Bisarr opplevelse ved klokkekjøp i Paris - IWC

[Elkanah]

Hei, jeg er ny her (introduserte meg før idag) men tenkte jeg skulle dele en litt morsom men bisarr opplevelse i forbindelse med mitt siste klokkekjøp. Dette skjedde i Juli 2007.... i Paris....

Jeg hadde mailet litt med ulike forhandlere i forkant og hadde en prioritert rekkefølge på hvem jeg skulle besøke først osv... Main target: IWC Aquatimer 2000 automatic i titan (og titan lenke).

Dette ble en merkelig opplevelse. Etter å ha sett på hjemmesidene til disse stedene var jeg overbevist om her jobbet ALVORLIGE menn og kvinner, seriøse folk man ikke kunne "forhandle" med.

Så... bekledd med min Omega Seamaster Planet Ocean 45,5mm og skjorte med
korte armer toget vi (hadde med kjæresten) ivei. Det var jo bare å bare gå rett inn i butikken. Trodde jeg.
Neida. Først skulle en sikkerhetsvakt "sjekke" oss inn. Litt startvansker. Problemet var vel at vi så
ut som turister (noe vi også i tillegg var) men han fikk raskt øye på Omegaen.... dette så til å fjerne alle problemer med vår "turist-status".

Vi kom rett inn og en selger materialiserte seg. Denne viste seg
etterhvert å være innehaveren av butikken. En meget hyggelig kar. Såååå..... hadde vi en lang og god
samtale om klokker, urverk og diverse... kaffe og kaker kom på bordet og
selv sikkerhetsvakten fikk luftet sine meninger.... Det var sånn at når en
kunde var inne (ihvertfall i DENNE butikken) så slapp de ikke inn flere.
Har ikke opplevd det i noen andre storbyer eller "boutiquer".

I tillegg IWC var de også AD på Panerai og jeg ble sterkt fristet av en PAM005, det
samme med Chopard Mille Mignlia Gran Turismo som jeg virkelig digger.

Vel, etter mer snikksnakk ble det til at jeg ville gå for aquatimeren jeg i utg.punktet hadde bestemt meg for. Luringen gikk umiddelbart igang med å size til lenken... tok det vel for gitt at salget var i boks... MEN gliset ble borte da jeg begynte å prute eller forhandle som jeg kaller det... Han ville ikke selge den for mindre enn det som sto på prislappen. End of story eller Le jeux son fait siden vi er i Paris da.

Så etter mer kaffe og snakk ble det til at jeg og min kjæreste sa takk for
oss og forlot butikken. Etter å ha gått 5 meter hørte vi det ropte bak
oss. Da kom han etter oss på gaten og foreslo at vi hver for oss skulle
skrive opp en pris (i Euro) på et papir og så sammenligne. Jeg skulle
skrive opp det meste jeg ville gi, så skulle han skrive opp det minste han
kunne la den gå for. Wicked game.....

Ok... så min grense var vel 3.100 euro og på hans lapp sto det 3.500 euro
så vi ble "enige" om 3.300 euro. Papirer ble skrevet og esker hentet frem.
Jeg fikk til og med pratet til meg en IWC jakke, cap og en sånn
nøkkelhengersak som senere viste seg å være med Bell & Ross logo, but who cares?

Av redsel for å bli frastjålet posen med klokken og eske, tok jeg den
heller klokken på den andre armen. Så da jeg gikk rundt i Paris den dagen hadde
jeg en Omega PO XL på den ene armen og en IWC AT 2000 titan på den
andre.... så vel rimelig dumt ut....

Så det er min historie om hvordan det kan være å kjøpe klokken du har lyst
på fra en "eksklusiv" AD i klokkedistriktet i Paris. Ikke så ulikt
markedet i Thailand eller Kina egentlig.....

Jeg har bilder av meg selv MED klokkene på via min hjemmeside. Dette er ikke en klokkeside, men en side for å promotere mitt studio. I bildegalleriet er det allikevel bilder av meg med ulike klokker. Moderator for heller fjerne dette om jeg bryter noen regler...

http://www.espenkraft.com

EK

 

[Risti4life]

Hehe... Morsom historie

Det lønner seg alltid å spørre om en liten rabatt! Det verste som kan skje er at man får nei, men det skjer sjeldent!!

 

[gardkarlsen]

Hei

Jeg kan jo fortelle litt om hvordan det er i Sør-Afrika. Jeg kom til en klokkebutikk som ligger i et kjøpesenter og jeg kjente på døren og den var låst Jeg synes det var litt merkelig at butikken var stengt midt i beste åpningstid. Men så kom det en sikkerhetsvakt og låste opp døren for meg og han slapp meg inn i en liten sluse. Døren måtte lukkes bak meg og låses før neste dør inn til selve butikken kunne åpnes. Inne i selve butikken var det stil over sakene med flotte bord og stoler der kundene kunne få se på klokkene. Jeg tror ikke min ekspeditør (med det flotte navnet Cherry) forventet noe salg men hun ga meg 10% uten at jeg en gang spurte om noe avslag. Og tatt i betraktning at man kan få igjen 14% (ifm momsen) ble det et ganske bra avslag

 

[time]

Hei! Takk for at dere deler deres historie...
Jeg kan dele min med dere.

Jeg var i Portugal. Tittet lenge på Lange, Jeager og Rolex på vinduene. Jeg bestemte å gå inn for å se mer på dem. Jeg tenkte hvis jeg ser en fin Explorer, kunne jeg gjøre et bra kjøp der. Jeg ringte på. Ekspitøren så litt forbauset på meg da jeg åpnet. (Jeg så ikke som en ordentlig turist. Kort-bukse, hvit-tennis-skjorte og solbriller.. + at jeg var ganske ung og liten..hehee) Han spurte meg om jeg hadde lyst på å se på spesielle klokker. Jeg sa jeg kunne tenke meg å se på noen billigere Rolex-klokkene...f.eks. Explorer, siden jeg hadde en Sub date hjemme. [Jeg hadde en ganske gammel JeagerLeC. på meg i gull.] Han ba meg med en gang å sitte ned og kom med speil og et brett med en del Air-king og en explorer og noen date. Han sa om jeg kunne prøve dem. "Explorer is a very very good choice," sa han. Da jeg tok av min Jaeger så han den og ble mer ivrig og ba meg å prøve alle klokkene på brettet. "We have more Air-kings and Dates with other dial colours inside... Take your time...." Før jeg hadde Explorer ordentlig på armen, sa han "If you buy right now, I can give you 10% discount[+smile]." Jeg spurte om litt mer avslag og sa jeg trengte mer tid til å tenke meg om.

Tilslutt etter en del klokke-prat, gikk jeg ut med en fet Montblanc-penn og "Which hotel do you live? Don't think too long about the explorer, come back when you have thought about it. Have a nice day here in Portugal. See you.". "Ok, then. Bye," sa jeg. Jeg gikk ikke tilbake....

AD'er er ganske ivrige i å selge deg klokker, spes. når de ser at du er potensiell kjøper - spes. en klokke på hånden!

 

[Guybrush Threepwood]

Fant morsomme AD-historier på søket her Noen som har noen flere å by på?

 

[Minuteman]

Den morsomste, om man kan kalle det morsomt, var vel da jeg vimset rundt i halvfylla inne på bakrommet hos Alf Lie her tidligere i høst.

Men handel ble det

 

[Lynvingen]

Fant morsomme AD-historier på søket her Noen som har noen flere å by på?

Har en kjedelig historie fra Sveits. I sommer skulle jeg besøke klokkemuseet som jeg alltid gjør når jeg er i Zurich. Det hadde seg slik at vi var ca. en halvtime for tidlig ute da det ikke åpnet før 1400 tror jeg det var. Var ifølge med et familiemedlem som er innfødt Zueringer, og vi satte oss på en benk rett over gaten for å vente mens vi tittet på livet. Klokkemuseet ligger i kjelleren hos Beyer Chronometrie som ligger vegg i vegg med Patek boutiqen. Etter en ti minutters tid reagerte vi på at sikkerhetsvakten inne hos Patek målte oss opp og ned men han strenet hvileløst rundt ved inngangspartiet. Vi ser også at han snakker inn i ermet på jakken sin i beste James Bond stil. Uten å slå sammen 2+2 med en gang så luktet vi lunta da det plutselig gikk en dame forbi med en mega telelinse og åpenbart "snipet" oss. Klokken nærmet seg da kvart på. Non par slurker av brusen senere så dukker det opp to vektere som lurer på hva vi driver med. Familiemedlemmet mitt (som jobbet for samme vekterfirma før) forklarte på lokal dialekt at det hadde de ingenting med da vi befant oss på offentlig sted, og at kun politiet hadde myndighet til å blande seg så lenge vi oppførte oss i tråd med lover og regler. Jeg skjønte ikke hva som ble sagt der men jeg merket meg at den ene vekteren hadde en gyslelig CK klokke og den andre hadde et eller annet han hadde "kjøpt på stranda i hjemlandet sitt". Passet selvfølgelig på å flashe Sub'en behørig.

Jeg fikk bekjed om at vi skulle overse dem og gå over gatet for å stille oss i kø da klokken nærmet seg. Vekterne fulgte bryskt etter, og nå ble jeg spurt på engelsk: What are you doing here? You have been sitting outside for two hours. Overrasket over spørsmålet og vekterens tidssans rakk jeg ikke å svare for følget mitt svarte at vi sitter der i to dager om vi vil, -også på engelsk. På dette tidspunktet hadde sikkerhetsvakten fra Patek dristet seg ut av butikken for å snakke med vekteren som ikke oppholdt meg. Helt uten videre snur de seg og går sin vei uten å si noe mer.

Noe forundret over behandlingen vi fikk klagde vi til personalet hos Beyer som slapp oss gratis ned i kjelleren. For min del hadde jeg slått fra meget saken innen vi var ute igjen, men familiemedlemmet jeg var i følge med var fortsatt meget irritert. Sveitsere er visst ganske touchy når det gjelder krenkelser av integritet og borgerlig aktelse. Da vi kom hjem ble skrevet en par A4-siders klagemail til Patek med kopi til vekterselskapet om hendelsen. Det gikk ikke mindre en halvannen time før en "manager" hos Patek besvarte mailen og beklaget sterkt. Familiemedlemmet som også hadde jobbet i gjeldene vekterselskap før ringte også sin tidligere sjef og utbasunerte noe fryktelig. Ti minutter senere ringer Mr: Bond fra Patek, også for å beklage seg. Vi skulle være hjertlig velkomne hos PP. Han ble da overhøvlet om at lillebror med klokkedille er på besøk i Sveits, og dette er hva vi møter på vei til klokkemuseet.

Dette resulterte i at vi fikk en invitasjon til Patek boutiqen for en omvisning. Før jeg rakk å blande meg i samtalen ble det takket nei. Søren klype!:twisted:

Må sies at PP aldri har har vært "my cup of tea", men en omvisning med litt spak betjening i akkurat den AD'n ville vel kunne medført fikling på en god del ur jeg aldri kommer til å få råd til. Uansett til sommeren skal feriepenger, klokkekonto, ikke lenger piker vin&sang+røykeslutt penger slås sammen til mitt første AD kjøp. Men, PP blir det nok ikke.

Har dog lagt merke til at alle AD'er jeg har vært innom skifter tone straks de spotter Sub'en eller SMP'en.

 

[Anders]

For et par år siden var min kjøre og jeg på roadtrip i California. På vei nedover HW1 fra San Fransisco stoppet vi i Carmel-By-The-Sea, ene og alene pga Fourtane, en fantastisk sjappe med et stort utvalg vintage Rolex (og mye annet pent). Jeg fikk kongelig behandling og framvist 1655, 1665, vintage Daytona etc etc. Men det var først da dama kom innom etter shopping i butikken ved siden av at det ble fart på salgsframstøtene. Det kom en salgsdame hvis eneste oppgave trolig var å overbevise koner om at mennene deres bør få lov til å handle dyre klokker. Hun hadde en lang preken om hvor god investering det var, avsluttet med "Cause honey, it's just like a downpayment on a house."

Det ble dog ingen handel, men jeg ser jo at jeg burde ha kjøpt en 1665 som selgeren egenhendig prutet ned til en meget ok pris.

En annen gang var jeg innom Kenjo på Wall St i NYC, og kikket på en IWC. Selgeren der hadde også et eget framstøt mot min kjære. Denne gangen gikk det derimot på at om jeg fikk kjøpe klokken, så kunne vi jo etterpå gå over til Tiffany's hvor jeg kunne kjøpe noe til min bedre halvdel. Muligens sagt med litt overbærenhet. Så min bedre halvdel lot som hun var meget fornærmet over forslaget, og lurte på om selgeren trodde hun var en trophy wife og ikke hadde egne penger til å kjøpe det hun ville. Selgeren brukte så resten av besøket til å beklage

 

[IntoTheSea]

En annen gang var jeg innom Kenjo på Wall St i NYC, og kikket på en IWC. Selgeren der hadde også et eget framstøt mot min kjære. Denne gangen gikk det derimot på at om jeg fikk kjøpe klokken, så kunne vi jo etterpå gå over til Tiffany's hvor jeg kunne kjøpe noe til min bedre halvdel. Muligens sagt med litt overbærenhet. Så min bedre halvdel lot som hun var meget fornærmet over forslaget, og lurte på om selgeren trodde hun var en trophy wife og ikke hadde egne penger til å kjøpe det hun ville. Selgeren brukte så resten av besøket til å beklage

Haha mye artig lesning, men denne fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndet.