittlig kroner på klær». Det er en PR/markedsføringsretning jeg personlig ikke helt forstår – men forhåpentligvis vet Lange bedre enn meg.
Uansett, la oss heller ta for oss litt viktigere saker. På lørdag avduket A. Lange & Söhne den nye 1815 Rattrapante Perpetual Calendar Handwerkskunst, som totalt sett er en av de heftigste modellene fra merket til nå. Etternavnet «Handwerkskunst» har tidligere dukket opp i 5 andre limited editions fra merket, og signaliserer at det er snakk om et ekstraordinært fokus på håndverksarbeid. Tatt den allerede imponerende finisjen på «standard-Lange» i betraktning, skjønner man kjapt at det dreier seg om noe helt spesielt.
Helt konkret har Lange tatt utgangspunkt i 1815 Rattrapante Perpetual Calendar, som i sin tid ble introdusert under SIHH 2013. Med et vakkert klassisk ytre, og en kombinasjon av dobbelkronograf («rattrapante») og evighetskalender, tok klokken urverdenen med storm. Du vet, en sånn kronograf med en ekstra sekundvisere for måling av deltider, og en kalender som tar høyde for både 30 og 31-dagers måneder, samt februar og skuddår. Ikke bare vant den «Grand Complications»-kategorien under Grand Prix d’Horlogerie de Genève samme år, men vant også publikumsprisen. Det må sies å være en høyst interessant basis for en ny handwerkskunst-modell.
ANNONSE
Det er spesielt innslag av to håndverk, som er spesielt tydelig i 1815 Rattrapante Perpetual Calendar Handwerkskunst. Det dreier seg om emaljering og gravering, som er godt synlig både på urets front og bakside. Urskiven i hvitt gull er først gravert med et stjernemønster i ulike høyder, som deretter er gitt et solid innslag av blå emalje. Resultatet er en dyp blå stjernehimmel, som omgir månen i månefaseindikator. Selv om skiven virker uanstrengt «enkel», består den faktisk av hele 6 deler.
Nettopp månen er et gjennomgangstema i det nye mesterverket. Vender man uret rundt, blir man møtt av et noe uvanlig syn – i alle fall i en Lange. Den 41,9 mm store hassen i hvitt gull, er nemlig ustyrt med et hengslet baklokk (såkalt «half-hunter» kasse). Riktignok gir det klokken litt ekstra tykkelse, men det gis også rom for ytterligere håndverkskunst. Baklokket er dermed gravert med månegudinnen Luna, omgitt av en himmel av blå emalje. Jeg mistenker at enkelte vil synes det er et nesten overdrevet fokus på urets ytre, men det er viktig å forstå denne modellene for det den er – en fremvisning av det ypperste innen håndverkskunst.
Heller ikke det i utgangspunktet vakre urverket, et Lange kaliber L101.1, har fått ligge urørt. Her har Lange sine gravører utsmykket klobene med både stjernemønster, samt det karaktertistiske prikkete mønsteret («tremblage») vi kjenner fra tidligere Handwerkskunst-modeller. Rent estetisk er verket noe av det vakreste jeg har sett i en serieprodusert klokke. Spesifikasjonsmessig består kaliber L101.1 av 631 komponenter (inkludert to kolonnehjul), har en frekvens på 21.600 vph, og en gangreserve på 42 timer.
Lange har aldri påstått å produsere ur for massene, men for 1815 Rattrapante Perpetual Calendar Handwerkskunst er nok dette spesielt sant. Ikke bare blir den produsert i kun 20 eksemplarer, men den veiledende prisen er også satt til heftige 290.000 euro. Men som vi alle vet, Love is fleeting. Lange is forever.
ANNONSE
