…nei dessverre - og dette er en antikk bue av barlind med streng av sener, fra telemark
Hva leser dere om dagen?
- Trådstarter Anders
- Opprettet
Phenix
Støttemedlem
Straks halvveis gjennom denne, skremmende lesning, men veldig bra og underholdende: https://www.amazon.com/This-They-Tell-World-Ends/dp/1635576059
SantaMonica
Støttemedlem
"Bursdagsfesten" (2020) av Laurent Mauvignier
Norsk oversettelse: Bonnier Forlag (2024)
Fransk litteratur er en solid kilde til gode leseopplevelser, noen velkjente som Michel Houellebecq, andre mer uventede oppdagelser. Jeg hadde gleden av å bli overrasket av Constance Debrés glimrende roman "Love me tender", som jeg ikke kjente til før den dukket opp fra Bonnier forlag. En lignende glede opplevde jeg med Laurent Mauvigniers "Bursdagsfesten". Til tross for hans debut i 1999, er dette den første av hans bøker som er oversatt til norsk.
Min fascinasjon for franske forfattere ble bare sterkere da jeg dykket inn i denne omfangsrike romanen på 591 sider. Starten var saktegående, med et oversiktlig persongalleri og et språk som sendte tanker til de ovennevnte forfatterne. Det tok noen kapitler før jeg virkelig ble engasjert, noe som nok skyldes Mauvigniers grundige tilnærming til karakterutviklingen. Han skifter elegant mellom ulike perspektiver og utforsker dyptgående følelsesregistrene til hver karakter.
Romanen tar oss med til en familie og naboen deres på den franske landsbygda, hvor vi blir godt kjent med deres sorger og gleder. Bonden Patrice møter emosjonelle utfordringer i forholdet til sin kone, Marion, og legger store planer for hennes 40-årsdag. Festen, planlagt ned til minste detalj, går selvfølgelig ikke som forventet. Sammen med uventede gjester avsløres skjulte fortider. Dypt begravde hemmeligheter begynner å komme for en dag med dramatiske konsekvenser som endrer livet på gården for alltid.
Jeg leser en bred variasjon av litteratur, men sjelden har jeg blitt så grepet som av denne boken. Mauvigniers bruk av karakterenes synsvinkler gir en imponerende innsikt i menneskelige reaksjonsmønstre, med en dyptfølt skildring av både ytre og indre følelser. Ikke minst er barneperspektivet både troverdig og rørende. Historien styrkes av enkelte uløste mysterier, som skaper en følelse av uro og spenning gjennom hele fortellingen.
Mot bokens avslutning måtte jeg ta flere lesepauser for å få puste ut, noe som skjedde stadig oftere. Mauvignier unngår spekulativ vold; i stedet serverer han en rå og kald virkelighetsskildring som gjør inntrykk. Dette er realisme på sitt mest autentiske.
Det er ikke mye som trekker ned i boken. Uten å røpe for mye av handlingen, stilte jeg meg riktig nok noen logiske spørsmål et par, tre steder underveis, som for eksempel har de ikke sentrale nødnummer i Frankrike? Det kan vel så gjerne være resultat av glimrende oppbygde spenningstopper, hvor man setter seg grundig inn i synsvinkelen og lever seg autentisk inn i historien.
Kort fortalt er "Bursdagsfesten" en av de beste bøkene jeg har lest og jeg anbefaler den på det sterkeste.
Norsk oversettelse: Bonnier Forlag (2024)
Fransk litteratur er en solid kilde til gode leseopplevelser, noen velkjente som Michel Houellebecq, andre mer uventede oppdagelser. Jeg hadde gleden av å bli overrasket av Constance Debrés glimrende roman "Love me tender", som jeg ikke kjente til før den dukket opp fra Bonnier forlag. En lignende glede opplevde jeg med Laurent Mauvigniers "Bursdagsfesten". Til tross for hans debut i 1999, er dette den første av hans bøker som er oversatt til norsk.
Min fascinasjon for franske forfattere ble bare sterkere da jeg dykket inn i denne omfangsrike romanen på 591 sider. Starten var saktegående, med et oversiktlig persongalleri og et språk som sendte tanker til de ovennevnte forfatterne. Det tok noen kapitler før jeg virkelig ble engasjert, noe som nok skyldes Mauvigniers grundige tilnærming til karakterutviklingen. Han skifter elegant mellom ulike perspektiver og utforsker dyptgående følelsesregistrene til hver karakter.
Romanen tar oss med til en familie og naboen deres på den franske landsbygda, hvor vi blir godt kjent med deres sorger og gleder. Bonden Patrice møter emosjonelle utfordringer i forholdet til sin kone, Marion, og legger store planer for hennes 40-årsdag. Festen, planlagt ned til minste detalj, går selvfølgelig ikke som forventet. Sammen med uventede gjester avsløres skjulte fortider. Dypt begravde hemmeligheter begynner å komme for en dag med dramatiske konsekvenser som endrer livet på gården for alltid.
Jeg leser en bred variasjon av litteratur, men sjelden har jeg blitt så grepet som av denne boken. Mauvigniers bruk av karakterenes synsvinkler gir en imponerende innsikt i menneskelige reaksjonsmønstre, med en dyptfølt skildring av både ytre og indre følelser. Ikke minst er barneperspektivet både troverdig og rørende. Historien styrkes av enkelte uløste mysterier, som skaper en følelse av uro og spenning gjennom hele fortellingen.
Mot bokens avslutning måtte jeg ta flere lesepauser for å få puste ut, noe som skjedde stadig oftere. Mauvignier unngår spekulativ vold; i stedet serverer han en rå og kald virkelighetsskildring som gjør inntrykk. Dette er realisme på sitt mest autentiske.
Det er ikke mye som trekker ned i boken. Uten å røpe for mye av handlingen, stilte jeg meg riktig nok noen logiske spørsmål et par, tre steder underveis, som for eksempel har de ikke sentrale nødnummer i Frankrike? Det kan vel så gjerne være resultat av glimrende oppbygde spenningstopper, hvor man setter seg grundig inn i synsvinkelen og lever seg autentisk inn i historien.
Kort fortalt er "Bursdagsfesten" en av de beste bøkene jeg har lest og jeg anbefaler den på det sterkeste.
Det kom to bøker i posten i dag. Gleder meg veldig til å lese når jeg har litt tid! Har sett kjapt i begge to, og dette ser veeeeeldig bra ut
Gratulerer med nydelig utført bok @Jon Henrik
Andre boka til Terry Hayes, "Svermens år". For de som har lest "Jeg er pilgrim" er dette i samme gate. For de som ikke har lest Pilgrim-boka, kan den anbefales. 800-isj sider, men den er så ekstremt spennende at det er en fryd. "Akkurat startet på "Svermens år" og det later til at dette blir 700 sider med like intens spenning.
SantaMonica
Støttemedlem
Fantastisk godt skrevet bok fra en av mine favorittforfattere. Håper du liker den.I anledning valget i Frankrike:
Den er mørk, burlesk og setter fingeren akkurat der det gjør vondt. Herlig kombinasjon av ramsalt humor og lyskespark i alle retninger:
"[...] jeg skjønte plutselig, etter å ha gått omkring midt i forsamlingen i over tre kvarter, etter ti meze og fire glass rødvin, hva det var som var galt: Det var bare menn der. Ikke en eneste kvinne var invitert, og det å holde i gang et levelig sosialt liv i fravær av kvinner - og uten hjelp av fotball, som hadde vært upassende i denne tross alt akademiske settingen - var en vanskelig utfordring.[...]"
"[...] jeg skjønte plutselig, etter å ha gått omkring midt i forsamlingen i over tre kvarter, etter ti meze og fire glass rødvin, hva det var som var galt: Det var bare menn der. Ikke en eneste kvinne var invitert, og det å holde i gang et levelig sosialt liv i fravær av kvinner - og uten hjelp av fotball, som hadde vært upassende i denne tross alt akademiske settingen - var en vanskelig utfordring.[...]"
Redigert:
Phenix
Støttemedlem
Phenix
Støttemedlem
speedieThomas
Støttemedlem
Jeg er snart ti bøker inn i skrivingen til Caimh McDonnell. Det er lenge siden jeg har kost meg så voldsomt med en forfatter. Han har vært standupkomiker og skrevet for britisk tv i mange år, og skriver nå "irsk krimkomedie"-bøker på fulltid, i høyt tempo.
Jeg sitter og humrer konstant. Smakebiter:
“In the meantime, he was dotting the ‘I’s and crossing the ‘T’s, waiting for the S and the H to show up.”
“Responsibility is the curse of the capable.”
“He had the vibe of a man who was permanently pleased with himself despite there being no evidence indicating why he should be.”
“Tall, blonde, skinny. Breasts that looked so impossibly pert, they reminded Paul of intensely interested meerkats.”
“Money didn’t buy you an answer, just a nicer room in which to avoid the question.”
Akkurat nå driver jeg med denne og det er en fryd, nok en gang:
Jeg sitter og humrer konstant. Smakebiter:
“In the meantime, he was dotting the ‘I’s and crossing the ‘T’s, waiting for the S and the H to show up.”
“Responsibility is the curse of the capable.”
“He had the vibe of a man who was permanently pleased with himself despite there being no evidence indicating why he should be.”
“Tall, blonde, skinny. Breasts that looked so impossibly pert, they reminded Paul of intensely interested meerkats.”
“Money didn’t buy you an answer, just a nicer room in which to avoid the question.”
Akkurat nå driver jeg med denne og det er en fryd, nok en gang:
Redigert: