Nittende etappe: Flykronografen
Jeg har flere ganger gitt uttrykk for min fasinasjon for kronografer, og da spesielt flykronografer. Ikke er jeg pilot, og ikke er jeg veldig fasinert av fly utover det ordinære. Men det er noe med disse. Heuer Luftforsvaret er definitivt en gral, men jeg ville ikke vært fremmed for en Heuer Bund, en eldre Sinn 103 eller Breguet type XX. Men de dukker ikke så ofte opp på bruktmarkedet, og prisene ligger litt over budsjett. Heldigvis for meg, så finnes det mange flotte klokker som kan sies å være i samme kategori, men kanskje med litt mindre historisk sus.
En Heuer Luftforsvaret og en Sinn. Sistnevnte riktignok ikke vintage, men 103 St C er utrolig flott. Takk til @Jon Henrik for lån av foto.
Jeg vet jeg ikke er alene her inne om å til stadighet tråle finn.no. Ofte må man bla forbi tallrike annonser der en eller annen luring hevder at «bytte kan være aktuelt», for så å liste opp samtlige klokkemerker vedkommende kommer på, eller annonser der hobbyurmakere skrur sammen klokker som skal ligne på nettopp den man søkte på. Det blir en del leting. Gleden kan dermed sies å bli større de gangen man faktisk snubler over noe litt utenfor det vanlige. Nettopp dette skjedde meg i starten av januar i år. En Eterna Airforce III dukket opp. Selgeren bodde heldigvis ikke mer enn 1,5 time unna. Jeg hev meg rundt, fikk flyttet på noen jobbmøter og samme ettermiddag var jeg på dørstokken til selger. Han viste seg å være en skikkelig trivelig kar med lidenskap for hobbyen, så det ble en god time med gjennomgang av deler av klokkesamlingen. Gøy å treffe likesinnede! Det skal nevnes at han har bruker her inne, dessverre er han ikke aktiv. Han hadde flere fine kronografer for salg, men Eternaen var definitivt den jeg likte best. Jeg klarte ikke dra derfra uten den, så dermed ble det kjøp.
Eterna har definitivt sin plass i historien, men er kanskje mindre kjente enn datterselskapet de startet i 1932; ETA. Selv ble jeg først kjent med ETA før Eterna. Ut fra det jeg har forstått har Eterna fått et litt frynsete rykte etter at kinesiske eiere overtok i 2011. Jeg har ikke hatt noe spesielt fokus mot merket, og selv om flere av KonTiki-modellene er stilige, så er det så mye annet spennende i klokkeverdenen som krevd min oppmerksomhet.
Eterna Airforce III har referansenummer 8408-41, og er en sportslig kronograf med dykkerbezel. Mange designelementer gir likhetstrekk til flykronografer fra for eksempel Sinn, så jeg tar meg friheten til å kalle den det. Selv om merket er en tungvekter i klokkeverdenen, så er neppe denne klokken spesielt historisk interessant hva jagerfly og luftfart angår. Jeg har forsøkt å finne informasjon, både her og på diverse forum på Facebook, men det er særdeles lite å finne om klokken. En epost til Eterna gav få svar på det jeg søkte. Det eneste de oppgav var at klokken trolig ble produsert en gang mellom 2000-2005. Det har blitt produsert flere ulike varianter av Eterna Airforce-kronografer, i alle fall tilbake fra tidlig nittitall, med en del ulike design.
Til å være en kronograf er klokken relativt kompakt. Den har en børstet stålkasse med diameter 39 mm og 45,5 mm avstand fra horn til horn. Høyden er 14 mm. Baklokket er av stål og gjør lite ut av seg. Bezelen er dreibar mot venstre med 60 klikk og har passe motstand. Minuttmarkeringer første 20 minutter, dessuten tall. Den reelle praktiske nytten av bezelen kan nok diskuteres på en klokke jeg uansett ikke tørr bade med og som jo i egenskap av å være en kronograf er lett å måle tid med. Men jeg synes den er tøff. Og når jeg først nevner bading; den er laget for å tåle 5 ATM og trykktest har bekreftet at den i alle fall tåler det.
Skiven er pent balansert. Klokken er vel mest korrekt en bicompax, selv om mange kanskje vil kalle den tricompax – gitt de tre øynene på skiven. Løpende sekunder skal ikke egentlig telles med, men det har blitt mest vanlig å gjøre nettopp det. Kronografen har sentral sekundviser, minutteller klokken tolv og timeteller klokken seks, og løpende sekunder klokken ni. Jeg har nevnt flere ganger før at nerden i meg fryder seg når en kronograf har markeringer med oppdeling av sekunder som passer overens med frekvensen til urverket. For eksempel markeringer for hvert ¼ sekund når frekvensen er 4 Hz. Stilt rett, så vil alltid sekundviseren stoppe over en markering. Det mangler på Airforce III, men det skal jeg klare å leve godt med. Time og minuttviser har en variant av obeliskform, og er fylt med et selvlysende materiale. Disse bærer preg av tidens tann, og kan kanskje tyde på valg av et rimelig materiale? Litt mer om det i neste avsnitt. Den sentrale sekundtelleren er i passende rød farge, en fin kontrast til resten av klokken.
Datovinduet klokken tre gjør seg godt med sorte tall på hvit bakgrunn. Jeg liker at timetallene er hele, altså at de ikke blir kuttet av øynene. Eterna-matic er plassert langs timetellerens øvre kant, og angir at klokken i tillegg til å være en Eterna har et automatisk urverk. Slik har det vært siden Eterna i 1948 lanserte det som ble utgangspunktet for moderne automatiske urverk med fem kulelager som sikret en effektiv rotor. Og dermed har vi også forklaringen for selskapets logo med fem kuler plassert i en sirkel. Tilbake til skiven; Modellnavnet har fått plass klokken tre. Dette er ryddig. Med liten skriftstørrelse klokken seks finner man T Swiss – made T, der Tene angir at skiven og viserne har tritium. Jeg trodde at tritium ble faset ut på 90-tallet, og spørsmål som nå meldte seg var om klokken eller skive og visere var eldre enn Eterna oppgav. Det ble en del søk på diverse forum, og det ser ut til at Eterna nok kan ha rett; tritium ble brukt i noen år etter årtusenskiftet.
I hjertet av klokken tikker et Eterna kaliber 674, det vil si et Valjoux 7750. Litt rart at de opererer med eget navn på urverket, tatt i betraktning den nære tilknytningen de har til ETA. Valjoux ble på åttitallet en del av ETA, og de lanserte allerede i 1973 sitt kjente 7750. Dersom du er nysgjerrig på urverket, så er denne artikkelen hos Monochrome verdt en titt. Det er etmodulbasert urverk med integrert kronograf som viste seg effektivt å produsere. Kronografen har kam i stedet for kolonnehjul, men knappene har ingen dårlig respons av den grunn. Det har 28 800 halvsvingninger per time, og gangreserve på 48 timer. Mer enn nok for meg. Jeg fikk meg en positiv opplevelse da jeg åpnet baklokket. Urverket var penere enn jeg trodde det skulle være, med en fin rotor.
Klokken gjorde det i utgangspunktet godt på timegrapheren, og jeg tenkte at den ville klare seg en stund. Men med ukjent servicehistorikk var det nært å anta at den aldri har vært innom urmaker etter at den ble solgt. Jeg tok den derfor med til Vidar hos Kolbotn Ur. Dessverre var måtte han sende den videre, og tilbakemeldingen var en liten nedtur. Større service måtte til, det holdt ikke bare med rens og smøring. Ukene gikk, det viste seg at flere deler måtte spesialbestilles hos Eterna. Jeg mistenker nå at Eterna sitt frynsete rykte etter eierskiftet kan være fortjent. Klokka endte opp med å være nesten 7 måneder hos urmakeren i påvente av deler. Det var godt å få den tilbake igjen, og den har fått mye armtid. Den er særdeles nøyaktig med et avvik på -1 sekund per døgn over flere døgn ved faktisk bruk. Jeg tok frem timegrapheren, og det viste seg å stemme. Jeg ble imponert:
Airforce III ligger tett på armen og oppleves smidig. Dessuten er den enkel å lese, både som klokke og som kronograf. Jeg gir den syv av ti, med litt trekk for at det selvlysende materialet har svunnet hen noe raskt. Og bruker jeg kronografen? Ja, definitivt. Om ikke annet for å se at turen til jobb ikke tok lenger tid enn den pleier eller for å ha kontroll på matlagingen. Disse kom originalt på lenke, men de er ikke lette å spore opp. Til nå har jeg brukt den mest med lærreim, det gir den laveste profilen på armen. Men den kler også natoreimer, eller hva med bund? Ulempen er at den blir merkbart høyere, uten at det plager meg i praktisk bruk.
Eterna Airforce III har fungert litt som en vaksine; den har gitt meg midlertidig immunitet mot det min samboer nok ville karakterisert som uforsvarlig pengebruk på en eldre flykronograf. Nå vet hun riktignok ikke hva prisen på service ble, og godt er det. Men ingen vaksiner varer evig, så det er neppe den siste flykronogafen som kommer min vei. Jeg håper på en Heuer, men skal for all del være glad om det blir en Sinn også. Eller kanskje et helt annet merke?
Jeg har flere ganger gitt uttrykk for min fasinasjon for kronografer, og da spesielt flykronografer. Ikke er jeg pilot, og ikke er jeg veldig fasinert av fly utover det ordinære. Men det er noe med disse. Heuer Luftforsvaret er definitivt en gral, men jeg ville ikke vært fremmed for en Heuer Bund, en eldre Sinn 103 eller Breguet type XX. Men de dukker ikke så ofte opp på bruktmarkedet, og prisene ligger litt over budsjett. Heldigvis for meg, så finnes det mange flotte klokker som kan sies å være i samme kategori, men kanskje med litt mindre historisk sus.
En Heuer Luftforsvaret og en Sinn. Sistnevnte riktignok ikke vintage, men 103 St C er utrolig flott. Takk til @Jon Henrik for lån av foto.
Jeg vet jeg ikke er alene her inne om å til stadighet tråle finn.no. Ofte må man bla forbi tallrike annonser der en eller annen luring hevder at «bytte kan være aktuelt», for så å liste opp samtlige klokkemerker vedkommende kommer på, eller annonser der hobbyurmakere skrur sammen klokker som skal ligne på nettopp den man søkte på. Det blir en del leting. Gleden kan dermed sies å bli større de gangen man faktisk snubler over noe litt utenfor det vanlige. Nettopp dette skjedde meg i starten av januar i år. En Eterna Airforce III dukket opp. Selgeren bodde heldigvis ikke mer enn 1,5 time unna. Jeg hev meg rundt, fikk flyttet på noen jobbmøter og samme ettermiddag var jeg på dørstokken til selger. Han viste seg å være en skikkelig trivelig kar med lidenskap for hobbyen, så det ble en god time med gjennomgang av deler av klokkesamlingen. Gøy å treffe likesinnede! Det skal nevnes at han har bruker her inne, dessverre er han ikke aktiv. Han hadde flere fine kronografer for salg, men Eternaen var definitivt den jeg likte best. Jeg klarte ikke dra derfra uten den, så dermed ble det kjøp.
Eterna har definitivt sin plass i historien, men er kanskje mindre kjente enn datterselskapet de startet i 1932; ETA. Selv ble jeg først kjent med ETA før Eterna. Ut fra det jeg har forstått har Eterna fått et litt frynsete rykte etter at kinesiske eiere overtok i 2011. Jeg har ikke hatt noe spesielt fokus mot merket, og selv om flere av KonTiki-modellene er stilige, så er det så mye annet spennende i klokkeverdenen som krevd min oppmerksomhet.
Eterna Airforce III har referansenummer 8408-41, og er en sportslig kronograf med dykkerbezel. Mange designelementer gir likhetstrekk til flykronografer fra for eksempel Sinn, så jeg tar meg friheten til å kalle den det. Selv om merket er en tungvekter i klokkeverdenen, så er neppe denne klokken spesielt historisk interessant hva jagerfly og luftfart angår. Jeg har forsøkt å finne informasjon, både her og på diverse forum på Facebook, men det er særdeles lite å finne om klokken. En epost til Eterna gav få svar på det jeg søkte. Det eneste de oppgav var at klokken trolig ble produsert en gang mellom 2000-2005. Det har blitt produsert flere ulike varianter av Eterna Airforce-kronografer, i alle fall tilbake fra tidlig nittitall, med en del ulike design.
Til å være en kronograf er klokken relativt kompakt. Den har en børstet stålkasse med diameter 39 mm og 45,5 mm avstand fra horn til horn. Høyden er 14 mm. Baklokket er av stål og gjør lite ut av seg. Bezelen er dreibar mot venstre med 60 klikk og har passe motstand. Minuttmarkeringer første 20 minutter, dessuten tall. Den reelle praktiske nytten av bezelen kan nok diskuteres på en klokke jeg uansett ikke tørr bade med og som jo i egenskap av å være en kronograf er lett å måle tid med. Men jeg synes den er tøff. Og når jeg først nevner bading; den er laget for å tåle 5 ATM og trykktest har bekreftet at den i alle fall tåler det.
Skiven er pent balansert. Klokken er vel mest korrekt en bicompax, selv om mange kanskje vil kalle den tricompax – gitt de tre øynene på skiven. Løpende sekunder skal ikke egentlig telles med, men det har blitt mest vanlig å gjøre nettopp det. Kronografen har sentral sekundviser, minutteller klokken tolv og timeteller klokken seks, og løpende sekunder klokken ni. Jeg har nevnt flere ganger før at nerden i meg fryder seg når en kronograf har markeringer med oppdeling av sekunder som passer overens med frekvensen til urverket. For eksempel markeringer for hvert ¼ sekund når frekvensen er 4 Hz. Stilt rett, så vil alltid sekundviseren stoppe over en markering. Det mangler på Airforce III, men det skal jeg klare å leve godt med. Time og minuttviser har en variant av obeliskform, og er fylt med et selvlysende materiale. Disse bærer preg av tidens tann, og kan kanskje tyde på valg av et rimelig materiale? Litt mer om det i neste avsnitt. Den sentrale sekundtelleren er i passende rød farge, en fin kontrast til resten av klokken.
Datovinduet klokken tre gjør seg godt med sorte tall på hvit bakgrunn. Jeg liker at timetallene er hele, altså at de ikke blir kuttet av øynene. Eterna-matic er plassert langs timetellerens øvre kant, og angir at klokken i tillegg til å være en Eterna har et automatisk urverk. Slik har det vært siden Eterna i 1948 lanserte det som ble utgangspunktet for moderne automatiske urverk med fem kulelager som sikret en effektiv rotor. Og dermed har vi også forklaringen for selskapets logo med fem kuler plassert i en sirkel. Tilbake til skiven; Modellnavnet har fått plass klokken tre. Dette er ryddig. Med liten skriftstørrelse klokken seks finner man T Swiss – made T, der Tene angir at skiven og viserne har tritium. Jeg trodde at tritium ble faset ut på 90-tallet, og spørsmål som nå meldte seg var om klokken eller skive og visere var eldre enn Eterna oppgav. Det ble en del søk på diverse forum, og det ser ut til at Eterna nok kan ha rett; tritium ble brukt i noen år etter årtusenskiftet.
I hjertet av klokken tikker et Eterna kaliber 674, det vil si et Valjoux 7750. Litt rart at de opererer med eget navn på urverket, tatt i betraktning den nære tilknytningen de har til ETA. Valjoux ble på åttitallet en del av ETA, og de lanserte allerede i 1973 sitt kjente 7750. Dersom du er nysgjerrig på urverket, så er denne artikkelen hos Monochrome verdt en titt. Det er et
Klokken gjorde det i utgangspunktet godt på timegrapheren, og jeg tenkte at den ville klare seg en stund. Men med ukjent servicehistorikk var det nært å anta at den aldri har vært innom urmaker etter at den ble solgt. Jeg tok den derfor med til Vidar hos Kolbotn Ur. Dessverre var måtte han sende den videre, og tilbakemeldingen var en liten nedtur. Større service måtte til, det holdt ikke bare med rens og smøring. Ukene gikk, det viste seg at flere deler måtte spesialbestilles hos Eterna. Jeg mistenker nå at Eterna sitt frynsete rykte etter eierskiftet kan være fortjent. Klokka endte opp med å være nesten 7 måneder hos urmakeren i påvente av deler. Det var godt å få den tilbake igjen, og den har fått mye armtid. Den er særdeles nøyaktig med et avvik på -1 sekund per døgn over flere døgn ved faktisk bruk. Jeg tok frem timegrapheren, og det viste seg å stemme. Jeg ble imponert:
Posisjon | Rate (s/d) | Amplitude (gr) | Beat error (ms) |
1 - Skive opp | 0 | 292 | 0,0 |
2 - Krone høyre | 0 | 266 | 0,0 |
3 - Krone venstre | 2 | 262 | 0,1 |
4 - Krone opp | 2 | 263 | 0,0 |
5 - Skive ned | 1 | 299 | 0,0 |
6 - Krone ned | 2 | 267 | 0,0 |
Airforce III ligger tett på armen og oppleves smidig. Dessuten er den enkel å lese, både som klokke og som kronograf. Jeg gir den syv av ti, med litt trekk for at det selvlysende materialet har svunnet hen noe raskt. Og bruker jeg kronografen? Ja, definitivt. Om ikke annet for å se at turen til jobb ikke tok lenger tid enn den pleier eller for å ha kontroll på matlagingen. Disse kom originalt på lenke, men de er ikke lette å spore opp. Til nå har jeg brukt den mest med lærreim, det gir den laveste profilen på armen. Men den kler også natoreimer, eller hva med bund? Ulempen er at den blir merkbart høyere, uten at det plager meg i praktisk bruk.
Eterna Airforce III har fungert litt som en vaksine; den har gitt meg midlertidig immunitet mot det min samboer nok ville karakterisert som uforsvarlig pengebruk på en eldre flykronograf. Nå vet hun riktignok ikke hva prisen på service ble, og godt er det. Men ingen vaksiner varer evig, så det er neppe den siste flykronogafen som kommer min vei. Jeg håper på en Heuer, men skal for all del være glad om det blir en Sinn også. Eller kanskje et helt annet merke?
Redigert: