I 2015 ble jeg 30 og kjøpte min første klokke, en tudor pelagos fra Bjerke. Det var salg og jeg prutet meg ned til 25000. En fin klokke, til en «spiselig» pris.
Egentlig ønsket meg en Rolex submariner uten dato, men jeg greide ikke rettferdiggjøre prisen. Gleden over klokkekjøpet varte en stund, men etterhvert begynte jeg å tenke på suben igjen.
Flippesyken meldte seg og om jeg ikke kunne rettferdiggjøre en sub så kunne jeg hvertfall overtale dama til at jeg fortjente en litt rimeligere Rolex.
Pelagosen ble solgt og jeg kjøpte en Explorer 1 i 36 mm av sjølveste Johnny Rolex. Fin den og, men fortsatt ingen sub.
Det ble bytta en del klokker og jeg var innom flere seamstere og ymse Explorere før jeg fikk kloa i en 14060. Rålekker klokke, men med masse bruksmerker. Bruksmerker på en dykker plager meg ikke nevneverdig, men det plaget meg at jeg ikke visste hvordan merkene hadde oppstått. Jeg hadde ikke lagd dem selv og tanken på det fulgte meg i drømmene.
Klokka ble solgt, så kjøpt tilbake og så solgt igjen. Faen for et styr det var med den suben.
For et år siden tok jeg kontakt med Bjerke og fikk gleden av å stå på venteliste for å kjøpe en 114060, den opprinnelige drømmeklokka.
Nå midt i disse koronatiden, den 13 mars, fikk jeg klokka levert på døra. Fra første øyeblikk har jeg brukt den til alt og jeg digger den. Jeg vet det er mange som den der ute, men denne er min og jeg er stolt av å ha den på armen.
Så, til grunnen for at jeg poster dette. Jeg er redd. Redd for at flippesyken etterhvert vil mutere for og så ta meg igjen. Jeg vurderer derfor å gravere baklokket. Og hvis jeg skal gjøre det så gjør jeg det selv, tror jeg. Det kommer i såfall til å bli stygt og annenhåndsverdien vil synke som en sten, men det vil mest sannsynlig holde styggen på ryggen unna så lenge jeg har pust og puls.
Så, bør jeg gi flippesyken fingern med egenkomponert gravyre eller finnes det andre gode alternativer?
alt
Egentlig ønsket meg en Rolex submariner uten dato, men jeg greide ikke rettferdiggjøre prisen. Gleden over klokkekjøpet varte en stund, men etterhvert begynte jeg å tenke på suben igjen.
Flippesyken meldte seg og om jeg ikke kunne rettferdiggjøre en sub så kunne jeg hvertfall overtale dama til at jeg fortjente en litt rimeligere Rolex.
Pelagosen ble solgt og jeg kjøpte en Explorer 1 i 36 mm av sjølveste Johnny Rolex. Fin den og, men fortsatt ingen sub.
Det ble bytta en del klokker og jeg var innom flere seamstere og ymse Explorere før jeg fikk kloa i en 14060. Rålekker klokke, men med masse bruksmerker. Bruksmerker på en dykker plager meg ikke nevneverdig, men det plaget meg at jeg ikke visste hvordan merkene hadde oppstått. Jeg hadde ikke lagd dem selv og tanken på det fulgte meg i drømmene.
Klokka ble solgt, så kjøpt tilbake og så solgt igjen. Faen for et styr det var med den suben.
For et år siden tok jeg kontakt med Bjerke og fikk gleden av å stå på venteliste for å kjøpe en 114060, den opprinnelige drømmeklokka.
Nå midt i disse koronatiden, den 13 mars, fikk jeg klokka levert på døra. Fra første øyeblikk har jeg brukt den til alt og jeg digger den. Jeg vet det er mange som den der ute, men denne er min og jeg er stolt av å ha den på armen.
Så, til grunnen for at jeg poster dette. Jeg er redd. Redd for at flippesyken etterhvert vil mutere for og så ta meg igjen. Jeg vurderer derfor å gravere baklokket. Og hvis jeg skal gjøre det så gjør jeg det selv, tror jeg. Det kommer i såfall til å bli stygt og annenhåndsverdien vil synke som en sten, men det vil mest sannsynlig holde styggen på ryggen unna så lenge jeg har pust og puls.
Så, bør jeg gi flippesyken fingern med egenkomponert gravyre eller finnes det andre gode alternativer?
