Odysseus er som god vin. Den trenger kanskje litt tid, men deretter blir den bare bedre og bedre.
Da A. Lange & Söhne dro sløret av sin aller første luksussportsmodell tilbake i 2019 var responsen ikke unison applaus, men snarere preget av skråblikk og skepsis. Odysseus markerte nemlig en helt ny retning fra det tyske manufakturet, som brøt litt med noen av grunnpilarene vi hadde lært oss å kjenne og elske.
Én ting var at klokken var første produksjonsmodell i stål, en annen var modellens design – som på tross enkelte signaturelementer fremstod som en «aquired taste». Spesielt det brede lenkefestet var det største diskusjonstemaet. «Nok en Genta-kopi» var det imidlertid vanskelig å hevde.
Etter det som var en litt lunken mottakelse, har imidlertid etterspørselen etter Odysseus blitt sammenlignbar med luksussportsklokkene fra andre toppmerker. I den grad at man uten en solid kjøpshistorikk ved en av merkets egne butikker, står uten mulighet til å kunne få kjøpt en over disk.
Bare hype lurer du? Vel, etter å ha båret en Odysseus på armen i to uker tør jeg hevde at etterspørselen på mange måter er forståelig.
ANNONSE
Nytt materiale og fri for lenke
Året etter lanseringen av den blåskivede stålmodellen kom første utvidelse av den ferske familien, da utgaven med grå skive og kasse i hvitt gull ble presentert. Her var lenken imidlertid helt borte som alternativ, selv om det karakteristiske endeleddet videreførte mye av originalens visuelle punch.
En brun lærrem eller en sort gummirem utgjør de to valgmulighetene, hvor sistnevntes mønster imiterer lenken til en viss grad. Begge blir som standard levert med en vanlig spenne i hvitt gull, mens den meget gode foldespennen vi kjenner fra stålmodellen er – på tross av tidligere meldinger – ikke mulig å skaffe til disse remmene. Det er rett og slett svært beklagelig.
Også den manglende muligheten for lenke er et stort ankepunkt. Vel vitende om at den ville kostet en solid slump penger, mener jeg fortsatt den burde eksistert som et tilvalg også til denne varianten – og kunne sammen med de to remmene utgjort en meget god trio for ulike bruksområder.
Å bytte mellom aktuelle remmer er på sin side relativt enkelt og gjøres ved å trykke inn den lille knappen på baksiden av det uortodokse remfestet – og samtidig trykke baretten uten fra en av sidene. Like strømlinjeformet som løsningen til f.eks. Vacheron Constantin Overseas er det ikke, men med et enkelt remverktøy er jobben gjort på få sekunder.
Tilbake til urkassen er denne identisk med stålmodellen, med unntak av den økte vekten og den endrede glansen man får av det hvite gullet. Det betyr blant annet at de to trykknappene for å justere ukedag og dato fortsatt er integrert i kassesiden på en utsøkt og nesten usynlig måte. En børstet finish går igjen, men brytes opp av flere polerte detaljer og skråvinkler, samt av den polerte bezelen.
A. Lange & Söhne er kjent for å lage alt av urverkskomponenter under eget tak i Glashütte, men lener seg på knippe nøye utvalgte underleverandører for blant annet kasser og skiver. Merkingen på baksiden avslører at det er relativt hyppig brukte SUG (Sächsische Uhrentechnologie GmbH) som har stått for produksjon av urkassen til Odysseus i hvitt gull. De har gjort en strålende jobb, med gjennomgående sylskarpe detaljer.
Til sine klokker i hvitt gull bruker også Lange en høy andel palladium (rundt 15 prosent), fremfor rhodium for å få den hvite fargen. Det er en betydelig dyrere løsning enn bransjestandarden, men skal sikre gullets glans og farge på en svært god måte. Det gjelder også på Odysseus, og her finner du ingen spor av gulskinn i metallet.
Lett endret skive
Utover den åpenbare endringen av farge, gjorde Lange også små endringer på tallskivens design. Sammenlignet med stålmodellen ble senter av skiven endret til en silkematt finish, mens ytre ring fikk et rillet, nesten solstrålemønstret design. Ulike tallskiver for Odysseus-modellene virker for øvrig å være en definert trend, ettersom årets utgave i titan også gjennomgikk små forandringer.
I lanseringsartikkelen skrev jeg at førsteinntrykket var at den blå skiven til stålmodellen appellerte mer til egen smak. Det inntrykket er det samme etter en uke på hånden, men den grå er virkelig ingen dårlig innbytter. Dybden og finishen i skivens ulike deler og i det hvite gullet som markerer timer og deler inn dag og dato, er alle utsøkte. Det samme gjelder printingen, som er sylskarp. Også valget om å beholde bakgrunnsfargen på ukedag og dato lik som hovedskiven er et trekk som funker.
Hvitt gull, grått og hvitt gir hele klokken et ganske monokromatisk utseende, som toner det hele litt ned og mot det pyntede. Det kler klokken godt. Et ørlite snev av rødt på minuttmarkeringen «60» gir dog et passende hint av sportslighet.
Balansebro og 4 Hz
Lanseringen av Odysseus markerte første gang det tyske manufakturet brukte en tradisjonell balansebro (2 festepunkter), fremfor deres gjenkjennelige balanseklobe. I tillegg tikker urverket, som lyder navnet L155.1 Datomatic, avgårde med en litt høyere frekvens enn vi vanligvis finner fra Lange, nemlig 4 Hz. Begge deler er i tråd med klokkens mer sporty karakter, sammenlignet med øvrig kolleksjon.
Et tydelig signal fra tyskerne var også at urverket skulle holde vante standard og finish som man forventer fra en A. Lange & Söhne. Det betyr at den flotte håndgraveringen fortsatt er å finne – men nå på balansebroen – mens detaljer som perlage, blånerte skruer, Glashütte striping og anglage alle er tilstede.
Selvtrekkende urverk er ikke lengre noen sjeldenhet hos Lange, og føles helt naturlig i en luksussportsklokke. Det betyr en rotor i ARCAP, med en ytterkant i ren platina for økt vekt og dermed opptrekkskraft. Denne er pen, men ikke overdådig dekorert, med teksten «Datomatic» som et sentralt element. Jeg hadde kanskje likt å se enda litt mer pynt her, men det blir smak og behag.
Urverket er kanskje ikke like spennende som kronografene fra samme selskap, men oppleves særdeles passende til denne klokken. Det skjer nok til at man kan sitte og nyte baksiden, som seg hør og bør på en klokke til denne prisen – og fra en produsent hvis styrke ligger i nettopp finish og produksjon av mekanikken. Legg i den sammenheng merke til at reguleringen foretas ved hjelp av ørsmå vekter på balansehjulet, fremfor justering av en rykkerlås (en såkalt «freesprung balance»).
På hånden
For å starte med følelsen på hånden; Med en kasse i edelt metall får Odysseus i hvitt gull en vekt som gir en merkbar og positiv tilstedeværelse på håndleddet. På sett og vis kan følelsen på hånden sammenlignes med Rolex Daytona i samme materiale, men Odysseus er et hakk opp i både vekt og størrelse.
Gummiremmen er også til dels sammenlignbar med nevnte Rolex Daytona og deres OysterFlex, ettersom man har laget tydelige spor på undersiden som bidrar til å skape luftlommer – og motvirke at den føles klam. Det fungerer ganske bra, men OysterFlex ligger etter min mening et lite hakk over. Mangelen på foldespenne (og lenke som helhet) er likevel et nevnt og ganske stort ankepunkt, selv om den normale spennen fungerer bra. I denne pris- og kvalitetsklassen forventer vi liksom at alt er perfekt, og på det punktet skuffer Lange litt.
Bruk av klokken til både hverdags og fest oppleves uproblematisk, med meget god lesbarhet i de fleste situasjoner. Det er selvsagt ikke sammenlignbart med en typisk toolwatch, men store visere og akseptabel lume fungerer bra også i dårlig belysning. 120 meters vanntetthet – kombinert med gummirem – gjør at du også kan bruke denne på mer aktive dager, selv om den kanskje fungerer aller best utenfor bassenget.
Nevnes må også trykknappene i kassen. De få gangene du må endre dato eller dag er nemlig betjeningen av knappene en fryd for fingrene. Disse er faktisk laget for å gi litt ulik trykkmotstand, og det fungerer strålende.
Om man dreier over til det visuelle, spiller klokken virkelig opp til dans. I dårlig lys er den imponerende, men i godt lys livner klokken opp i en herlig symfoni av fasetter, dybde og detaljrikdom.
Her blir det åpenbart at klokken kommer fra en prestisjeprodusent og ikke kan sammenlignes med det mange av oss forbinder med en tradisjonell sportsklokke. Her kan jeg gjenta Jon Henriks tanker rundt stålmodellen, som er helt i tråd med egne erfaringer; Dette er en klokke som ikke avslører alt ved første øyekast, men utfordrer brukeren til å gradvis oppdage de små og gjennomførte detaljene.
Avsluttende tanker
Odysseus er ikke en klokke for alle – selv ikke blant de som holder A. Lange & Söhne nært sitt bryst. Designet utfordret da det kom, og selv om det virker å ha modnet godt innenfor entusiastmiljet, er det fortsatt sprikende meninger om den brede lenken og lenkefestet. Utover det er det svært lite å utsette på hvordan Lange har løst oppgaven, utover mangelen på lenke og foldespenne – så får hver enkelt avgjøre om designet appellerer.
For egen del har modellen gradvis vokst på meg – og enda mer etter to uker på armen. Det er en virkelig attraktiv luksussportsklokke, som beholder mange av de viktige særtrekkene fra Lange. Klokken oser av klasse og kunne lett blitt en følgesvenn når man ønsker noe som virkelig blander sportslighet og høy horologisk klasse.
Tanken om lenke klarer jeg likevel ikke helt å slippe, så kanskje hadde eget valg falt på stålmodellen om jeg fant meg i en situasjon hvor valget var reelt. Kanskje hadde jeg da savnet muligheten for lær- og gummirem, men Odysseus bringer så mye til bordet at jeg hadde levd svært godt med den som følgesvenn – uansett om det var utgaven i stål, hvitt gull eller titan.
Fakta og pris
Modell: A. Lange & Söhne Odysseus
Dimensjoner: 40,5 x 11,1 millimeter
Materiale: Hvitt gull
Vannresistens: 12 bar (120 meter)
Urverk: Lange L155.1 Datomatic
Type: Mekanisk, selvopptrekkende
Funksjoner: Timer, minutter, sekunder, dato, ukedag
Frekvens: 28.800 vph (4 Hz)
Gangreserve: 50 timer
Rem: Integrert gummirem eller lærrem
Veiledende pris: 44.550 EUR
ANNONSE
