Bokomtale av Discovering Time: stories from a collector community
Forfatter: Richard Vinhais
Utgitt: USA, 2018
Forlag: Uavhengig
Antall sider: 184
Pris: $34,99 fra amazon.com
Jeg må ha gjort noe riktig i 2018. På julekvelden kom nissen med boken jeg ønsket meg: Discovering Time. Boken sto øverst på ønskelisten min etter tips fra @Minuteman , som var innom meg samme dag som kom fra boklanseringen med et rykende ferskt eksemplar.
Undertittelen ”Stories from a collector community” gir en grei pekepinn på hva boken dreier seg om. Her er det så godt som null tekniske beskrivelser av urverk. Boka handler kort og godt om hvordan Vinhais oppdaget klokkemiljøet, ”watch family”, og ble trukket inn i den oppslukende avhengigheten som så mange av oss her på Tidssonen nok har følt på. Vinhais valgte å bli der. Høres kjent ut?
Vinhais er kanskje et ukjent navn for mange her på TS. Men er du på Instagram vil det nok være en viss mulighet for at du har vært borti @uppercrustlife med sine 33,3K følgere. Og nettopp Instagram er en rød tråd gjennom hele boken. Forfatteren beskriver hvordan han ble en del av klokkefamilien gjennom bruk av insta. Her møtte han Adam @craniotes, en av grunnleggerne av RedBar, og kom inn i konseptet i New York. Seansen med hans første oppmøte på RedBar er morsom, og det er enkelt å kjenne seg igjen på sitt første klokketreff. Menneskene bak de ulike instaprofilene viste seg for forfatteren å være like dedikerte i virkeligheten som på nett. I tillegg var de jo overveldende trivelige!
Ballen rullet videre og det utviklet seg nære og gode bekjentskaper på Instagram og in real life. Selv har Vinhais blitt en slags instakjendis i klokkemiljøet, og er blant de store klokkefokuserte IG-kontoene i USA.
Dette er også essensen i boken. Det handler mye om @uppercrustlife og hans venner. Han skriver om klokkerelaterte fester, reiser, treff, og diverse historier om/med sine Instagramvenner. I tillegg deler han et par personlige historier fra eget liv og familie. Det kunne fort blitt litt kleint, men jeg synes det er underholdende. Det blir heller aldri kjedelig. Beretningene er lettleste og fornøyelige. Et høyt antall IG-kontoer blir name dropped, sikkert til stor glede for den indre kjernen rundt @uppercrustlife som omtales. For oss aktive IG’ere er det artig å sitte med mobilen og titte på profilene som omtales i boken.
Noe som er med på å gjøre boken interessant, er beskrivelsene av hvordan mennesker i klokkemiljøet treffer hverandre på tvers av geografi, sosial bakgrunn, og økonomisk utgangspunkt. For det er ingen tvil om at dette fort kan fremstå som en kostbar interesse for folk flest. Sammenlikning gjøres med andre subkulturer basert på hobbyer. Sannsynligvis er det temmelig likt i veteranbilmiljøer, blant folk som samler på penner (”skriveinstrumenter”), eller for ikke å snakke om i hunde- og katteklubber! Som en digresjon kan det anbefales en titt i TS-tråden ”De andre er verre”.
En særegenhet i klokkemiljøet, er at mange bekjentskaper forblir på sosiale medier. Det kjenner vi jo til fra TS. Jeg tipper at det er et relativt lite utvalg av medlemmer her som har møtt hverandre ”på ordentlig”.
Men, tilbake til bokomtalen. Her er også noe av det jeg opplever som negativt. Det høres flott ut når forfatteren skriver om en felles klokkefamilie på tvers av alle sosiale lag. Likevel når det ikke helt gjennom hos meg når boken i stor grad er krydret med historier fra samfunnets øvre sjikte. Det blir litt vel mye flashing av dyre, flotte gaver (...er det noen på Tidssonen som har opplevd å uoppfordret få tilsendt gaver fra andre TS-medlemmer, som f.eks. en 9000 kroners ubrukt Armaniblazer, bare for at ”den ikke ble brukt”?). Jeg sier ikke at det er noe i veien med bokens fortellinger, men det blir kanskje litt vel mye dyrking av livet i Upper class når forfatteren samtidig gjør så store poeng ut av klokkemiljøet som et sosioøkonomisk fristed. Slik sett var det litt morsomt når han beskriver hvordan han faktisk reiste hele veien fra USA til Sveits på økonomiklasse for å hente en splitter ny Rolex Daytona.
Dette er ikke først og fremst en bildebok, slik en del andre klokkebøker kan ha en tendens til å være straks man beveger seg bort fra kategorien ”tekniske håndbøker”. Det betyr likevel ikke at boka mangler bilder. Tvert i mot. Som tidligere nevnt er Instagram en rød tråd gjennom alle de 184 sidene. Boken er krydret med mange flotte, deilige, nydelige klokkebilder fra @uppercrustlife og hans IG-venner. Bildene i seg selv er et argument for å kjøpe boken. Likevel, nok en gang, vil jeg trekke frem at mye av fokuset er fra det øvre prissjiktet. En og annen Seiko, Swatch og Hamilton finnes, men hovedvekten av bilder er dyre utgaver fra Lange, Rolex, Patek, IWC, Panerai, Omega, Audemars, JLC, og tilsvarende. Gjerne i gull. Jeg sier absolutt ikke at dette nødvendigvis er fryktelig negativt. Det blir subjektivt. Andre vil synes utvalget styrker boken.
En del av urene nok er bortimot uoppnåelige grails for mange, men mangfoldet er i all rettferdighetens navn større enn hvordan jeg opplevde historiene fra klokkefamilien. Bildene er flotte og det er morsomt å lese om klokkesamlere som omtaler prisen på enkelte klokker som ”phone numbers” (...denne klokken kostet meg et telefonnummer). Bare å finne frem kalkulatoren og se hva vi snakker om. I amerikanske dollar. Men, som sagt, litt mer mangfold og bredde ville etter min mening styrket budskapet og troverdigheten i boken.
Likeså kunne GTG’er og historiene fra klokkemiljøet også inneholdt litt mer hverdag. I virkeligheten er det pent lite glamour over treffene på RedBar. De er eksakt det forfatteren tidvis skriver om: ujålete down-to-earth klokketreff for entusiaster. Supertrivelige med rom for absolutt alle klokkeinteresserte. Andre som har omtalt boken peker på at de fleste GTG’er skjer i hjørnet på en rimelig bar, et stykke unna det imaget som jeg føler forfatteren forsøker å selge inn mellom linjene. Det er litt synd at han ikke fokuserer mer på det som er hverdagen for de aller fleste i klokkemiljøet når han først skal skrive om ”watch family”. Selv om boken i seg selv står som et godt bidrag til litteratur for klokkeinteresserte, ville nok flere ha følt tilhørighet til bokens substans med en noe større grad av idealtid fremfor elitisme. Men på den annen side, kanskje ville det blitt en kjedeligere bok med for mye hverdag? For kjedelig, det blir boken aldri.
Konklusjon: Til tross for noen få kritiske bemerkninger, opplevde jeg Discovering Time som en morsom og underholdende bok. Jeg koste meg gjennom hver eneste side. Som tidligere nevnt, var det flere steder jeg kjente meg godt igjen. Bildene i seg selv gjør boken verdt å kjøpe. Det er også artig at boken i stor grad omhandler en nettbasert subkultur (IG) som jeg antar de fleste lesere av denne omtalen er godt kjent med. Foretrekker du å lese om hvordan et urverk er bygd opp og fungerer, er ikke dette boken for deg. Er du derimot engasjert i klokkeinteressens kultur, samhold og utbredelse, er det bare å si løp og kjøp.
Kommentar: For ordens skyld vil jeg legge til at jeg aldri har møtt forfatteren (heller ikke på IG). Omtalen er skrevet under helt objektive forutsetninger.
