Tudor har laget en av de beste klokkene i klassen. Men det er en liten hake.
Det er neppe noen hemmelighet at undertegnede ikke tilhører den stadig voksende Rolex-menigheten. Men selv om jeg ikke får stjerner i øynene av «kronen på tronen», finnes det definitivt modeller jeg gjerne skulle hatt i boksen.
I mine øyne er gamle Explorer II ref. 1655 en av de mest attraktive. En vaskeete verktøyklokke designet for speleologer og grotteutforskere, og produsert fra 1971 til 1985. Samlere kjenner den også som «Freccione», som er det italienske ordet for «pil». Kallenavnet refererer til den karakteristiske orange GMT-viseren.
Et lite sidenotis: Tilhører du gruppen som også kjenner klokken som «Steve McQueen»? Til tross for at navnet klinger godt har det vist seg å være skapt fra intet – i følge enkelte av utspekulerte italienske annenhåndsforhandlere som ville tilføre Explorer II litt ekstra glamour. For den kjente skuespilleren har aldri blitt bekreftet å ha eid eller brukt en ref. 1655.
På skuldrene til en kjempe
Offisielt er det ingen konkrete bånd mellom gamle «Freccione» og årets nye Tudor Black Bay Pro, som ble lansert under Watches & Wonders Geneva i våres. Likevel er det hevet over enhver tvil at Tudor har hentet inspirasjon fra morselskapet Rolex.
ANNONSE
Bezelen er nær en blåkopi av ref. 1655, mens trekk på kassen, lenken, tallskiven, viserne og fargepaletten har tydelige referanser til den historiske modellen. Selv om Black Bay Pro ikke er en nøyaktig kopi, har Tudor fanget uttrykket til den over 50 år gamle klokken fra Rolex.
Går vi mer i dybden måler kassen av rustfritt stål 39 mm i diameter. Formen ligger tett på den populære Black Bay Fifty-Eight, men et større urverk med GMT-funksjon har resultert i en økt tykkelse på 14,6 mm (mer om urverket senere). Fra remfeste til remfeste måler imidlertid kassen 47 mm. Dette er identisk med Black Bay Fifty-Eight, og til sammenligning 3 mm kortere enn den 41 mm store Black Bay GMT.
Finishen på kassen er en velkjent miks av polerte og børstede flater og kanter, hvor den opplevde kvaliteten er blant den høyeste i prisklassen. Glasset har kraftig bue som bygger godt forbi bezelen, men er uten forstørrelsesglass over datovinduet slik vi kjenner fra Rolex. Fasongen minner om fortidens akrylglass, men det dreier seg om moderne ripesikker safir.
I liket med inspirasjonskilden er Black Bay Pro ingen profesjonell dykkerklokke, men vannresistensen på 200 meter er det lite å utsette på. Til sammenligning er nyeste Rolex Explorer II oppgitt å være vanntett til «bare» 100 meter.
Retro til folket
Tallskiven har en en matt svart overflate, brutt opp av tekst, minuttskala og markører i matt lys offwhite. Markørene er laget av et slags luminiserende keramisk komposittmateriale, og gir skiven et velkomment innslag av tredimensjonalitet. Viserne er tydelig inspirert av Explorer II ref. 1655, men spisse tupper, sirkler og piler er erstattet med Tudors karakteristiske «Snowflake».
GMT-viseren er utført i en mørkegul farge som under enkelte lysforhold grenser mot en slags solbleket orange. De resterende tre viserne har samme kremaktige fargetone som elementene på tallskiven. Enkelte ville nok helst sett kritthvitt fremfor «fauxtina», men rent estetisk er det ingen tvil om at den noe varmere paletten fungerer.
Også lenken har en smak av vintage, noe som strengt tatt er en rød tråd gjennom hele den eksisterende Black Bay-kolleksjonen. Nagle-designet er både elsket og hatet, men den nesten nye låsen er det enklere å finne en enighet om.
Tudors «T-fit» er ganske enkelt en av de mest elegante løsningene for mikrojustering på markedet. Ved å dra lenken ned i nær 90 graders vinkel fra spennen, kan man justere lenken med opptil 8 mm i hele 5 posisjoner. Låsen debuterte på Black Bay Fifty-Eight Bronze, og er også å finne på årets nye Ranger og Pelagos 39.
Alternativt kan Black Bay Pro leveres på Tudors «hybrid-rem» (lær og gummi), eller merkets velkjente natorem-aktige tekstilrem av fransk herkomst. Som vanlig er det anbefalt å gå for lenke, da prisen for å ombestemme seg senere er betydelig høyere enn forskjellen mellom lenke og rem ved kjøp av en komplett ny klokke.
Helt konkret er veiledende pris for Black Bay Pro satt til 38.550 kroner på lenke, mens de to variantene på rem tikker inn på 35.550 kroner.
In-house nok
Urverket i den nye Black Bay Pro lyder navnet MT5652, og ble introdusert med Black Bay GMT i 2018. Tudor omtaler det selv som et manufakturverk, men merkets navn står ikke på skiltet utenfor fabrikken.
I likhet med øvrige «in-house» urverk fra Tudor, lages MT5652 av Kenissi Manufacture i Le Locle. Fabrikken ble etablert av Tudor i 2016, og eies 80 prosent av Tudor og 20 prosent av Chanel. I tillegg til å være hovedleverandør for Tudor, tilbyr Kenissi også varianter av de samme urverkene til merker som Breitling, Fortis og Norqain.
Teknisk sett er MT5652 et moderne selvtrekkende urverk med balansebro, balansehjul med mikrojustering og balansefjær av silisium. Frekvensen er på 28.800 halvsvingninger per time (4 Hz), og gangreserven er oppgitt til 70 timer. Finishen er slik man forventer – ryddig, industriell og skjult bak et heldekkende baklokk.
Timeviseren kan justeres frem og tilbake i hoppende intervaller på én time, hvor datoen også følger etter. Tidsjustering skjer med kronen i ytterste posisjon, hvor også sekundviseren stopper. Det er altså snakk om en «ekte» GMT-funksjon, hvor timeviseren enkelt kan justeres til lokaltid ved landing i en ny tidssone. Samtidig opererer GMT-viseren på en 24-timers skala, og holder kontrollen på tiden der hjemme.
Urverket er COSC-sertifisert, men har også gjennomgått Tudors omfattende egenkontroll. Testen dikterer et gjennomsnittlig daglig avvik innenfor -2/+4 sekunder, som er strengere enn -4/+6 som kreves av COSC.
Til tross for at Tudor aldri har kommet med en offentlig kommentar, er det et veldokumentert faktum at MT5652 var rammet av en barnesykdom knyttet til dato-mekanismen. De fleste av rapportene stammer imidlertid fra årene rett etter lanseringen i 2018, og mye tyder på at Tudor har rettet opp i problemet.
Sitter som støpt
Black Bay Pro har en høyde på 14,6 mm, som delvis kan forklares av tykkelsen på urverket. For mens kaliber MT5402 i den slankere Black Bay Fifty-Eight måler 4,99 mm i høyden, er det tilsvarende målet for MT5652 på 6,5 mm.
I praksis oppleves ikke Black Bay Pro som påfallende tykk, og proporsjonene fremstår som balanserte. Samtidig er det ingen tvil om at klokken bygger merkbart høyere enn den nokså slanke Rolex Explorer II ref. 1655.
På håndleddet mitt, som er nokså gjennomsnittlig både i størrelse og form, er det ingenting å utsette på bærekomforten. Her finnes ingen skarpe kanter som gnager, lenkeledd som klyper, eller en balanse som er helt off. Lukker jeg øynene kunne det like godt vært den nettere Black Bay Fifty-Eight – riktignok uten at jeg har hatt mulighet til å teste klokkene side om side.
Som alltid er mitt tips å ikke se seg blind på et tall på papiret, men å teste klokken på håndleddet før man avgir sin endelige dom.
Den lille haken
Da jeg for første gang la blikket på Black Bay Pro, bak tykt glass på Tudors massive stand på Watches & Wonders Geneva, var en av mine første tanker «homage». En klokke som merker som Steinhart (uten videre sammenligning) ville fått massevis av pepper for.
Joda, den populære søskenmodellen Black Bay Fifty-Eight ligner mer enn bare litt gammelt spikerstål fra Rolex. Og det er utvilsomt noe Daytona-aktig over den seneste generasjonen Black Bay Chrono.
Samtidig trenger man ikke dykke så dypt i de historiske arkivene til Tudor for å finne lignende modeller fra tiden da Tudor og Rolex delte mer enn bare eierforhold. Et alibi som nok kan godtas av de fleste.
Black Bay GMT er i så måte et mer relevant eksempel. For på samme måte som at det aldri tidligere har eksistert en gammel Tudor-versjon av «Freccione» (slik det har av både Submariner og Daytona), har det heller aldri eksistert en vintage «Pepsi» med Tudor-logo på skiven.
Med tastaturet stilt inn på aller strengeste (og kanskje mest snobbete) oppsett, er både Black Bay GMT og Black Bay Pro modeller hvor eksistensberettigelsen hviler mye på klokkekjøpere som ufrivillig (eller mer frivillig) ikke har en Rolex GMT-Master eller «Freccione» innen rekkevidde.
Dette må ikke misforstås som at bare rådyre klokker har livets rett, men en misnøye mot kompromisser som bunner ut i budsjett, kroner og øre. Selvsagt kan man leve lykkelig med en Sinn U50 til en brøkdel av prisen for en Submariner, men det vesentlige er at den tyske verktøyklokken er proppfull av egenart og karakter. Den er ingen kopi eller nest beste av det man egentlig vil ha – som er litt bedre, litt vakrere, og mye dyrere.
For meg er Black Bay Pro en påminnelse om klokken jeg lyster etter. En strøken Explorer II ref. 1655 med skarpe kanter. Selv om Tudors nykommer er en fristelse, er den ikke min løsning for langvarig personlig klokkeglede.
Samtidig kan virkeligheten være mer nyansert enn det en bedrevitende klokkeskribent kan mene. Til tross for at mange tilsynelatende liker å gå i flokk, kan klokkeinteresserte ha svært ulike mål, midler, ønsker og begjær. For andre kan min store hake være en nokså liten en.
Når alt er sagt la det derfor ikke være noe tvil – Tudor Black Bay Pro er en fenomenalt bra klokke, som på de fleste objektive kriterier fremstår som noe av det absolutt beste i prisklassen.
ANNONSE
