En slags klokkeseilas

Nittende etappe: Flykronografen

Jeg har flere ganger gitt uttrykk for min fasinasjon for kronografer, og da spesielt flykronografer. Ikke er jeg pilot, og ikke er jeg veldig fasinert av fly utover det ordinære. Men det er noe med disse. Heuer Luftforsvaret er definitivt en gral, men jeg ville ikke vært fremmed for en Heuer Bund, en eldre Sinn 103 eller Breguet type XX. Men de dukker ikke så ofte opp på bruktmarkedet, og prisene ligger litt over budsjett. Heldigvis for meg, så finnes det mange flotte klokker som kan sies å være i samme kategori, men kanskje med litt mindre historisk sus.

11-eterna-luftforsvaret.png

En Heuer Luftforsvaret og en Sinn. Sistnevnte riktignok ikke vintage, men 103 St C er utrolig flott. Takk til @Jon Henrik for lån av foto.

Jeg vet jeg ikke er alene her inne om å til stadighet tråle finn.no. Ofte må man bla forbi tallrike annonser der en eller annen luring hevder at «bytte kan være aktuelt», for så å liste opp samtlige klokkemerker vedkommende kommer på, eller annonser der hobbyurmakere skrur sammen klokker som skal ligne på nettopp den man søkte på. Det blir en del leting. Gleden kan dermed sies å bli større de gangen man faktisk snubler over noe litt utenfor det vanlige. Nettopp dette skjedde meg i starten av januar i år. En Eterna Airforce III dukket opp. Selgeren bodde heldigvis ikke mer enn 1,5 time unna. Jeg hev meg rundt, fikk flyttet på noen jobbmøter og samme ettermiddag var jeg på dørstokken til selger. Han viste seg å være en skikkelig trivelig kar med lidenskap for hobbyen, så det ble en god time med gjennomgang av deler av klokkesamlingen. Gøy å treffe likesinnede! Det skal nevnes at han har bruker her inne, dessverre er han ikke aktiv. Han hadde flere fine kronografer for salg, men Eternaen var definitivt den jeg likte best. Jeg klarte ikke dra derfra uten den, så dermed ble det kjøp.

12-eterna-airforce.png


Eterna har definitivt sin plass i historien, men er kanskje mindre kjente enn datterselskapet de startet i 1932; ETA. Selv ble jeg først kjent med ETA før Eterna. Ut fra det jeg har forstått har Eterna fått et litt frynsete rykte etter at kinesiske eiere overtok i 2011. Jeg har ikke hatt noe spesielt fokus mot merket, og selv om flere av KonTiki-modellene er stilige, så er det så mye annet spennende i klokkeverdenen som krevd min oppmerksomhet.

Eterna Airforce III har referansenummer 8408-41, og er en sportslig kronograf med dykkerbezel. Mange designelementer gir likhetstrekk til flykronografer fra for eksempel Sinn, så jeg tar meg friheten til å kalle den det. Selv om merket er en tungvekter i klokkeverdenen, så er neppe denne klokken spesielt historisk interessant hva jagerfly og luftfart angår. Jeg har forsøkt å finne informasjon, både her og på diverse forum på Facebook, men det er særdeles lite å finne om klokken. En epost til Eterna gav få svar på det jeg søkte. Det eneste de oppgav var at klokken trolig ble produsert en gang mellom 2000-2005. Det har blitt produsert flere ulike varianter av Eterna Airforce-kronografer, i alle fall tilbake fra tidlig nittitall, med en del ulike design.

13-eterna-airforce.png


Til å være en kronograf er klokken relativt kompakt. Den har en børstet stålkasse med diameter 39 mm og 45,5 mm avstand fra horn til horn. Høyden er 14 mm. Baklokket er av stål og gjør lite ut av seg. Bezelen er dreibar mot venstre med 60 klikk og har passe motstand. Minuttmarkeringer første 20 minutter, dessuten tall. Den reelle praktiske nytten av bezelen kan nok diskuteres på en klokke jeg uansett ikke tørr bade med og som jo i egenskap av å være en kronograf er lett å måle tid med. Men jeg synes den er tøff. Og når jeg først nevner bading; den er laget for å tåle 5 ATM og trykktest har bekreftet at den i alle fall tåler det.

14-eterna-airforce.png


Skiven er pent balansert. Klokken er vel mest korrekt en bicompax, selv om mange kanskje vil kalle den tricompax – gitt de tre øynene på skiven. Løpende sekunder skal ikke egentlig telles med, men det har blitt mest vanlig å gjøre nettopp det. Kronografen har sentral sekundviser, minutteller klokken tolv og timeteller klokken seks, og løpende sekunder klokken ni. Jeg har nevnt flere ganger før at nerden i meg fryder seg når en kronograf har markeringer med oppdeling av sekunder som passer overens med frekvensen til urverket. For eksempel markeringer for hvert ¼ sekund når frekvensen er 4 Hz. Stilt rett, så vil alltid sekundviseren stoppe over en markering. Det mangler på Airforce III, men det skal jeg klare å leve godt med. Time og minuttviser har en variant av obeliskform, og er fylt med et selvlysende materiale. Disse bærer preg av tidens tann, og kan kanskje tyde på valg av et rimelig materiale? Litt mer om det i neste avsnitt. Den sentrale sekundtelleren er i passende rød farge, en fin kontrast til resten av klokken.

15-eterna-airforce.png


Datovinduet klokken tre gjør seg godt med sorte tall på hvit bakgrunn. Jeg liker at timetallene er hele, altså at de ikke blir kuttet av øynene. Eterna-matic er plassert langs timetellerens øvre kant, og angir at klokken i tillegg til å være en Eterna har et automatisk urverk. Slik har det vært siden Eterna i 1948 lanserte det som ble utgangspunktet for moderne automatiske urverk med fem kulelager som sikret en effektiv rotor. Og dermed har vi også forklaringen for selskapets logo med fem kuler plassert i en sirkel. Tilbake til skiven; Modellnavnet har fått plass klokken tre. Dette er ryddig. Med liten skriftstørrelse klokken seks finner man T Swiss – made T, der Tene angir at skiven og viserne har tritium. Jeg trodde at tritium ble faset ut på 90-tallet, og spørsmål som nå meldte seg var om klokken eller skive og visere var eldre enn Eterna oppgav. Det ble en del søk på diverse forum, og det ser ut til at Eterna nok kan ha rett; tritium ble brukt i noen år etter årtusenskiftet.

16-eterna-airforce.png


I hjertet av klokken tikker et Eterna kaliber 674, det vil si et Valjoux 7750. Litt rart at de opererer med eget navn på urverket, tatt i betraktning den nære tilknytningen de har til ETA. Valjoux ble på åttitallet en del av ETA, og de lanserte allerede i 1973 sitt kjente 7750. Dersom du er nysgjerrig på urverket, så er denne artikkelen hos Monochrome verdt en titt. Det er et modulbasert urverk med integrert kronograf som viste seg effektivt å produsere. Kronografen har kam i stedet for kolonnehjul, men knappene har ingen dårlig respons av den grunn. Det har 28 800 halvsvingninger per time, og gangreserve på 48 timer. Mer enn nok for meg. Jeg fikk meg en positiv opplevelse da jeg åpnet baklokket. Urverket var penere enn jeg trodde det skulle være, med en fin rotor.

17-eterna-airforce.png


Klokken gjorde det i utgangspunktet godt på timegrapheren, og jeg tenkte at den ville klare seg en stund. Men med ukjent servicehistorikk var det nært å anta at den aldri har vært innom urmaker etter at den ble solgt. Jeg tok den derfor med til Vidar hos Kolbotn Ur. Dessverre var måtte han sende den videre, og tilbakemeldingen var en liten nedtur. Større service måtte til, det holdt ikke bare med rens og smøring. Ukene gikk, det viste seg at flere deler måtte spesialbestilles hos Eterna. Jeg mistenker nå at Eterna sitt frynsete rykte etter eierskiftet kan være fortjent. Klokka endte opp med å være nesten 7 måneder hos urmakeren i påvente av deler. Det var godt å få den tilbake igjen, og den har fått mye armtid. Den er særdeles nøyaktig med et avvik på -1 sekund per døgn over flere døgn ved faktisk bruk. Jeg tok frem timegrapheren, og det viste seg å stemme. Jeg ble imponert:

PosisjonRate (s/d)Amplitude (gr)Beat error (ms)
1 - Skive opp
0​
292​
0,0​
2 - Krone høyre
0​
266​
0,0​
3 - Krone venstre
2​
262​
0,1​
4 - Krone opp
2​
263​
0,0​
5 - Skive ned
1​
299​
0,0​
6 - Krone ned
2​
267​
0,0​

18-eterna-airforce.png


Airforce III ligger tett på armen og oppleves smidig. Dessuten er den enkel å lese, både som klokke og som kronograf. Jeg gir den syv av ti, med litt trekk for at det selvlysende materialet har svunnet hen noe raskt. Og bruker jeg kronografen? Ja, definitivt. Om ikke annet for å se at turen til jobb ikke tok lenger tid enn den pleier eller for å ha kontroll på matlagingen. Disse kom originalt på lenke, men de er ikke lette å spore opp. Til nå har jeg brukt den mest med lærreim, det gir den laveste profilen på armen. Men den kler også natoreimer, eller hva med bund? Ulempen er at den blir merkbart høyere, uten at det plager meg i praktisk bruk.

Eterna Airforce III har fungert litt som en vaksine; den har gitt meg midlertidig immunitet mot det min samboer nok ville karakterisert som uforsvarlig pengebruk på en eldre flykronograf. Nå vet hun riktignok ikke hva prisen på service ble, og godt er det. Men ingen vaksiner varer evig, så det er neppe den siste flykronogafen som kommer min vei. Jeg håper på en Heuer, men skal for all del være glad om det blir en Sinn også. Eller kanskje et helt annet merke?

19-eterna-airforce.png
 
Redigert:
Tyvende etappe: Seiko Uemura

Mitt innlegg nummer 800, og tyvende etappe. Takk til alle dere trivelige forumbrukere som leser! Kom gjerne med innspill, forslag og kommentarer.

62MAS, Captain Willard, Turtle og Tuna. Klokkeinteresserte med litt fartstid vil nikke anerkjennende på hodet når de hører disse navnene. Felles for de alle er at de er dykkerklokker fra Seiko, hvis kallenavn har blitt banket inn i hukommelsen gjennom entusiastforum og klokkenettsteder. Seiko sin solide historie når det kommer til dykkerklokker er ubestridt.

Deres første modell kom i 1965, 62MAS, referanse 6217-8000. Navnet 62MAS kommer fra Seikomatic Selfdater (kaliber) 6217A. Modellen har et lett gjenkjennelig design, ikke ulikt flere skin divers fra samtiden. I årene fremover utviklet Seiko stadig nye dykkerklokker med både høy grad av vannresistens og høyfrekvente urverk. I takt med tiden, så endret kassedesignet utvikler seg mot mer puteform.

bilde-01-1965-62mas.png

Seiko sin første profesjonelle dykkerklokke, 62MAS fra 1965. Reklame fra juli 1965 til venstre, bilde fra Seiko sine nettsider til høyre.

I 1970 lanserte Seiko sin 6105-8110, en automatisk dykkerklokke med vannresistens til 150 meter og dykkerbezel. Kassen har en lett gjenkjennbar asymmetrisk form med integrert kronebeskytter, den er 44 mm i diameter og kronen plassert klokken fire. Modellen var populær blant amerikanske soldater som ble sendt til Vietnam, og da filmen Apocalypse Now kom på kino, så kunne man se en 6105-8110 på armen til Martin Sheen i hans rolle som Captain Willard. Seiko stoppet produksjonen i 1977. 6105 har blitt en kultklassiker for samlere av vintageklokker, og med tiden har Captain Willard blitt et kjent kallenavn. Men klokken har også vært populær blant flere enn soldater i Vietnam. Blant annet sverget den japanske eventyreren Naomi Uemura til klokken på flere av sine ekspedisjoner. Kanskje er et bedre kallenavn Seiko Uemura? Eller bare 6105?

Jeg har tatt et dypdykk hva 6105-8110 og etterfølgerne angår, og har skrevet litt mer i denne tråden.

bilde-02-seikoscar.png

Den legendariske 6105-8110, og til høyre forgjengeren 6105-8000 som kom i 1968. Fotografi og klokker tilhører @seikoskar.

Seiko har de siste årene sluppet flere nye klokker som har 6105-8110 som forbilde. Alle viderefører arven med kasseform, den ikoniske sekundviseren og dykkerbezel. Først ut av oppfølgerne var SLA033 som kom i 2019. En luksusvariant limitert til 2500 eksemplarer med kaliber 8L35 og et design som ligger tett opp til originalen. I 2020 kom de mer rimelige SPB151, SPB153 og SPB183 med henholdsvis sort, grønn og blå skive og bezel. Etter dette fulgte flere SLA- og SPB-varianter.

Ideen om en Seiko med en slik kasseform vokste på meg gjennom fjoråret, godt hjulpet av artikler som denne av Nicolai og flere innlegg her på Tidssonen. Selv om Turtle kunne ha vært en god kandidat, så var det 6105-designet som jeg likte best. Aller helst kunne jeg tenke meg en 6105-8110. Prisene er ikke helt på jordet, men potensielle servicekostnader har holdt meg igjen fra å kjøpe en. Slik sett kunne SLA033 være et bedre alternativ, men den er ikke lett å komme over på bruktmarkedet og prisen er merkbar. Dessuten var jeg usikker på om jeg ville trives med en slik urkasse, og SPB-variantene fremstod som et mer fornuftig sted å begynne.

Jeg søkte lenge og bredt. Nok en gang kom jeg over en pent brukt klokke. En SBDC111. Kanskje ekstra passende med en japansk versjon av en japansk legende?

bilde-03-sbdc111.png


Finn.no viste seg nok en gang fra sin beste side, og ikke mange dager senere kunne jeg feste klokka på håndleddet. Den største overraskelsen kom allerede første dagen, bærekomforten overgikk forventningene. Flere av Seiko sine dykkerklokker har mål som holder de forutinntatte fra å prøve de på armen. Det gjelder også denne. Kassen har en diameter på 42,7 mm og høyde på 13,2 mm, men måler fra horn til horn bare 46,6 mm. Den oppleves nett og fin på håndleddet, og mitt inntrykk er at det først og fremst er kassens form som bidrar til det. Det er gjentatt til det kjedsommelige tidligere, men den bør virkelig prøves. Oversiden av stålkassen er børstet, som seg hør og bør på en verktøyklokke av dette kaliberet.

bilde-04-sekundviser.png


Tatt i betraktning av at SPB151/153/183 skal være moderne tolkninger av en 43 år eldre klokke, så er de rimelig tro til originalen. Skivedesignet er lett gjenkjennelig med minuttmarkeringer langs ytterkanten, appliserte timemarkører fylt med selvlysende materiale og dato klokken tre. Timemarkøren klokken tolv, seks og ni fremstår som tro kopier av 6105-8110. Den ikoniske sekundviseren med rød og hvit markering er også nær identisk med originalen. Time- og minuttviserne er derimot ikke de klassiske baton-viserne som vi også finner på 62MAS, men med spisset ende og sider som skrår til hver side. Små variasjoner til tross, slektskapet er ikke til å ta feil av.

bilde-05-japan.png


Skiven har en grønntone som noen sikkert vil beskrive som mosegrønn eller olivengrønn, og jeg synes fargen kler en moderne nytolkning. Måten skiven er behandlet på gir den en svak solstråleeffekt, ikke for mye og ikke for lite. Seiko sin logo for Prospex eller Professional specifications er omdiskutert. P og S danner det som ved første øyekast ligner en X. Jeg er verken begeistret eller rystet over logoen. Den forsvinner rett og slett fra bevisstheten ved daglig bruk. Skulle Seiko ha kostet på seg en liten detalj, så synes jeg det burde vært en ramme rundt datovinduet.

bilde-06-sbdc111.png


Skiven er dekket med et svakt buet glass som har antirefleksbelegg på innsiden – ikke utsiden. For de av oss som har bannet over riper i glasset som viste seg å være defekt belegg, så er ikke nødvendigvis dette en ulempe. Det gir safirglasset muligheten til å vise sin nytte. Bezelen er i aluminium og i en grønntone som skiller seg fra skivefargen. Den ligner mye på bezelen på 6105-8110 når det kommer til markeringer og tall. Den er enveis med 60 klikk, motstanden er akkurat passe og heldigvis bråker den ikke mye.

bilde-07-6r35d.png

Kaliber 6R35A, dessverre en smule overeksponert.

Urverket er et kaliber 6R35A, et automatisk urverk med 21 600 halvsvingninger i timen, hele 70 timer gangreserve og en nøyaktighet Seiko oppgir til å være mellom -15 til +25 sekunder per døgn. Min har holdt det Seiko lover, og tikker i vei med et avvik varierende mellom +4 til -13 sekunder per dag avhengig av posisjon på timegrapheren. I høst fikk klokka et merkbart avvik, den gikk 2-4 minutter for raskt per døgn. Jeg mistenkte at den var blitt magnetisk, og det ble raskt bekreftet hos min lokale urmaker som like raskt ordnet problemet. Nå er den tilbake i gammel rytme. Urverket er skjult bak et kledelig stållokk. Det er med på å understreke at dette først og fremst er en verktøyklokke. Som de aller fleste av Seiko dykkerklokker med skikkelig vannbestandighet, så har også denne Seiko sin Tsunami logo på baklokket. Logoen stammer fra systemet Seiko tidligere brukte for å markere klokkers vannbestandighet. Med tiden har logoen fått bli, og den pryder nå klokkene med ISO-sertifisering for 200 meter eller mer.