Kan bestilles her:
https://www.amazon.com/Discovering-Time-stories-collector-community/dp/1532386451
Forfatter: Richard Vinhais
Utgitt: USA, 2018
Forlag: Uavhengig
Antall sider: 184
Pris: $34,99 fra amazon.com
Jeg må ha gjort noe riktig i 2018. På julekvelden kom nissen med boken jeg ønsket meg: Discovering Time. Boken sto øverst på ønskelisten min etter tips fra @Minuteman , som var innom meg samme dag som kom fra boklanseringen med et rykende ferskt eksemplar.
Undertittelen ”Stories from a collector community” gir en grei pekepinn på hva boken dreier seg om. Her er det så godt som null tekniske beskrivelser av urverk. Boka handler kort og godt om hvordan Vinhais oppdaget klokkemiljøet, ”watch family”, og ble trukket inn i den oppslukende avhengigheten som så mange av oss her på Tidssonen nok har følt på. Vinhais valgte å bli der. Høres kjent ut?
Vinhais er kanskje et ukjent navn for mange her på TS. Men er du på Instagram vil det nok være en viss mulighet for at du har vært borti @uppercrustlife med sine 33,3K følgere. Og nettopp Instagram er en rød tråd gjennom hele boken. Forfatteren beskriver hvordan han ble en del av klokkefamilien gjennom bruk av insta. Her møtte han Adam @craniotes, en av grunnleggerne av RedBar, og kom inn i konseptet i New York. Seansen med hans første oppmøte på RedBar er morsom, og det er enkelt å kjenne seg igjen på sitt første klokketreff. Menneskene bak de ulike instaprofilene viste seg for forfatteren å være like dedikerte i virkeligheten som på nett. I tillegg var de jo overveldende trivelige!
Ballen rullet videre og det utviklet seg nære og gode bekjentskaper på Instagram og in real life. Selv har Vinhais blitt en slags instakjendis i klokkemiljøet, og er blant de store klokkefokuserte IG-kontoene i USA.
Dette er også essensen i boken. Det handler mye om @uppercrustlife og hans venner. Han skriver om klokkerelaterte fester, reiser, treff, og diverse historier om/med sine Instagramvenner. I tillegg deler han et par personlige historier fra eget liv og familie. Det kunne fort blitt litt kleint, men jeg synes det er underholdende. Det blir heller aldri kjedelig. Beretningene er lettleste og fornøyelige. Et høyt antall IG-kontoer blir name dropped, sikkert til stor glede for den indre kjernen rundt @uppercrustlife som omtales. For oss aktive IG’ere er det artig å sitte med mobilen og titte på profilene som omtales i boken.
Noe som er med på å gjøre boken interessant, er beskrivelsene av hvordan mennesker i klokkemiljøet treffer hverandre på tvers av geografi, sosial bakgrunn, og økonomisk utgangspunkt. For det er ingen tvil om at dette fort kan fremstå som en kostbar interesse for folk flest. Sammenlikning gjøres med andre subkulturer basert på hobbyer. Sannsynligvis er det temmelig likt i veteranbilmiljøer, blant folk som samler på penner (”skriveinstrumenter”), eller for ikke å snakke om i hunde- og katteklubber! Som en digresjon kan det anbefales en titt i TS-tråden ”De andre er verre”.
En særegenhet i klokkemiljøet, er at mange bekjentskaper forblir på sosiale medier. Det kjenner vi jo til fra TS. Jeg tipper at det er et relativt lite utvalg av medlemmer her som har møtt hverandre ”på ordentlig”.
Men, tilbake til bokomtalen. Her er også noe av det jeg opplever som negativt. Det høres flott ut når forfatteren skriver om en felles klokkefamilie på tvers av alle sosiale lag. Likevel når det ikke helt gjennom hos meg når boken i stor grad er krydret med historier fra samfunnets øvre sjikte. Det blir litt vel mye flashing av dyre, flotte gaver (...er det noen på Tidssonen som har opplevd å uoppfordret få tilsendt gaver fra andre TS-medlemmer, som f.eks. en 9000 kroners ubrukt Armaniblazer, bare for at ”den ikke ble brukt”?). Jeg sier ikke at det er noe i veien med bokens fortellinger, men det blir kanskje litt vel mye dyrking av livet i Upper class når forfatteren samtidig gjør så store poeng ut av klokkemiljøet som et sosioøkonomisk fristed. Slik sett var det litt morsomt når han beskriver hvordan han faktisk reiste hele veien fra USA til Sveits på økonomiklasse for å hente en splitter ny Rolex Daytona.
Dette er ikke først og fremst en bildebok, slik en del andre klokkebøker kan ha en tendens til å være straks man beveger seg bort fra kategorien ”tekniske håndbøker”. Det betyr likevel ikke at boka mangler bilder. Tvert i mot. Som tidligere nevnt er Instagram en rød tråd gjennom alle de 184 sidene. Boken er krydret med mange flotte, deilige, nydelige klokkebilder fra @uppercrustlife og hans IG-venner. Bildene i seg selv er et argument for å kjøpe boken. Likevel, nok en gang, vil jeg trekke frem at mye av fokuset er fra det øvre prissjiktet. En og annen Seiko, Swatch og Hamilton finnes, men hovedvekten av bilder er dyre utgaver fra Lange, Rolex, Patek, IWC, Panerai, Omega, Audemars, JLC, og tilsvarende. Gjerne i gull. Jeg sier absolutt ikke at dette nødvendigvis er fryktelig negativt. Det blir subjektivt. Andre vil synes utvalget styrker boken.
En del av urene nok er bortimot uoppnåelige grails for mange, men mangfoldet er i all rettferdighetens navn større enn hvordan jeg opplevde historiene fra klokkefamilien. Bildene er flotte og det er morsomt å lese om klokkesamlere som omtaler prisen på enkelte klokker som ”phone numbers” (...denne klokken kostet meg et telefonnummer). Bare å finne frem kalkulatoren og se hva vi snakker om. I amerikanske dollar. Men, som sagt, litt mer mangfold og bredde ville etter min mening styrket budskapet og troverdigheten i boken.
Likeså kunne GTG’er og historiene fra klokkemiljøet også inneholdt litt mer hverdag. I virkeligheten er det pent lite glamour over treffene på RedBar. De er eksakt det forfatteren tidvis skriver om: ujålete down-to-earth klokketreff for entusiaster. Supertrivelige med rom for absolutt alle klokkeinteresserte. Andre som har omtalt boken peker på at de fleste GTG’er skjer i hjørnet på en rimelig bar, et stykke unna det imaget som jeg føler forfatteren forsøker å selge inn mellom linjene. Det er litt synd at han ikke fokuserer mer på det som er hverdagen for de aller fleste i klokkemiljøet når han først skal skrive om ”watch family”. Selv om boken i seg selv står som et godt bidrag til litteratur for klokkeinteresserte, ville nok flere ha følt tilhørighet til bokens substans med en noe større grad av idealtid fremfor elitisme. Men på den annen side, kanskje ville det blitt en kjedeligere bok med for mye hverdag? For kjedelig, det blir boken aldri.
Konklusjon: Til tross for noen få kritiske bemerkninger, opplevde jeg Discovering Time som en morsom og underholdende bok. Jeg koste meg gjennom hver eneste side. Som tidligere nevnt, var det flere steder jeg kjente meg godt igjen. Bildene i seg selv gjør boken verdt å kjøpe. Det er også artig at boken i stor grad omhandler en nettbasert subkultur (IG) som jeg antar de fleste lesere av denne omtalen er godt kjent med. Foretrekker du å lese om hvordan et urverk er bygd opp og fungerer, er ikke dette boken for deg. Er du derimot engasjert i klokkeinteressens kultur, samhold og utbredelse, er det bare å si løp og kjøp.
Kommentar: For ordens skyld vil jeg legge til at jeg aldri har møtt forfatteren (heller ikke på IG). Omtalen er skrevet under helt objektive forutsetninger.
Kan bestilles her:
https://www.amazon.com/Discovering-Time-stories-collector-community/dp/1532386451
Redigert:
