- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.215
Hva leser dere om dagen?
- Trådstarter Anders
- Opprettet
Hugo Cabret
Støttemedlem
Nærmiljøet rundt oss er fullt av spor etter de som var her før oss. Stien jeg er innom på min ukentlige lange joggetur har sansynligvis vært i bruk i elder jernalder, kanskje for 2000 år siden.
De bærer preg av skiftende bruk, og vedlikehold som viser god teknisk forståelse.
De bærer preg av skiftende bruk, og vedlikehold som viser god teknisk forståelse.
Hugo Cabret
Støttemedlem
Leser også om krig. Og din mann er tatt med.
Min inngang til temaet er fasinasjon over det vi kan finne av rester, og da bygdeborger /forsvarsanlegg spesielt.
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.215
Vanskelig å skrive seriøst om krig uten å i det minste nevne Clausewitz
Septologien er de mest fengende bøkene jeg har lest det siste året. Anbefales spesielt i dag.
Dette kommer til å ta tid...
Jeg har ikke lest Jon Fosse før, vet ikke om dette er rett sted å starte men får prøve.
Jeg har ikke lest Jon Fosse før, vet ikke om dette er rett sted å starte men får prøve.
SantaMonica
Støttemedlem
"Jeg er ikke polakken din" av Ewa Sapiezynska
Forlaget Manifest AS, 2022
Polske immigranter er Norges største innvandrergruppe, og er kanskje ikke folkeslaget man tenker først på når det snakkes om rasisme. Tross alt er de europeere som oss. Heller ikke skiller de seg utseendemessig nevneverdig ut.
"Jeg er ikke polakken din" er derfor en sår og provoserende påminnelse om hvordan polakker ofte blir omtalt i negative ordelag, spøkt med i et "billig håndtverker"-perspektiv, og generelt satt i en bås. En bås de også deler med andre innvandrergrupper fra Øst-Europa.
Ewa Sapienzynska flyttet fra Polen til Norge som resultat av en forelskelse. Hun er i dag gift med samme forelskelse, og er godt etablert i Norge. Reisen har på ingen måte vært en dans på roser, noe som motiverte henne til å skrive om sin egen historie, krydret med innblikk i mange av hennes landsmenns beretninger.
Vi får lese om solide universitetsutdannelser som anerkjennes i mindre grad enn norske (mange ser ut til å glemme at en ikke ubetydelig andel norske leger har utdannet seg i Polen), boligutleiere som nekter å leie ut til polskklingende navn (senker verdien i nabolaget), og kanskje det verste: En brutal og ulovlig diskriminering i arbeidslivet.
Det er direkte vondt å lese om arbeidslivskriminaliteten mange polske arbeidere blir utsatt for. Først og fremst i bygg- og anlegg, men også i andre bransjer. Historiene er så brutale at jeg gjentatte ganger tok meg i å undres over hvor i all verden kontrollerende myndighetene har vært (og hvor er de i dag)? Eller er det en systemisk rasisme som gjennomsyrer samfunnet når vi til og med får servert historier om NAV-ansatte som tilbyr master og doktorgradsutdannede polakker jobber som renholdere?
Dette er selvsagt kun en refleksjon fra min side, samtidig som det gjenspeiler følelsene jeg kjente på under lesningen. Polske arbeidere som blir utsatt for behandling i grenseland mot moderne slaveri er bare trist å lese om. Boken forteller reelle historier om fordommer og utenforskapet immigranter møter/kan møte, uavhengig av opprinnelsesland. Det er en viktig historie og en påminnelse om at ulike former for rasisme aldri må få leve i fred.
Ewa skal ha skryt for å ha skrevet en engasjerende bok som i sin sakprosastil aldri blir kjedelig. Boken er forholdsvis kort, og treffer konsist og direkte i hvert eneste kapittel.
Min konklusjon er at boken er glimrende skrevet med svært godt språk, og ikke minst er den et viktig bidrag i kampen mot rasisme og diskriminering.
Forlaget Manifest AS, 2022
Polske immigranter er Norges største innvandrergruppe, og er kanskje ikke folkeslaget man tenker først på når det snakkes om rasisme. Tross alt er de europeere som oss. Heller ikke skiller de seg utseendemessig nevneverdig ut.
"Jeg er ikke polakken din" er derfor en sår og provoserende påminnelse om hvordan polakker ofte blir omtalt i negative ordelag, spøkt med i et "billig håndtverker"-perspektiv, og generelt satt i en bås. En bås de også deler med andre innvandrergrupper fra Øst-Europa.
Ewa Sapienzynska flyttet fra Polen til Norge som resultat av en forelskelse. Hun er i dag gift med samme forelskelse, og er godt etablert i Norge. Reisen har på ingen måte vært en dans på roser, noe som motiverte henne til å skrive om sin egen historie, krydret med innblikk i mange av hennes landsmenns beretninger.
Vi får lese om solide universitetsutdannelser som anerkjennes i mindre grad enn norske (mange ser ut til å glemme at en ikke ubetydelig andel norske leger har utdannet seg i Polen), boligutleiere som nekter å leie ut til polskklingende navn (senker verdien i nabolaget), og kanskje det verste: En brutal og ulovlig diskriminering i arbeidslivet.
Det er direkte vondt å lese om arbeidslivskriminaliteten mange polske arbeidere blir utsatt for. Først og fremst i bygg- og anlegg, men også i andre bransjer. Historiene er så brutale at jeg gjentatte ganger tok meg i å undres over hvor i all verden kontrollerende myndighetene har vært (og hvor er de i dag)? Eller er det en systemisk rasisme som gjennomsyrer samfunnet når vi til og med får servert historier om NAV-ansatte som tilbyr master og doktorgradsutdannede polakker jobber som renholdere?
Dette er selvsagt kun en refleksjon fra min side, samtidig som det gjenspeiler følelsene jeg kjente på under lesningen. Polske arbeidere som blir utsatt for behandling i grenseland mot moderne slaveri er bare trist å lese om. Boken forteller reelle historier om fordommer og utenforskapet immigranter møter/kan møte, uavhengig av opprinnelsesland. Det er en viktig historie og en påminnelse om at ulike former for rasisme aldri må få leve i fred.
Ewa skal ha skryt for å ha skrevet en engasjerende bok som i sin sakprosastil aldri blir kjedelig. Boken er forholdsvis kort, og treffer konsist og direkte i hvert eneste kapittel.
Min konklusjon er at boken er glimrende skrevet med svært godt språk, og ikke minst er den et viktig bidrag i kampen mot rasisme og diskriminering.
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.215
Jeg holder for tiden på med denne. En spesielt detaljert fortelling om 30-40-tallets flymotorer, og kampen om hestekrefter. Denne boken er rett og slett standardverket om temaet. Bare så det er sagt, datidens ingeniører står på ingen måte tilbake for nåtidens ingeniører - det tok dem bare litt lenger tid å komme frem til svaret
Redigert:
SantaMonica
Støttemedlem
Eva J. Stensrud
Skyggeadvokaten
Cappelen Damm, 2024
Det er ikke hver bok man leser som engasjerer utover spenningskurven og plottet. Skyggeadvokaten er et hederlig unntak. Her er historien høyst dagsaktuell med realistiske beskrivelser av den politiske situasjonen i Iran. Dette er et regime jeg har fulgt gjennom utenrikspolitisk arbeid over tid, ikke minst gjennom dets ekstreme brudd på universelle menneskerettigheter.
Blant kriteriene som betyr mye for meg når jeg vurderer en bok, er realismen. Med relevant bakgrunn er jeg petimeter på korrekte fremstillinger når "mine fagområder" berøres. Her glimrer Skyggeadvokaten til med korrekte fakta fra UD og rettsvesenet gjennom hele fortellingen, uten at det på noen måte blir tørt eller faktafokusert av den grunn. Tvert i mot underbygger det en allerede spennende historie med skildringer som det er lett å kjenne seg igjen i.
Vi følger Anna gjennom hennes flukt fra Iran etter revolusjonen i 1979, og hopper frem til hun blir funnet drept på Nesodden nesten fire tiår senere. Deretter blir vi invitert inn i en etterforskning som veksler mellom hovedpersonene Asbjørn Skar fra Kripos og Liv Lindemann fra PST. Altså virkelig rom for en intern profesjonsstrid i politiet, noe som etterforskningen også tidvis vitner om.
Jeg vil trekke frem Stensruds skildringer av livet i Iran, grusomhetene som pågår bak fengselsmurer, og den ekstreme undertrykkelsen av befolkningen regimet står for. Ikke minst ovenfor kvinner. Hun er usedvanlig dyktig når hun beskriver frykten mange lever under, men også det vakre i et land med en fascinerende historie, nydelig naturlandskap, og med mennesker som mest av alt vil ha friheten tilbake fra prestestyret som holder dem nede. Det er ikke ofte jeg føler meg så til grader til stede i historien som når vi følger hovedpersonene gjennom Teherans gater.
Boken er i kategorien "murstein" med sine nesten 500 sider. Det bør en potensiell leser se på som en fordel - her er nemlig spenningen tilstede hele veien. Dialogen flyter bra, det blir aldri for mye og heller ikke for lite. Naturlig, behagelig, og ikke minst engasjerende. Mot slutten bygger det seg opp et lengre klimaks hvor Stensrud virkelig holder på spenningen helt til det siste. Det er mange tråder i boken, hendelsene fra 1979 preger handlingen lenge etterpå. Jeg hadde aldri noe problem med å ha kontroll på navn og hendelser, noe som ofte kan være en utfordring når persongalleriet og tidslinjen blir omfattende.
Skyggeadvokaten er en glimrende krim jeg anbefaler på det sterkeste.
(For å være transparent vil jeg nevne at jeg var frivillig, ikke-betalt testleser for Eva Stensrud og er også takket i etterordet. Det har på ingen måte påvirket min omtale.)
Skyggeadvokaten
Cappelen Damm, 2024
Det er ikke hver bok man leser som engasjerer utover spenningskurven og plottet. Skyggeadvokaten er et hederlig unntak. Her er historien høyst dagsaktuell med realistiske beskrivelser av den politiske situasjonen i Iran. Dette er et regime jeg har fulgt gjennom utenrikspolitisk arbeid over tid, ikke minst gjennom dets ekstreme brudd på universelle menneskerettigheter.
Blant kriteriene som betyr mye for meg når jeg vurderer en bok, er realismen. Med relevant bakgrunn er jeg petimeter på korrekte fremstillinger når "mine fagområder" berøres. Her glimrer Skyggeadvokaten til med korrekte fakta fra UD og rettsvesenet gjennom hele fortellingen, uten at det på noen måte blir tørt eller faktafokusert av den grunn. Tvert i mot underbygger det en allerede spennende historie med skildringer som det er lett å kjenne seg igjen i.
Vi følger Anna gjennom hennes flukt fra Iran etter revolusjonen i 1979, og hopper frem til hun blir funnet drept på Nesodden nesten fire tiår senere. Deretter blir vi invitert inn i en etterforskning som veksler mellom hovedpersonene Asbjørn Skar fra Kripos og Liv Lindemann fra PST. Altså virkelig rom for en intern profesjonsstrid i politiet, noe som etterforskningen også tidvis vitner om.
Jeg vil trekke frem Stensruds skildringer av livet i Iran, grusomhetene som pågår bak fengselsmurer, og den ekstreme undertrykkelsen av befolkningen regimet står for. Ikke minst ovenfor kvinner. Hun er usedvanlig dyktig når hun beskriver frykten mange lever under, men også det vakre i et land med en fascinerende historie, nydelig naturlandskap, og med mennesker som mest av alt vil ha friheten tilbake fra prestestyret som holder dem nede. Det er ikke ofte jeg føler meg så til grader til stede i historien som når vi følger hovedpersonene gjennom Teherans gater.
Boken er i kategorien "murstein" med sine nesten 500 sider. Det bør en potensiell leser se på som en fordel - her er nemlig spenningen tilstede hele veien. Dialogen flyter bra, det blir aldri for mye og heller ikke for lite. Naturlig, behagelig, og ikke minst engasjerende. Mot slutten bygger det seg opp et lengre klimaks hvor Stensrud virkelig holder på spenningen helt til det siste. Det er mange tråder i boken, hendelsene fra 1979 preger handlingen lenge etterpå. Jeg hadde aldri noe problem med å ha kontroll på navn og hendelser, noe som ofte kan være en utfordring når persongalleriet og tidslinjen blir omfattende.
Skyggeadvokaten er en glimrende krim jeg anbefaler på det sterkeste.
(For å være transparent vil jeg nevne at jeg var frivillig, ikke-betalt testleser for Eva Stensrud og er også takket i etterordet. Det har på ingen måte påvirket min omtale.)
Leste det meste av Discworld mens jeg studerte, og tar nå en ny runde med de bøkene jeg likte best. (Mort, Going Postal, Making Money, Interesting Times, Thief of Time, Small Gods, Guards Guards, Men at Arms. Kommer sikkert til å plukke med meg noen titler til neste gang jeg er innom Outland igjen)
Erik_SG
Støttemedlem
792 sider på PDF fullpakket med informasjon om handelen i middelalderens Bergen.
Oi, det hørtes faktisk veldig interessant ut. Hm. Må legges til i listen over lesestoff jeg skal se om jeg finner tak i en gang...
eksepsjonell kunstbio om
sanyu (1895-1966)
fremdeles varm fra trykkepressen til hatje cantz
sanyu (1895-1966)
fremdeles varm fra trykkepressen til hatje cantz
Erik_SG
Støttemedlem
Erik_SG
Støttemedlem