- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.316
Rolex GMT Master II 116710 BLNR
Etter at Explorer II 216570 “Polar” ble innkjøpt som første nye Rolex, så fikk jeg blod på tann og fattet interesse ved flere modeller. Dette førte blant annet til mitt første bruktkjøp av Rolex (men det er en annen historie) – og interessen ved en Rolexannonse på baksiden av et helgebilag i Finansavisen mener jeg å huske. Ved første øyekast synes jeg BLNR var litt anonym og egentlig lik den Submarineren jeg valgte bort til fordel for Explorer II.
Så er det nå en gang slik da, at har man fått pirret nysgjerrigheten litt – så ligger tanken og spinner litt i bakhodet. Jo mer jeg så av BLNR, jo mer fascinert ble jeg av den. Jeg trengte nå egentlig bare et kjøpsargument. Det hadde jeg ikke – før familien igjen fant ut at de skulle reise til varmere strøk for annen gang det året og jeg igjen ikke kunne være med på grunn av få feriedager. That’s it. En større grunn trengte jeg ikke. Jeg bestilte en ny BLNR fra norsk AD. Det var sommer og armen trengte litt blått. Apropos blått. Ser man på en del bilder av BLNR på nettet så er det egentlig to ting som slår en, og det er at a) den blå fargetonen i den kjeramiske bezelinserten varierer ganske kraftig i ulike lyskilder og synsvinkler og b) at uforholdsmessig mange bilder av BLNR på håndleddet er akkompagnert av blå klær. Hm. Kunne det være en hemsko? Antagelig ikke, fordi blått er klassisk og går til det meste. Klokka kom fra AD i begynnelsen av juni i fjor – og lykken var blå den dagen.
Jeg skal være såpass ærlig å si at selv om jeg kjenner på meg at jeg er litt betatt av mekanikken i disse klokkene, så er det egentlig eksteriøret som fascinerer meg mest. Årsaken til det er nok primært at jeg liker å koble av fra dagjobben med å ta bilder og leke med kamera. Dette med klokker som fotoobjekt var nytt for meg og det var flott avkobling å lære seg litt om lys, refleksjoner og synsvinkler. Jeg tror BLNR må være den mest avfotograferte klokka jeg har – og årsaken er nok todelt. For det første er som nevnt den blå delen av den kjeramiske bezelinserten det som skaper litt liv i klokka. Videre så skaper de polerte midtleddene i lenka (PCL; polished center links) litt liv og utfordringer. Den blå GMT-viseren er såpass anonym egentlig, at man ikke legger så stor merke til den som for eksempel en rød GMT-viser.
Den tredje turen til varmere strøk i fjor var jeg med på – og jeg valgte å ha med kun én klokke. Jepp, det ble BLNR. Jippi – så fikk jeg bruk for GMT-viseren også, selv om den er blå og ikke synes så godt.Fotolyset om sommeren er gjennomgående bedre enn ellers for såkalt «produktfotografering», og da er direkte sollys selvsagt ofte utelukket. Overskyet vær eller naturlig lys innendørs via et eller flere vindu er det aller beste og enkleste. Det ble en del bilder av BLNR i fjor sommer siden lysforholdene lå til rette for det. Ja, så skal jeg innrømme at BLNR var den klokka jeg da synes var uovertruffent mest pen å se på.
BLNR var med overalt. Over vann og i vann. Vannscooterkjøring, stuping og bading i basseng og sjøvann – og ut på snodige fotosafarier. Man kommer av og til i snakk når snodige fotosituasjonene møter folk som er på samme sted. Husker at jeg fikk det for meg å ta en time-lapse video av BLNR, og for at videoen skulle vises som at den var reell og uten juks – så valgte jeg å sette opp en scene nede ved stranden der jeg lot en parasoll av is festet med en strikk stå over klokka. Man skulle da se at skyggen flyttet seg og at isparasollen smeltet. Når jeg holdt på med den time lapsen så kom en fremmed svensk gutt bort til meg og fortalte hvor stolt han var av en spretterten han hadde fått av moren den dagen. Og mens isparasollen og BLNR ble tatt bilde av automatisk i tidsintervaller i solnedgangen, så skjøt gutten og jeg på blink på tomme brusbokser. Når boksene var ferdig skutt og filmen det samme, så gikk vi hver til vårt.
Når høsten begynte å gli innpå, så var det tid for å vurdere reimer og/eller Natoreimer til klokkene. Så også med BLNR. Men, det stoppet fort opp. For mens en god del andre klokker innimellom kler (Nato)reimer, så er det i mine øyne slik at BLNR overhode ikke kler annet enn lenke. Har prøvd å ferdigmontere reimer på BLNR, men hjernen min tillater ikke at fingrene får fullføre transformasjonen. Det stritter med andro ord i mot. Nei, BLNR forblir ei klokke forbeholdt lenke.