bilde-08-tsunami.png


Den medfølgende gummireimen virker å være av god kvalitet, men var i overkant lang for mine slanke håndledd. Da passet det særdeles bra at Tidssonen hadde Uncle Strap sin gummireim i kort utgave. Den kler klokken bra og gjør at den ligger behagelig tett på armen. Jeg var fornøyd med kombinasjonen, men klarte ikke å legge fra meg tanken på en lenke. Jon Henrik gjorde valget enkelt for meg, ettersom han tilbød Uncle Strap sin Z199-lenke i nettbutikken. Lenken er av super kvalitet og behagelig, men jeg har ikke blitt helt fortrolig med låsen. Den er av et mer vintage design, og stemplet ut. Den virker til å låse klokken godt til håndleddet, men føles litt enkel og man må bruke en del kraft for å åpne og lukke den.

bilde-09-sbdc111.png


Planen var å prøve ut kasseform og design, for så å selge den videre raskt. Men så enkelt skulle det ikke bli, til det har den altfor mye sjarm og karakter. Min SBDC111 har gitt min SKX007 konkurranse om armtid. Den er med på både fjellturer og seilturer. Dykkerbezel er alltid praktisk, og gjør den til en fin hverdagsklokke. Det er noe befriende med slike Seiko dykkerklokker. De er robuste og prisen gjør at man ikke trenger å tenke seg om to ganger før man tar de med på tur.

Blir SBDC111 min siste dykkerklokke fra Seiko? Jeg tviler på det, ettersom jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en SBDX011 kjennes i daglig bruk og den nye SPB451 er utrolig fin. Dessuten har jeg ikke helt klart å kvitte meg med tanken på å kjøpe en originale 6105-8110. Jeg har definitivt fått mersmak.

bilde-10-sbdc111.png
 
Tyvende etappe: Seiko Uemura

Mitt innlegg nummer 800, og tyvende etappe. Takk til alle dere trivelige forumbrukere som leser! Kom gjerne med innspill, forslag og kommentarer.

62MAS, Captain Willard, Turtle og Tuna. Klokkeinteresserte med litt fartstid vil nikke anerkjennende på hodet når de hører disse navnene. Felles for de alle er at de er dykkerklokker fra Seiko, hvis kallenavn har blitt banket inn i hukommelsen gjennom entusiastforum og klokkenettsteder. Seiko sin solide historie når det kommer til dykkerklokker er ubestridt.

Deres første modell kom i 1965, 62MAS, referanse 6217-8000. Navnet 62MAS kommer fra Seikomatic Selfdater (kaliber) 6217A. Modellen har et lett gjenkjennelig design, ikke ulikt flere skin divers fra samtiden. I årene fremover utviklet Seiko stadig nye dykkerklokker med både høy grad av vannresistens og høyfrekvente urverk. I takt med tiden, så endret kassedesignet utvikler seg mot mer puteform.

Vis vedlegg 380759
Seiko sin første profesjonelle dykkerklokke, 62MAS fra 1965. Reklame fra juli 1965 til venstre, bilde fra Seiko sine nettsider til høyre.

I 1970 lanserte Seiko sin 6105-8110, en automatisk dykkerklokke med vannresistens til 150 meter og dykkerbezel. Kassen har en lett gjenkjennbar asymmetrisk form med integrert kronebeskytter, den er 44 mm i diameter og kronen plassert klokken fire. Modellen var populær blant amerikanske soldater som ble sendt til Vietnam, og da filmen Apocalypse Now kom på kino, så kunne man se en 6105-8110 på armen til Martin Sheen i hans rolle som Captain Willard. Seiko stoppet produksjonen i 1977. 6105 har blitt en kultklassiker for samlere av vintageklokker, og med tiden har Captain Willard blitt et kjent kallenavn. Men klokken har også vært populær blant flere enn soldater i Vietnam. Blant annet sverget den japanske eventyreren Naomi Uemura til klokken på flere av sine ekspedisjoner. Kanskje er et bedre kallenavn Seiko Uemura? Eller bare 6105?

Jeg har tatt et dypdykk hva 6105-8110 og etterfølgerne angår, og har skrevet litt mer i denne tråden.

Vis vedlegg 380760
Den legendariske 6105-8110, og til høyre forgjengeren 6105-8000 som kom i 1968. Fotografi og klokker tilhører @seikoskar.

Seiko har de siste årene sluppet flere nye klokker som har 6105-8110 som forbilde. Alle viderefører arven med kasseform, den ikoniske sekundviseren og dykkerbezel. Først ut av oppfølgerne var SLA033 som kom i 2019. En luksusvariant limitert til 2500 eksemplarer med kaliber 8L35 og et design som ligger tett opp til originalen. I 2020 kom de mer rimelige SPB151, SPB153 og SPB183 med henholdsvis sort, grønn og blå skive og bezel. Etter dette fulgte flere SLA- og SPB-varianter.

Ideen om en Seiko med en slik kasseform vokste på meg gjennom fjoråret, godt hjulpet av artikler som denne av Nicolai og flere innlegg her på Tidssonen. Selv om Turtle kunne ha vært en god kandidat, så var det 6105-designet som jeg likte best. Aller helst kunne jeg tenke meg en 6105-8110. Prisene er ikke helt på jordet, men potensielle servicekostnader har holdt meg igjen fra å kjøpe en. Slik sett kunne SLA033 være et bedre alternativ, men den er ikke lett å komme over på bruktmarkedet og prisen er merkbar. Dessuten var jeg usikker på om jeg ville trives med en slik urkasse, og SPB-variantene fremstod som et mer fornuftig sted å begynne.

Jeg søkte lenge og bredt. Nok en gang kom jeg over en pent brukt klokke. En SBDC111. Kanskje ekstra passende med en japansk versjon av en japansk legende?

Vis vedlegg 380761

Finn.no viste seg nok en gang fra sin beste side, og ikke mange dager senere kunne jeg feste klokka på håndleddet. Den største overraskelsen kom allerede første dagen, bærekomforten overgikk forventningene. Flere av Seiko sine dykkerklokker har mål som holder de forutinntatte fra å prøve de på armen. Det gjelder også denne. Kassen har en diameter på 42,7 mm og høyde på 13,2 mm, men måler fra horn til horn bare 46,6 mm. Den oppleves nett og fin på håndleddet, og mitt inntrykk er at det først og fremst er kassens form som bidrar til det. Det er gjentatt til det kjedsommelige tidligere, men den bør virkelig prøves. Oversiden av stålkassen er børstet, som seg hør og bør på en verktøyklokke av dette kaliberet.

Vis vedlegg 380762

Tatt i betraktning av at SPB151/153/183 skal være moderne tolkninger av en 43 år eldre klokke, så er de rimelig tro til originalen. Skivedesignet er lett gjenkjennelig med minuttmarkeringer langs ytterkanten, appliserte timemarkører fylt med selvlysende materiale og dato klokken tre. Timemarkøren klokken tolv, seks og ni fremstår som tro kopier av 6105-8110. Den ikoniske sekundviseren med rød og hvit markering er også nær identisk med originalen. Time- og minuttviserne er derimot ikke de klassiske baton-viserne som vi også finner på 62MAS, men med spisset ende og sider som skrår til hver side. Små variasjoner til tross, slektskapet er ikke til å ta feil av.

Vis vedlegg 380763

Skiven har en grønntone som noen sikkert vil beskrive som mosegrønn eller olivengrønn, og jeg synes fargen kler en moderne nytolkning. Måten skiven er behandlet på gir den en svak solstråleeffekt, ikke for mye og ikke for lite. Seiko sin logo for Prospex eller Professional specifications er omdiskutert. P og S danner det som ved første øyekast ligner en X. Jeg er verken begeistret eller rystet over logoen. Den forsvinner rett og slett fra bevisstheten ved daglig bruk. Skulle Seiko ha kostet på seg en liten detalj, så synes jeg det burde vært en ramme rundt datovinduet.

Vis vedlegg 380764

Skiven er dekket med et svakt buet glass som har antirefleksbelegg på innsiden – ikke utsiden. For de av oss som har bannet over riper i glasset som viste seg å være defekt belegg, så er ikke nødvendigvis dette en ulempe. Det gir safirglasset muligheten til å vise sin nytte. Bezelen er i aluminium og i en grønntone som skiller seg fra skivefargen. Den ligner mye på bezelen på 6105-8110 når det kommer til markeringer og tall. Den er enveis med 60 klikk, motstanden er akkurat passe og heldigvis bråker den ikke mye.

Vis vedlegg 380765
Kaliber 6R35A, dessverre en smule overeksponert.

Urverket er et kaliber 6R35A, et automatisk urverk med 21 600 halvsvingninger i timen, hele 70 timer gangreserve og en nøyaktighet Seiko oppgir til å være mellom -15 til +25 sekunder per døgn. Min har holdt det Seiko lover, og tikker i vei med et avvik varierende mellom +4 til -13 sekunder per dag avhengig av posisjon på timegrapheren. I høst fikk klokka et merkbart avvik, den gikk 2-4 minutter for raskt per døgn. Jeg mistenkte at den var blitt magnetisk, og det ble raskt bekreftet hos min lokale urmaker som like raskt ordnet problemet. Nå er den tilbake i gammel rytme. Urverket er skjult bak et kledelig stållokk. Det er med på å understreke at dette først og fremst er en verktøyklokke. Som de aller fleste av Seiko dykkerklokker med skikkelig vannbestandighet, så har også denne Seiko sin Tsunami logo på baklokket. Logoen stammer fra systemet Seiko tidligere brukte for å markere klokkers vannbestandighet. Med tiden har logoen fått bli, og den pryder nå klokkene med ISO-sertifisering for 200 meter eller mer.

Vis vedlegg 380766

Den medfølgende gummireimen virker å være av god kvalitet, men var i overkant lang for mine slanke håndledd. Da passet det særdeles bra at Tidssonen hadde Uncle Strap sin gummireim i kort utgave. Den kler klokken bra og gjør at den ligger behagelig tett på armen. Jeg var fornøyd med kombinasjonen, men klarte ikke å legge fra meg tanken på en lenke. Jon Henrik gjorde valget enkelt for meg, ettersom han tilbød Uncle Strap sin Z199-lenke i nettbutikken. Lenken er av super kvalitet og behagelig, men jeg har ikke blitt helt fortrolig med låsen. Den er av et mer vintage design, og stemplet ut. Den virker til å låse klokken godt til håndleddet, men føles litt enkel og man må bruke en del kraft for å åpne og lukke den.

Vis vedlegg 380767

Planen var å prøve ut kasseform og design, for så å selge den videre raskt. Men så enkelt skulle det ikke bli, til det har den altfor mye sjarm og karakter. Min SBDC111 har gitt min SKX007 konkurranse om armtid. Den er med på både fjellturer og seilturer. Dykkerbezel er alltid praktisk, og gjør den til en fin hverdagsklokke. Det er noe befriende med slike Seiko dykkerklokker. De er robuste og prisen gjør at man ikke trenger å tenke seg om to ganger før man tar de med på tur.

Blir SBDC111 min siste dykkerklokke fra Seiko? Jeg tviler på det, ettersom jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en SBDX011 kjennes i daglig bruk og den nye SPB451 er utrolig fin. Dessuten har jeg ikke helt klart å kvitte meg med tanken på å kjøpe en originale 6105-8110. Jeg har definitivt fått mersmak.

Vis vedlegg 380768
Du skriver godt! Informativt og lettlest, blir engasjert og lysten på å lese videre er der fra første avsnitt. Dette er fine greier @seiltid, man kan få lyst på en Seiko av langt mindre inspirerende tekster enn dette :) triller en rolig 6'er på terningen.
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid
Jeg koser meg veldig med disse tekstene dine Seiltid. Alltid en skikkelig opptur når jeg ser du poster en ny! Kan jeg spørre hvor mye det kostet å få utført service+ på Eternaen?
 
Det er trivelig med litt aktivitet i tråden :)

@GrimReaper: Dette var veldig trivelig å høre! Tusen takk for det! Det gir motivasjon til de neste etappene.
@Raniets: Ja, Seiko anbefales. Det finnes mye fint i prisklassen under 10 000 kr, og på bruktmarkedet kan man ha der veldig gøy til under 5000 kr. Alternativt finnes jo Citizen, men det er noe med Seiko.
@Kruttskjegg: Så hyggelig! Ja, selvfølgelig kan du spørre om det. 10 000 kr ble prisen. Stivt kanskje, men så var det da et litt større servicebehov på et kronografverk. Dersom man skal la et rent økonomisk perspektiv råde, så lønner det seg jo ikke. Men det er heldigvis (?) ikke en rasjonell hobby dette.
 
Et liten oppdatering til nittende etappe: Flykronografen
Jeg har nå en stund lett etter en original lenke til min Eterna Airforce III. Det har vist seg alt annet enn enkelt å oppdrive. Det finnes bilder av klokka med det som ser ut som en original lenke, men jeg er egentlig ikke sikker på at den kom med lenke fra fabrikk. Det kan være snakk om en tredjepartslenke.

eterna-8408-41-m.png


Tanken på at en tredjepartslenke kan passe, har fått meg til å prøve samtlige lenker jeg har med 20 mm endeledd. Flere passet nesten, det gjaldt lenker for Sinn 556 og moderne Alpinist, men ingen av disse passet når barettene skulle festes. Ikke før nå i september. Da fulgte det nemlig med en Miltat Super O-Boyer-lenke sammen med en klokke jeg kjøpte. Den lenken viste seg å passe såvidt. Dessverre var lenken for kort, og dermed startet jakten på ekstra ledd. Jeg fant ikke slike i nettbutikken der lenken selges, og jeg håpet at en annonse her og på finn skulle gi positivt resultat. Det gjorde det ikke. Men noen uker etter at jakten startet, så kom jeg på den geniale ideen om å sende en epost til produsenten. Det gav resultat. Ja, jeg burde kunne kommet på det før.

I dag ankom lenkeleddene, og endelig kan jeg bruke kronografen på lenke. Riktignok er det kanskje en brøkdel av en millimeter avstand mellom sidene av endeleddene og hornene, men her snakker vi langt innenfor hva man kan forvente av feilmargin. Litt mer iøyenfallende er nok endeleddene ikke følger hornenes form ut mot endene. Allikevel synes jeg det ble et rimelig godt resultat:

eterna-lenke.png


Hva er dommen fra mine venner her inne?

Jeg kan avsløre at neste etappe ikke er langt unna. Jeg må bare få tid til å få tatt bildene...
 
Redigert:
Syns den kledde dette lenker!

Jeg har forresten storkost meg med tråden i dag. Og den Eterna’n er skikkelig flott! Setter en ekstra spiss med din gode kunnskap og strålende tastetrykk. Gleder meg virkelig til fortsettelsen!
 
Airforce’n er virkelig en perle, tikker av veldig mange bokser i min bok. Skiven, viserne, stålbezel og flott patinert! Veldig flott! Og den gjorde seg på den lenken, men jeg ser for meg at den også er et «strap monster» og vil ta seg strålende ut på lær også.
 
  • Liker
Reaksjoner: seiltid
Enogtyvende etappe: Tysk fargeklatt

Tyske klokker kan jeg like. I starten, når klokkeinteressen var gryende, var Junghans det første tyske merket jeg ble oppmerksom på. Enkle design som lot til å romme alt man trengte. Men med økende interesse for klokker, så dukket stadig nye merker opp. Sinn, Damasko, Stowa, Laco, Nomos, Tutima, Glashütte Original, Hanhart, A. Lange & Söhne, Mühle Glashütte, Kudoke og D. Dornblüth & Sohn for å nevne noen. Med fanskaren som finnes her og andre steder, så kom jeg stadig tilbake til Sinn.

Sinn 556 er en modellserie som ble lansert desember 2007, og med flere likhetstrekk til Sinn 656. Begge er enkle pilotklokker. Både kassestørrelsen og formen med tydelige kronebeskyttere gjør at de er vanskelige å skille fra hverandre, men 556 er så vidt litt tykkere og har et baklokk med innsyn til urverket. Sinn 656 forsvant ut av produksjon i 2012.

bilde-1-alle-556-alt.png


Standardutgaven av 556 har en matt sort skive med enkle hvite time- og minuttmarkeringer og dato klokken tre. Fra 2011 ble standardutgaven hetende 556 I og en ny variant ble lansert, 556 A, med tall klokken 3, 6, 9 og 12 og datovindu klokken 4:30 – svært lik forgjengeren 656. Siden har det kommet et ganske så solid antall varianter av 556. Totalt 31 eller 32, litt avhengig av om man teller med den første utgaven før 2010 som en egen referanse. Noen har blitt en del av standardkolleksjonen, men de aller fleste er spesialmodeller. Spesielt japanerne har lagt sin elsk på Sinn. Det har resultert i mange spesialmodeller som kun har blitt solgt i Japan. Jeg har laget en oversikt over alle modellene.

I april 2022 slapp Sinn fire varianter med ulike skivefarger; grønn (emerald green), gul (citrine yellow), lys blå (aquamarine blue) og rød (carnelian red). Hver av fargevariantene ble produsert i 400 eksemplarer. Jeg snublet over den grønne i august 2022, og ble nær bergtatt. Da hadde jeg akkurat kjøpt meg en Seiko Presage med grønn skive. Jeg konkluderte med at en grønn 556 ble både unødvendig og altfor kostbar. Men jeg laget et autosøk på finn, og fulgte med når disse dukket opp fra tid til annen. Da versjonen med gul skive dukket opp her på Tidssonen, klarte jeg ikke styre meg og klokken skiftet eier.

bilde-2-556.png


Kassen er 38,5 mm i diameter og er beskjedne 46.6 mm fra horn til horn. Sammen med en høyde på 11 mm gir det en liten kasse som ligger tett og fint på armen. Kronebeskytterne bygger ikke kassen mye ut i bredden, og passer fint inn. Kronen, som er signert med en S, er av typen skrukrone og har et godt grep. Sinn sitt valg av tysk som språk er gjennomgående, på både forsiden og baksiden, og det liker jeg veldig godt.

bilde-3-556.png


Skiven er særdeles enkel uten tall og dato, men med appliserte timemarkører som har polerte kanter og er fylt med selvlysende materiale. Alle timemarkørene er like, noe som kan kreve litt mer konsentrasjon i mørket for å lese klokken. Gulfargen kan variere litt avhengig av lyset, men er uten tvil gul uansett lys. Skiven har en sandpapirlignende struktur og i rett vinkel glitrer den. Subtilt, og det gir en viss eksklusivitet. Klokken er særdeles lettlest i dagslys. Om natten lyser den greit, men de nevnte timeindeksene gjør at den ikke er like lettlest i mørket. Jeg gir den en trygg åtte av ti.

bilde-4-556.png


Baksiden har – som alle 556 – innsyn til urverket gjennom et safirglass. Her ligger et Sellita SW200-1 som er pent og ryddig, uten annen utsmykking enn en rotor gravert med Eine von 400. Urverket har 28 800 halvsvingninger i timen og en helt grei gangreserve på 38 timer. Selger informerte om at den gikk rimelig godt, men testen på timegrapheren overgikk forventningene:

PosisjonRate (s/d)Amplitude (gr)Beat error (ms)
1 - Skive opp
3​
293​
0,0​
2 - Krone høyre
5​
271​
0,2​
3 - Krone venstre
-2​
267​
0,0​
4 - Krone opp
0​
261​
0,0​
5 - Skive ned
0​
282​
0,0​
6 - Krone ned
5​
269​
0,3​

bilde-5-556.png


Sinn 556 har gjennomgående hull for barettene, det gjør det svært enkelt å skifte reim. Det fulgte med to originale reimer fra selgeren. Den grå som klokken leveres med har en foldespenne av god kvalitet, men reimens tykkelse gjør at den bygger en del høyde. Jeg ville teste ut rimelige FKM-reimer fra CNS og bestilte en i grønn. Det ble en fulltreffer og har blitt den mest brukte reimen til klokka. I og med at klokken har en kasseform som ligner flere andre modeller jeg har, så forsøkte jeg også med lenkene jeg har til disse. Det viste seg at lenker for Seiko Alpinist også passer til Sinn 556, eller i alle fall nesten, og dermed hadde jeg en fin beads of rice-lenke til den (risperle-lenke klinger ikke like bra). Den kler også Natoreimer, og enkelte skinnreimer, men et reimmonster er den ikke.

bilde-7-556.png


Vel vitende om at Sinn gjør ting grundig, så har jeg jaktet etter en original lenke til min 556. De er ikke lette å finne på bruktmarkedet, og når jeg fikk et tilbud hos Oslo Ur-Service, så klarte jeg ikke takke nei til en fine link-lenke. Min Sinn kler definitivt lenken, og den skuffer ikke når det kommer til kvaliteten. Joda, den har ikke noe mikrojustering og passer kanskje ikke alle, men både for samboer og meg sitter den perfekt.

bilde-9-556.png


Tysk fargeklatt. Tittelen på denne etappen kan for noen kanskje fremstå som en selvmotsigelse, eller et oksymoron om du vil. Det gjør det ikke for meg. For meg er Sinn ensbetydende med verktøyklokker, i en aller annen form. De skal fylle en funksjon og gjøre det skikkelig. For en klokke er funksjonen først og fremst tidsvisning, og det er derfor noe nesten poetisk over det å eie en Sinn som er blottet for komplikasjoner. At den dessuten sprer glede i hverdagen med sin gule skive er en klar bonus og i mine øyne ikke en selvmotsigelse. Dessuten kjenner jeg for mange fargerike og interessante tyskere til å kunne ha akkurat den fordommen. For deg som ønsker å misforstå meg; jeg snakker her om indre kvaliteter, ikke ytre kjennetegn.

bilde-6-556.png


I sommer ble den en klar favoritt, både til sjøs og til lands. Det kommer kanskje en dag da den ikke blir brukt nok, men det ser ikke ut til å bli med det første. 556 er definitivt ikke min siste tyske klokke, og med all sannsynlighet heller ikke min siste Sinn. Til det har de altfor mange spennende klokker og ikke minst kronografer.

bilde-8-556.png


Dette ble mitt innlegg nummer 900. Skissen til neste etappe er klar, men det gjenstår mye arbeid før jeg er i mål. Jeg kan røpe at det blir den mest omfattende etappen til nå, og vil mest sannsynlig bestå av en lengre tekst og bilder i en annen forumkategori i tillegg til etappen i denne tråden. Sånn, da har jeg lagt litt press på meg selv.
 
Redigert:
Enogtyvende etappe: Tysk fargeklatt

Tyske klokker kan jeg like. I starten, når klokkeinteressen var gryende, var Junghans det første tyske merket jeg ble oppmerksom på. Enkle design som lot til å romme alt man trengte. Men med økende interesse for klokker, så dukket stadig nye merker opp. Sinn, Damasko, Stowa, Laco, Nomos, Tutima, Glashütte Original, Hanhart, A. Lange & Söhne, Mühle Glashütte, Kudoke og D. Dornblüth & Sohn for å nevne noen. Med fanskaren som finnes her og andre steder, så kom jeg stadig tilbake til Sinn.

Sinn 556 er en modellserie som ble lansert desember 2007, og med flere likhetstrekk til Sinn 656. Begge er enkle pilotklokker. Både kassestørrelsen og formen med tydelige kronebeskyttere gjør at de er vanskelige å skille fra hverandre, men 556 er så vidt litt tykkere og har et baklokk med innsyn til urverket. Sinn 656 forsvant ut av produksjon i 2012.

Vis vedlegg 384575

Standardutgaven av 556 har en matt sort skive med enkle hvite time- og minuttmarkeringer og dato klokken tre. Fra 2011 ble standardutgaven hetende 556 I og en ny variant ble lansert, 556 A, med tall klokken 3, 6, 9 og 12 og datovindu klokken 4:30 – svært lik forgjengeren 656. Siden har det kommet et ganske så solid antall varianter av 556. Totalt 31 eller 32, litt avhengig av om man teller med den første utgaven før 2010 som en egen referanse. Noen har blitt en del av standardkolleksjonen, men de aller fleste er spesialmodeller. Spesielt japanerne har lagt sin elsk på Sinn. Det har resultert i mange spesialmodeller som kun har blitt solgt i Japan. Jeg har laget en oversikt over alle modellene.

I april 2022 slapp Sinn fire varianter med ulike skivefarger; grønn (emerald green), gul (citrine yellow), lys blå (aquamarine blue) og rød (carnelian red). Hver av fargevariantene ble produsert i 400 eksemplarer. Jeg snublet over den grønne i august 2022, og ble nær bergtatt. Da hadde jeg akkurat kjøpt meg en Seiko Presage med grønn skive. Jeg konkluderte med at en grønn 556 ble både unødvendig og altfor kostbar. Men jeg laget et autosøk på finn, og fulgte med når disse dukket opp fra tid til annen. Da versjonen med gul skive dukket opp her på Tidssonen, klarte jeg ikke styre meg og klokken skiftet eier.

Vis vedlegg 384576

Kassen er 38,5 mm i diameter og er beskjedne 46.6 mm fra horn til horn. Sammen med en høyde på 11 mm gir det en liten kasse som ligger tett og fint på armen. Kronebeskytterne bygger ikke kassen mye ut i bredden, og passer fint inn. Kronen, som er signert med en S, er av typen skrukrone og har et godt grep. Sinn sitt valg av tysk som språk er gjennomgående, på både forsiden og baksiden, og det liker jeg veldig godt.

Vis vedlegg 384577

Skiven er særdeles enkel uten tall og dato, men med appliserte timemarkører som har polerte kanter og er fylt med selvlysende materiale. Alle timemarkørene er like, noe som kan kreve litt mer konsentrasjon i mørket for å lese klokken. Gulfargen kan variere litt avhengig av lyset, men er uten tvil gul uansett lys. Skiven har en sandpapirlignende struktur og i rett vinkel glitrer den. Subtilt, og det gir en viss eksklusivitet. Klokken er særdeles lettlest i dagslys. Om natten lyser den greit, men de nevnte timeindeksene gjør at den ikke er like lettlest i mørket. Jeg gir den en trygg åtte av ti.

Vis vedlegg 384578

Baksiden har – som alle 556 – innsyn til urverket gjennom et safirglass. Her ligger et Sellita SW200-1 som er pent og ryddig, uten annen utsmykking enn en rotor gravert med Eine von 400. Urverket har 28 800 halvsvingninger i timen og en helt grei gangreserve på 38 timer. Selger informerte om at den gikk rimelig godt, men testen på timegrapheren overgikk forventningene:

PosisjonRate (s/d)Amplitude (gr)Beat error (ms)
1 - Skive opp
3​
293​
0,0​
2 - Krone høyre
5​
271​
0,2​
3 - Krone venstre
-2​
267​
0,0​
4 - Krone opp
0​
261​
0,0​
5 - Skive ned
0​
282​
0,0​
6 - Krone ned
5​
269​
0,3​


Vis vedlegg 384579

Sinn 556 har gjennomgående hull for barettene, det gjør det svært enkelt å skifte reim. Det fulgte med to originale reimer fra selgeren. Den grå som klokken leveres med har en foldespenne av god kvalitet, men reimens tykkelse gjør at den bygger en del høyde. Jeg ville teste ut rimelige FKM-reimer fra CNS og bestilte en i grønn. Det ble en fulltreffer og har blitt den mest brukte reimen til klokka. I og med at klokken har en kasseform som ligner flere andre modeller jeg har, så forsøkte jeg også med lenkene jeg har til disse. Det viste seg at lenker for Seiko Alpinist også passer til Sinn 556, eller i alle fall nesten, og dermed hadde jeg en fin beads of rice-lenke til den (risperle-lenke klinger ikke like bra). Den kler også Natoreimer, og enkelte skinnreimer, men et reimmonster er den ikke.

Vis vedlegg 384581

Vel vitende om at Sinn gjør ting grundig, så har jeg jaktet etter en original lenke til min 556. De er ikke lette å finne på bruktmarkedet, og når jeg fikk et tilbud hos Oslo Ur-Service, så klarte jeg ikke takke nei til en fine link-lenke. Min Sinn kler definitivt lenken, og den skuffer ikke når det kommer til kvaliteten. Joda, den har ikke noe mikrojustering og passer kanskje ikke alle, men både for samboer og meg sitter den perfekt.

Vis vedlegg 384583

Tysk fargeklatt. Tittelen på denne etappen kan for noen kanskje fremstå som en selvmotsigelse, eller et oksymoron om du vil. Det gjør det ikke for meg. For meg er Sinn ensbetydende med verktøyklokker, i en aller annen form. De skal fylle en funksjon og gjøre det skikkelig. For en klokke er funksjonen først og fremst tidsvisning, og det er derfor noe nesten poetisk over det å eie en Sinn som er blottet for komplikasjoner. At den dessuten sprer glede i hverdagen med sin gule skive er en klar bonus og i mine øyne ikke en selvmotsigelse. Dessuten kjenner jeg for mange fargerike og interessante tyskere til å kunne ha akkurat den fordommen. For deg som ønsker å misforstå meg; jeg snakker her om indre kvaliteter, ikke ytre kjennetegn.

Vis vedlegg 384580

I sommer ble den en klar favoritt, både til sjøs og til lands. Det kommer kanskje en dag da den ikke blir brukt nok, men det ser ikke ut til å bli med det første. 556 er definitivt ikke min siste tyske klokke, og med all sannsynlighet heller ikke min siste Sinn. Til det har de altfor mange spennende klokker og ikke minst kronografer.

Vis vedlegg 384582

Dette ble mitt innlegg nummer 900. Skissen til neste etappe er klar, men det gjenstår mye arbeid før jeg er i mål. Jeg kan røpe at det blir den mest omfattende etappen til nå, og vil mest sannsynlig bestå av en lengre tekst og bilder i en annen forumkategori i tillegg til etappen i denne tråden. Sånn, da har jeg lagt litt press på meg selv.
Veldig fin kloke og historie. Jeg har aldri prøvd Sinn, men ble litt trigget nå faktisk. Det er en spennende reise du er ute på!
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid