Den bøllete jubileumsmodellen fra Grand Seiko sikter høyt, men treffer ikke blink.
Titter man utenfor de sveitsiske landegrenser har det tradisjonelt vært et ekstremt dårlig utvalg av produsenter av kvalitetsklokker å finne. De mest åpenbare unntakene har vært Tyskland og Japan, hvor sistnevnte har en lang og stolt tradisjon innen urmakeri og fokus på presisjon.
Under årets Watches and Wonders dro flaggskipet Grand Seiko frem en ny tolkning av merkets Spring Drive-kronograf, i form av en «20th Anniversary Limited Edition» med tilnavnet SBGC275. En klokke som forsøker å fange det sporty og moderne, men som mest av alt blir en oppsummering av ting som er galt med Grand Seiko i 2024.
«Shinshu sunrise»
Som stort sett alt fra Seiko og Grand Seiko er også SBGC275 inspirert av naturen. For anledningen er det soloppgangen over fjellene i Hataka-kjeden i regionen Shinshu (hvor alle Spring Drive-urverkene til selskapet produseres) som danner det inspiratoriske bakteppet. Det gir oss en ganske knall tallskive som veksler fra oransje til dyp rød, og hvor en ny prosess kalt «Optical Multilayer Coating» benyttes for å skape dybde og liv. Klokken i seg selv er imidlertid ikke ny, så denne jubileumsutgaven er sånn sett bare en linjeutvidelse av en modell vi kjenner fra tidligere.
Isolert sett er tallskiven både imponerende og vakker i sin utførelse. Det er heller ikke uforventet, siden Grand Seiko har for vane å beherske tallskiver bedre enn de fleste andre. I kombinasjon med den sterke fargen og et lite vell av underskiver, logoer, indikatorer og indekser er det likevel lite som minner om eleganse. Mest av alt blir resultatet rotete, pompøst og med et aldri så lite snev av leketøy.
ANNONSE
Nevnte indekser er, i likhet med både visere, kasse og designet for øvrig, inspirert av selskapets favorittdyr – løven. Det gir definitivt et maskulint og sterkt ytre, som virkelig gjør seg til kjenne i den angulære og kantede kassen. Hvorvidt det faller i smak er helt opp til hver enkelt, men for eget vedkommende sendes tankene raskt mot de mindre vellykkede og klumpete variantene av Seiko Astron. Det skyldes kanskje ikke bare urkassen, men også det faktum at klokkens visninger av gangreserve, GMT, kronograf og dato også minner litt om kvartsklokker uten magemål for antall funksjoner i en og samme pakke.
På hånden
Med et ytre i titan holdes vekten lav. Det er et fornuftig valg, for med en diameter på 44,5 og en høyde på smårøffe 16,8 millimeter er ikke dette noe som helt uhindret sklir under skjorteermet. Den lave vekten motarbeider også følelsen av at klokken er topptung, til en viss grad, selv om den visuelt fremstår som nettopp det.
Det virkelige ankepunktet er imidlertid lenken, som ikke kan omtales som noe annet enn skammelig. Også denne er i titan, som på sett og vis gjør at den fremstår enda litt mer slarkete enn en stålekvivalent ville gjort, uten at det kan brukes som en fullgod unnskyldning. Her er det også forskjell på opplevd og faktisk kvalitet, for trolig vil ikke lenken verken ryke eller ødelegges spesielt lett. Men den opplevde kvaliteten, ikke minst i selve foldespennen, kan ikke sies å være annet enn direkte flau. Det på tross av at tilbakemeldingene fra entusiastene – over mange år – har vært entydige, men uten at selskapet virker å ta det til etterretning.
Vender man oppmerksomheten til finisj er det imidlertid lite å utsette. Eksemplaret som var tilgjengelig for prøving har akkurat så flott polering og børsting av kassen som man har lært seg å forvente. Stadig flere røster har likevel rapportert om dalende kvalitetskontroll fra et raskt ekspanderende Grand Seiko, som gjør at en ekstra sjekk med lupen kan være smart.
Spring Drive
Gjennom safirglasset i baklokket har man innsyn til urverket 9R96. Det er en variant av mer kjente 9R86, men som opplyses å være justert for enda bedre nøyaktighet. Det oppnås ved å velge kun de aller beste eksemplarene av quartz-krystallene i oscillatoren.
Tradisjonelt har Spring Drive-urverkene uansett bydd på ekstrem presisjon, og noe annet er neppe å forvente denne gangen heller. Selskapet selv oppgir et avvik på inntil +/- 10 sekunder per måned (+/- 0,5 sek per dag), men har historisk vært kjent for å være konservative i egne anslag.
9R96 er også estetisk pent, med den moderne vakre finisjen som Grand Seiko har omfavnet de seneste årene. Heldigvis har man denne gangen droppet løvelogoen i glasset, slik at innsynet til mekanikken er uhindret. Her er løvelogoen heller gjengitt som en gullmedaljong på rotoren, som pynter opp på en god måte.
Rent mekanisk er også urverket relativt imponerende, da det byr på nevnte komplikasjoner inkludert kronograf. Oppgitt gangreserve er 72 timer, selv med kronografen i bruk.
Avsluttende tanker
SBGC275 er definitivt ikke klokken for meg, uten at det er noen fasit for alle andre. En ting er et design som virkelig ikke treffer personlig smak, men noe ganske annet er en totalpakke som bommer fundamentalt med pris. For når merkelappen viser 154.600 kroner har du for lengst mistet entusiastoppfatningen om høy kvalitet til fornuftig pris (hvor de nye White Birch med manuelt opptrekk er et enda mer absurd eksempel). Det tror jeg mange, selv om de elsker designet, vil kunne stille seg bak.
Utover lenken er det også vanskelig å ta Grand Seiko på kvaliteten i arbeidet. Her leverer de jevnt over meget høy klasse på alle parametre. Enkelte vil også finne denne klokken langt mer spennende enn generiske sveitsere uten særpreg, som denne til gjengjeld har masse av. For uansett om man liker klokken eller ei er det vanskelig å argumentere for at den er kjedelig og intetsigende.
Fokuserer man tilbake på pris er nok det også en gjennomtenkt strategi, for Grand Seiko legger ikke skjul på at de nå ønsker å spille ball med de virkelig store og ikke være den utfordreren de en gang var. Etter min mening må de ta seg kraftig sammen om de skal lykkes med det, for på årets Watches and Wonders stod de – etter min mening – igjen som en skygge av seg selv, helt uten oppmerksomheten på kvaliteten i produktene som mange av de isolert sett fortjener.
ANNONSE