Lenka her innebygget såkalt EasyLink, og det muliggjør en kjapp justering på en halv centimeter av lenkas lengde uten bruk av verktøy. Dett er en hengslet forbindelse inne i claspen. Det fungerer storveis og er ofte det eneste man trenger av justering. Trenger man av ulike årsaker (går mye opp i vekt eller ned for den saks skyld), så kan man justere lengden på lenka med verktøy uten å fjerne / legge til lenkeledd. Inne i claspen der EasyLinken er festet, så kan man justere i tre posisjoner hvor man vil feste EasyLink i claspen. Dette er mer fleksibelt enn hva «first meets the eye».
Ofte vil man jo ha en viss form for variasjon i det å kunne benytte noe annet enn originallenka på ei gitt klokke. Det som da var - og fortsatt er – alternativet for BLNR er å benytte tre ulike lenker. Originallenka med PCL, børstet Oysterlenke (97200 fra SubC) og Jubileelenke. Jeg har lest og selv prøvd å montere originallenka fra en Submariner på BLNR, og selve lenka passer. Man må imidlertid være oppmerksom på at det er en tight fit. Spesielt for å få på plass den ene springbaren på den ene siden. Flere har opplevd det samme. Men lenka passer altså. Så, vil jeg benytte den kombinasjonen som variasjon? Nei. Jeg synes det er en fin kombinasjon og BLNRs klokkekasse fremheves faktisk mer med helbørstet lenke enn med lenka med polerte midtledd. Det er bare det at man trenger ikke gjøre alt likt, og siden jeg egentlig liker at ting skal være originalt i lengden – så forblir originallenka på BLNR en stund til. Det som derimot må testes ut er en Jubileelenke på BLNR. Superjubileelenka passer BLNR hvis man benytter springbars fra DateJust. Disse springbarene er 1.8mm mens BLNR benytter 2.0mm springbars. Normalt skal man alltid benytte de samme springbars som kommer med klokka, men med Superjubilee har man ikke noe valg. Derimot så kan man ha et valg dersom man velger den klassiske Jubileelenka – den med synlig foldeclasp (modell 62510H). Kjøper man en slik som er stemplet «50» på siste ledd før endestykkene skal festes, så vil den lenka være laget for nettopp 2.0mm springbars. Hvorvidt 502T endestykker passer BLNR vites ikke i skrivende stund, men det kan virke lovende. Noe er nå i alle fall uprøvd med BLNR ennå, og det er jo litt kjekt og fortsatt ha noe å utforske.
BLNR er ingen toolwatch. Tja, begrepet er jo ganske så tøyelig. Av og til benyttes begrepet for å beskrive at klokka benyttes til det den var tiltenkt – og andre bruker det for å beskrive at klokka må tåle juling og ditto skraper og dings. Uansett innfallsvinkel, BLNR er strengt tatt en klokke som – hvis benyttet riktig som toolwatch – egentlig ikke får så mye juling. Riper derimot får den – og da fortrinnsvis på de polerte midtleddene på lenka. Noen liker ikke at man fjerner slike riper fordi det vitner om et levd liv med klokka – og for visse klokketyper så er jeg enig. Men, for BLNR så er ikke dette en arbeidsklokke – men ei pynteklokke. Den tåler nok hardt bruk. Tviler ikke på det. Men, den er laget for å fremstå litt «bling» og bling med riper er lite bling. Jeg har derfor etter litt tenketid og bruk av klokka forsøkt å polere bort ripene på lenka – og det fungerte aldeles strålende. Verdien i ei klokke påstås å ligge i selve klokka og ikke lenka, men med en nypris for ei ny originallenke på mellom 15.000 og 20.000 kroner så kan det utsagnet diskuteres.
BLNR er nok den klokka jeg nok har brukt mest det siste året – og jeg er fortsatt ikke lei den overhodet. Selv med sitt bling, så passer den også til mer uformelle situasjoner.
Jeg liker BLNRfor de samme tingene som initielt trigget kjøpet – og jeg liker den i tillegg for at den er såpass komfortabel. BLNR er den mest komfortable moderne Rolex jeg har. Størrelse- og vektmessig er den en innertier for meg. Faktisk bærer den nye Submariner marginalt større enn BLNR. Så paradokset er da at det som en gang var en deal breaker, nå er det som tiltaler meg. Sånn kan det gå.
Takk for titten. Og ha ei blå helg.
Etter at Explorer II 216570 “Polar” ble innkjøpt som første nye Rolex, så fikk jeg blod på tann og fattet interesse ved flere modeller. Dette førte blant annet til mitt første bruktkjøp av Rolex (men det er en annen historie) – og interessen ved en Rolexannonse på baksiden av et helgebilag i Finansavisen mener jeg å huske. Ved første øyekast synes jeg BLNR var litt anonym og egentlig lik den Submarineren jeg valgte bort til fordel for Explorer II.
Så er det nå en gang slik da, at har man fått pirret nysgjerrigheten litt – så ligger tanken og spinner litt i bakhodet. Jo mer jeg så av BLNR, jo mer fascinert ble jeg av den. Jeg trengte nå egentlig bare et kjøpsargument. Det hadde jeg ikke – før familien igjen fant ut at de skulle reise til varmere strøk for annen gang det året og jeg igjen ikke kunne være med på grunn av få feriedager. That’s it. En større grunn trengte jeg ikke. Jeg bestilte en ny BLNR fra norsk AD. Det var sommer og armen trengte litt blått. Apropos blått. Ser man på en del bilder av BLNR på nettet så er det egentlig to ting som slår en, og det er at a) den blå fargetonen i den kjeramiske bezelinserten varierer ganske kraftig i ulike lyskilder og synsvinkler og b) at uforholdsmessig mange bilder av BLNR på håndleddet er akkompagnert av blå klær. Hm. Kunne det være en hemsko? Antagelig ikke, fordi blått er klassisk og går til det meste. Klokka kom fra AD i begynnelsen av juni i fjor – og lykken var blå den dagen.
Jeg skal være såpass ærlig å si at selv om jeg kjenner på meg at jeg er litt betatt av mekanikken i disse klokkene, så er det egentlig eksteriøret som fascinerer meg mest. Årsaken til det er nok primært at jeg liker å koble av fra dagjobben med å ta bilder og leke med kamera. Dette med klokker som fotoobjekt var nytt for meg og det var flott avkobling å lære seg litt om lys, refleksjoner og synsvinkler. Jeg tror BLNR må være den mest avfotograferte klokka jeg har – og årsaken er nok todelt. For det første er som nevnt den blå delen av den kjeramiske bezelinserten det som skaper litt liv i klokka. Videre så skaper de polerte midtleddene i lenka (PCL; polished center links) litt liv og utfordringer. Den blå GMT-viseren er såpass anonym egentlig, at man ikke legger så stor merke til den som for eksempel en rød GMT-viser.
Den tredje turen til varmere strøk i fjor var jeg med på – og jeg valgte å ha med kun én klokke. Jepp, det ble BLNR. Jippi – så fikk jeg bruk for GMT-viseren også, selv om den er blå og ikke synes så godt.Fotolyset om sommeren er gjennomgående bedre enn ellers for såkalt «produktfotografering», og da er direkte sollys selvsagt ofte utelukket. Overskyet vær eller naturlig lys innendørs via et eller flere vindu er det aller beste og enkleste. Det ble en del bilder av BLNR i fjor sommer siden lysforholdene lå til rette for det. Ja, så skal jeg innrømme at BLNR var den klokka jeg da synes var uovertruffent mest pen å se på.
BLNR var med overalt. Over vann og i vann. Vannscooterkjøring, stuping og bading i basseng og sjøvann – og ut på snodige fotosafarier. Man kommer av og til i snakk når snodige fotosituasjonene møter folk som er på samme sted. Husker at jeg fikk det for meg å ta en time-lapse video av BLNR, og for at videoen skulle vises som at den var reell og uten juks – så valgte jeg å sette opp en scene nede ved stranden der jeg lot en parasoll av is festet med en strikk stå over klokka. Man skulle da se at skyggen flyttet seg og at isparasollen smeltet. Når jeg holdt på med den time lapsen så kom en fremmed svensk gutt bort til meg og fortalte hvor stolt han var av en spretterten han hadde fått av moren den dagen. Og mens isparasollen og BLNR ble tatt bilde av automatisk i tidsintervaller i solnedgangen, så skjøt gutten og jeg på blink på tomme brusbokser. Når boksene var ferdig skutt og filmen det samme, så gikk vi hver til vårt.
Når høsten begynte å gli innpå, så var det tid for å vurdere reimer og/eller Natoreimer til klokkene. Så også med BLNR. Men, det stoppet fort opp. For mens en god del andre klokker innimellom kler (Nato)reimer, så er det i mine øyne slik at BLNR overhode ikke kler annet enn lenke. Har prøvd å ferdigmontere reimer på BLNR, men hjernen min tillater ikke at fingrene får fullføre transformasjonen. Det stritter med andro ord i mot. Nei, BLNR forblir ei klokke forbeholdt lenke.
Lenka her innebygget såkalt EasyLink, og det muliggjør en kjapp justering på en halv centimeter av lenkas lengde uten bruk av verktøy. Dett er en hengslet forbindelse inne i claspen. Det fungerer storveis og er ofte det eneste man trenger av justering. Trenger man av ulike årsaker (går mye opp i vekt eller ned for den saks skyld), så kan man justere lengden på lenka med verktøy uten å fjerne / legge til lenkeledd. Inne i claspen der EasyLinken er festet, så kan man justere i tre posisjoner hvor man vil feste EasyLink i claspen. Dette er mer fleksibelt enn hva «first meets the eye».
Ofte vil man jo ha en viss form for variasjon i det å kunne benytte noe annet enn originallenka på ei gitt klokke. Det som da var - og fortsatt er – alternativet for BLNR er å benytte tre ulike lenker. Originallenka med PCL, børstet Oysterlenke (97200 fra SubC) og Jubileelenke. Jeg har lest og selv prøvd å montere originallenka fra en Submariner på BLNR, og selve lenka passer. Man må imidlertid være oppmerksom på at det er en tight fit. Spesielt for å få på plass den ene springbaren på den ene siden. Flere har opplevd det samme. Men lenka passer altså. Så, vil jeg benytte den kombinasjonen som variasjon? Nei. Jeg synes det er en fin kombinasjon og BLNRs klokkekasse fremheves faktisk mer med helbørstet lenke enn med lenka med polerte midtledd. Det er bare det at man trenger ikke gjøre alt likt, og siden jeg egentlig liker at ting skal være originalt i lengden – så forblir originallenka på BLNR en stund til. Det som derimot må testes ut er en Jubileelenke på BLNR. Superjubileelenka passer BLNR hvis man benytter springbars fra DateJust. Disse springbarene er 1.8mm mens BLNR benytter 2.0mm springbars. Normalt skal man alltid benytte de samme springbars som kommer med klokka, men med Superjubilee har man ikke noe valg. Derimot så kan man ha et valg dersom man velger den klassiske Jubileelenka – den med synlig foldeclasp (modell 62510H). Kjøper man en slik som er stemplet «50» på siste ledd før endestykkene skal festes, så vil den lenka være laget for nettopp 2.0mm springbars. Hvorvidt 502T endestykker passer BLNR vites ikke i skrivende stund, men det kan virke lovende. Noe er nå i alle fall uprøvd med BLNR ennå, og det er jo litt kjekt og fortsatt ha noe å utforske.
BLNR er ingen toolwatch. Tja, begrepet er jo ganske så tøyelig. Av og til benyttes begrepet for å beskrive at klokka benyttes til det den var tiltenkt – og andre bruker det for å beskrive at klokka må tåle juling og ditto skraper og dings. Uansett innfallsvinkel, BLNR er strengt tatt en klokke som – hvis benyttet riktig som toolwatch – egentlig ikke får så mye juling. Riper derimot får den – og da fortrinnsvis på de polerte midtleddene på lenka. Noen liker ikke at man fjerner slike riper fordi det vitner om et levd liv med klokka – og for visse klokketyper så er jeg enig. Men, for BLNR så er ikke dette en arbeidsklokke – men ei pynteklokke. Den tåler nok hardt bruk. Tviler ikke på det. Men, den er laget for å fremstå litt «bling» og bling med riper er lite bling. Jeg har derfor etter litt tenketid og bruk av klokka forsøkt å polere bort ripene på lenka – og det fungerte aldeles strålende. Verdien i ei klokke påstås å ligge i selve klokka og ikke lenka, men med en nypris for ei ny originallenke på mellom 15.000 og 20.000 kroner så kan det utsagnet diskuteres.
BLNR er nok den klokka jeg nok har brukt mest det siste året – og jeg er fortsatt ikke lei den overhodet. Selv med sitt bling, så passer den også til mer uformelle situasjoner.
Jeg liker BLNRfor de samme tingene som initielt trigget kjøpet – og jeg liker den i tillegg for at den er såpass komfortabel. BLNR er den mest komfortable moderne Rolex jeg har. Størrelse- og vektmessig er den en innertier for meg. Faktisk bærer den nye Submariner marginalt større enn BLNR. Så paradokset er da at det som en gang var en deal breaker, nå er det som tiltaler meg. Sånn kan det gå.
Takk for titten. Og ha ei blå helg.
Redigert:
