<3 Klokke til skolejente <3

Jeg håper du tildels skriver dette for å provosere, men tilsynelatende er dette noe du faktisk vurderer.

For det første: La den lille jenta slippe å få noe så lite subtilt som en rosa (!) Rolex på armen sin. Skulle du likevel finne på noe slikt foreslår jeg at du går all inn og kjøper en vintage Rolex, skaffer en rosa Hello Kitty-dial og rosa natoreim. Hvis det er vanskelig å oppdrive noe slikt, er Japan kun en flytur unna. Er du heldig, vil de fleste tro dette er fake.

Mitt beste tips er dette: La jenta utføre diverse oppgaver mot rimelig betaling og forklar at dere sparer til ny klokke. Når dere har nådd ønsket sum (og da snakker jeg 500-1000kr), går dere sammen ut og hun får velge den klokken hun mest har lyst på. Å ha jobbet for klokken, samt fått lov til å plukke den ut helt selv, er en verdi du ikke får ved å blåse 10k eller mer på et lite barn.

Ved sistnevte alternativ unngår du også at datteren din potensielt kommer skjevt ut sosialt, ut i fra hvilke signaler et Rolex-ur eller lignende sender til andre barn, lærere og ikke minst foreldre. Videre slipper du tårer og sinne hos både voksne og barn når klokken forsvinner i gymgarderoben.

Lykke til!
 
Rolex blir det ikke, tror jeg nevnte det i første post? :) Ønsker fremdeles å GI en holdbar klokke til henne og tror ikke noe på at noen legger merke til den så lenge vi ikke snakker om leopard Dayrona :p
 
  • Liker
Reaksjoner: Gubben11
Jeg merker meg at tråden har tatt en noe annen vending en TS kanskje hadde tenkt. Jeg tolker det imidlertid slik at tanken var å finne noe som var holdbart, noe som naturlig nok medfører at en har noe høyere betalingsvilje. Det er tross alt ofte, men ikke alltid, en sammenheng mellom kvalitet og pris. Å dra inn Rolex som et reelt alternativ til en 1. klassing kan vi nok ha delte meninger om, men den diskusjonen sparer vi til en annen gang.

Barn bryr seg lite om hva ting koster bare de liker tingen. Det er altså fullt mulig å bruke lite penger på noe som har høy verdi hos barnet. På motsatt side kan du bruke mye penger på noe som for barnet har lav verdi siden det ikke liker det. Jeg tenker uansett at så lenge barnet får velge seg ut noe selv, så har det større verdi siden det da er en ting de virkelig liker. Gjør gjerne en litt større deal ut av det, "pappadag" er populært hos både store og små hos oss.

Når det gjelder hva som kjøpes så er det for meg helt underordnet, unger liker det unger liker. Seiko, Swatch og Casio har flere modeller å velge mellom så du kan jo legge turen innom noe slike forhandlere. Alle disse merkene bør klare jobben, men glem aldri at barn har en helt spesiell evne til å miste, ødelegge eller glemme igjen. Benytt muligheten til å ta en prat rundt hvordan vi behandler tingene våre over en milkshake på McDonalds.

For de fleste barn så er penger et helt abstrakt begrep. De tror at pappas og mammas plastkort er penger, og at penger bare oppstår ut av intet. Dette er i og for seg rett i disse tider, kvantitative lettelser og pengetrykking er jo tross alt dagligdags. Jeg er på min side mye mer opptatt av å lære mine barn om verdi(er) fremfor penger, penger har de uansett pr i dag ingen forutsetning for å forstå. Jeg har ingenting i mot at du bruker "mye" penger på din datter, men ha i bakhode at det er enkelt for andre å generalisere og heve den moralske pekefingeren og at det videre er din datter som er i kryssilden.

Lykke til med kjøpet, jeg er spent på resultatet! Husk bilde!

- C
 
Redigert:
Jeg har ikke tenkt å henge dyre klokker på avkommene før de er i 20-årene minst jeg er død, begravet og testamentet opplest :D Jeg ville gått for en lang rekke barneur i stedet, jeg tenker at leksjoner i kvalitet og ansvarlighet gjerne kan vente 10 år. Min snart 5-åring skal få velge seg et ur hun liker, trolig ett med Frost-illustrasjon, kjenner jeg henne rett.

Om jeg får lov til en liten digresjon: Jeg jobbet hos Urmaker Malmnes i Bogstadveien under studiene. Jeg fikk opplæring i at kunden har alltid rett, men også at at det er viktig å bryte den regelen når det trengs. En dag kom en pen dame inn med et ur som en gang var en Tissot chrono. Den så ut som den hadde vært brukt til sprettertammunisjon, sprettball og skateboardhjul. Hun slang den foraktelig i disken og ville gjerne klage på kvaliteteten på uret, hennes sønn hadde fått det til konfirmasjonen og nå var det ødelagt. Ingen av oss i butikken turte si noe i frykt for å fnise, men til slutt kom vel urmakeren med noen diplomatiske fraser om at uret kanskje var brukt noe hardere enn man kan forvente. Da svarte damen disse udødelige ord: "Min Fredrik spiller bare fiolin!" Da tror jeg vi alle brast ut i latter, for hun gikk og kom ikke tilbake ...
 
Redigert: