Brukererfaringer så langt
Men først: Nok en gang takk for masse hyggelig respons. Det gjør klokkegleden ennå sterkere.
Klokken
Fakta
Modellen er en Yacht-Master 40 (dvs 40 mm diameter), ref. nr. 116622. Norsk pris er 103 K. Urverket er 3135, første gang lansert i 1988 deretter oppgradert flere ganger. Yacht-Master fikk verket ved lanseringen i 1992. Akkurat denne YM-modellen kom i 2012.
På skiven er det gravert inn «Oyster Perpetual Date». Dette (Perpetual Date) kan misforståes dit hen at dette er en klokke årskalender, dvs en mekanisk klokke som skifter dato automatisk til 1 etter måneder med 30 dager. Slik er det imidlertid ikke. På Rolex-språk er Oyster=vanntett og Perpetual=automatisk.
Videre er klokken klassifisert som «Superlative Chronometer». Det vil si at selve verket først har passert COSC -4/+6 sertifisering, og deretter Rolex egen +/-2 standard. Det siste etter at verket er satt i kassen.
Materialvalget er Rolesium, en betegnelse Rolex bruker på klokker med kasse og lenke i Rolex egen stållegering 904L, og med Bezel av 950 platina. Yacht-Master er den eneste Oyster-modellen som har denne kombinasjonen.
Kasse og lenke
Kassen er som nevnt i stål. Den har en velbalansert og symmetrisk utforming mellom bredde og høyde. På mitt håndledd blir dette i kombinasjon med diameter på 40 mm helt perfekt. Og den ligger som støpt på armen! På dette og mange andre punkter er jeg helt linje med vurderingene til
@Guybrush Threepwood, hvis omtale jeg lenket til i første post.
Lenken har polerte midtledd som jeg liker godt. Gull er (så langt) ikke min greie, men litt bling i form av polert kasse og midtledd er flott. Lenken har 2-knepps foldelås med sikkerhetsledd som fungerer utmerket. Svært enkel å ta av og på, med akkurat passe motstand begge veier i kneppene. Lenken kan forlenges ca. 5 mm ved at det siste leddet på motsatt side av sikkerhetsleddet kan justeres. Med litt øvelse gjøres dette fint uten at klokken må tas av.
Bezel
Bezelfunksjonen er primært rettet mot seilsport, ikke dykking. Begge deler godt utenfor min interessesfære. Men viktig for meg: Bezelen er, i motsetning til det som er vanlig, dreibar i begge retninger. Mer eller mindre daglig anvender jeg klokken til en eller annen form for tidsmåling.
Og hver gang er som den julaften du fikk akkurat det du ønsket deg! Jeg er hemningsløst begeistret for smidigheten Rolex har fått til. Akkurat passe motstand, samtidig silkemyk som girkassen i en Porsche 911. Som jeg riktignok aldri har prøvd, men pytt, pytt.
Jeg liker at tallene står i relieff. Kanskje skulle det vært større kontrast enn blankt mot matt? Og kanskje skulle minuttmarkeringene gått lenger enn 15? Jeg er usikker, dette er innvendinger som hadde påvirket helhetsinntrykket, og ikke nødvendigvis til det bedre. Uansett er det detaljer langt inn i området for flisespikkeri. Alt i alt en perfekt bezel for meg.
Dato og cyklops
Det tok litt av på forrige punkt, så her skal jeg nøkternt fastslå at forventningene er innfridd. Kombinasjonen av cyklops og svarte tall på hvit bakgrunn gjør datoen klart og tydelig lesbar under så og si alle lysforhold. At datoskiftet skjer på øyeblikket er også en egenskap jeg verdsetter.
Riktignok ikke på slaget 12, men et par minutter over den ene gangen jeg fulgte med. Men det er ikke viktig. Datoen er for øvrig stillbar uten at timeviseren følger med.
Bærekomfort
Denne klokka sitter som nevnt tidligere som støpt på håndleddet.
@GT påpeker i sin omtale at dette skyldes at lugs’ene er ekstra lange. Jeg mistenker at det helt glatte baklokket også bidrar. Det er helt uten krimskrams og figurer som på mange andre klokker. Faktum er uansett at klokken ligger stødig og sentrert midt på håndleddet. Akkurat der den skal ligge. Jeg har nok av klokker som tenderer til å forskyve seg mot venstre, slik at håndleddet må vris et hakk ekstra for å sjekke tiden. Ytterst ubehagelig, det forstår alle.
Men ikke slik med Rolex’en. Den ligger stødig sentrert, og best av alt, dette gjelder også om man regulerer lenken til lengste posisjon. Om jeg skulle komme med en bitteliten innvending, må det være at klokken med lenken i lengste posisjon kan falle litt langt ned på håndleddet. Hvis man står. Så for optimal komfort er det jo bare å bli sittende.
Lesbarhet og luminans
Blanke/hvite visere mot mørk blå bakgrunn gir utmerket lesbarhet. En relativt ren skive uten delskiver samt rød sekundviser bidrar også. Et blikk på klokken er nok. Høres jo opplagt ut, men jeg har hatt mange klokker der enkel lesbarhet ikke er opplagt. Av flere årsaker enn de som er nevnt her. Ellers var det jo flaks for meg at den mest kontrasterte klokken i utvalget også var den rimeligste.
Luminas er det ikke så enkelt å vurdere sommerstid. Det jeg foreløpig konstaterer er at den virker helt OK, men kanskje ikke så sterk og langvarig som jeg trodde. Særlig tatt i betraktning at luminanspunktene er så mange og solide.
Design og estetikk
Jeg siterer
@GT: «
Denne skiven har en sunburst-effekt i riktig lys, men framstår kanskje hakket mer matt i annet lys enn hva f.eks. 116610LV (med grønn skive)
gjør».
Jeg kan underskrive på dette. Under rette lysforhold spiller det fantastisk i blåfargen, men i dimmere eller mer motlyspregede situasjoner blir den noe mattere. Burde blåfargen vært klarere eller mer «metallic» i uttrykket?
Mja, jeg er usikker. Det hadde sikret mer konstant kontrast mellom skiven og resten av klokken, men kanskje hadde effekten blitt for sterk? Som helhet er uansett klokken i mine øyne praktfull. Balansen mellom blankt og matt, de svært forseggjorte detaljene, kombinasjonen stål/platina/blått; til sammen utgjør dette en tilnærmet perfekt enhet, der de enkelte delene bidrar til å fremheve de andre. At klokken er maskulin er det ingen tvil om.
Presisjon
Jeg har fått med meg at dette er et tema i periferien for de fleste Rolex-eiere, men med en nybegynners påtatte selvsikkerhet tar jeg likevel sats og definerer dette som viktig. Og kanskje er det ikke helt kjettersk tenkt, salig Hans Wilsdorf (Rolex grunnlegger) la særlig vekt på tre egenskaper ved en klokke: Den skal være vanntett, automatisk og presis.
Og det var det siste han gikk løs på først, ved å sørge for at Rolex (som første armbåndsur i verden) fikk offisiell kronometer-sertifisering både i Sveits (1910) og England (1914). Vel, det var en digresjon, her handler det presisjonen på
min YM.
Første uken ble den trukket hver dag (etter råd fra Bjerke), og båret 24/7. Da gikk den ganske stabilt +2 sek pr døgn. Jeg hadde på forhånd lest meg til verket kan reguleres (til å gå saktere) ved å legge klokken med kronen rett opp eller ned. Det påståes imidlertid at dette ikke gjelder de nyere klokkene, og jeg fikk heller ingen bekreftelse på dette hos Bjerke.
Men det har ikke hindret meg i å prøve. Og ganske riktig, de siste dagene har klokken gått mellom 0,5 og 1 sek for fort, litt avhengig av hvor lenge jeg har latt den ligge. Dette åpner for fortsatt spennende eksperimentering! Målet er å la klokken bli presis ved ren selvregulering. Jeg er jo opphengt i presisjon.
Jeg får passe på å understreke to ting før jeg går videre: Jeg skjønner godt at de fleste ikke bryr seg all verden om presisjon, men derimot helt andre egenskaper når det gjelder Rolex. Ganske enkelt fordi andre egenskaper er mer spennende, og dessuten at verkene er
mer enn presise nok til dagligbruk. Videre må det påpekes at min høyst uvitenskapelige testing ikke kan verifisere noe som helst, aller minst etter skarve 14 dager. Men stor glede av det, det har jeg!
Konklusjon
Dette er uten tvil det beste klokkekjøpet mitt noensinne. For et par dager siden valgte jeg ut fra omstendighetene en annen klokke da jeg skulle ut en tur. På tilbakeveien grep jeg meg i å glede meg til jeg kom tilbake og ta på Rolexen! Det har ikke skjedd før.
Kost/nytte/glede-faktoren med denne klokken er skyhøy. Sinnsro og sjelefred er i absolutt vater. Det er bare en ting som bekymrer meg. En bekymring som forsterkes jo mer jeg leser her på forumet: Det virker plent umulig å nøye seg med å nøye seg med bare én Rolex når man først er hekta.
Og ganske riktig, tankene har alt begynt å spinne rundt hva fortsettelsen kunne bli. Til min smule trøst har jeg funnet at det eneste alternativet blant nåværende modeller er en annen YM. For eksempel årets nye modell 116621 med gull i lenka og mellombrun skive. Jeg så den hos Bjerke, og den var særdeles tiltalende.
Men ingen av mine nærmeste (eller fjernere for den del) har så langt vist det minste snev av forståelse for at noen kan komme på den absurde idè å kjøpe klokke til over 100 K. Langt mindre to. Selv ikke overfor meg selv kan jeg kan påta meg å forsvare et slikt skritt.
Men atter en gang, en alternativ plan kan utformes. Jeg ser mange her inne gjør et poeng av å ha en Rolex av samme årgang som en selv. En fascinerende tanke som jeg nok kommer til å realisere. Men ikke riktig ennå…..
PS
Siden sist har jeg solgt mine tre mekaniske. Var hos Briljant Ur & Gull på Frogner i Oslo. kan bekrefte at dette er en svært pålitelig kar som det er uproblematisk å handle med. Etter mindre enn 5 min. var vi enig om en pris vi begge var tilfreds med, og deretter ordnet formalitetene seg på et blunk.
GG!