Chronometere

Kom over historien om John Harrisson og og oppfinnelsen av marine chronometeret og tenkte det er verdt en post her. Fascinerende historie om hvordan en snekker og selvlært urmaker for 240 år siden fant opp det marine chronometer som var nøkkelen til eksakt å beregne lengdegraden som igjen var nøkkelen til moderne navigasjon og sånn sett all verdens oppdagelser. Han ble latterliggjort av vitenskapen på sin tid men i 2015 ble det gjennomført en test som beviste av han hadde rett. Hans urverk konstruksjon hadde en nøyaktighet på under et sekund på 100 dager. Står mer her
CLOCK_B_5.jpg
 
Cyma cal. 787 i sølvkasse, trolig sent 1940/tidlig 1950 talls

Lommeur ble testet etter andre kritierier enn armbåndsur. Byråene som utførte testene (Sveits) delte testingen opp i kategorier (A-K). Eksempelvis ble Armbåndsur med urverk i størrelse 20,1-30mm definert som kategori B, mens lommeur opptil 50mm var kategori F.

Eterna chronometer lommeur fra ~1932, samme år ble også kravene for sertifisering endret, så jeg er usikkert på hvilke parametere den ble testet etter. Før 1951 kunne også produsentene utføre Chronometer testingen selv etter kravene satt av BOene.


1E03A847-3104-4279-B07D-4191E8AA1A23.jpeg


3C71A5F2-CDB4-4B28-9139-47C87D8B0374.jpeg
 
Redigert:
Kun noen få produsenter fikk sertifisert sine ur i et større antall. De største sveitsiske i perioden fram til begynnelsen av 70 tallet var
Bucherer-Credos, Eterna, Marvin, Mido, Nardin, Omega, Rolex og Zenith. Rolex og Omega var i en egen særklasse når det gjaldt antall.
Men det var mange flere produsenter som fikk sertifisert klokker. Osterhausen lister opp rundt 300 chronometer produsenter. Mange av disse sertifiserte bare noen hundre eksemplarer for å benytte dette i markedsføringen. Nedenfor har jeg et par eksempler. Et ultrasjelden Moeris ur fra rundt 1950 med et eget innhouse verk (caliber 13").
Doxa Chronometer er fra slutten av 60 tallet. Doxa caliber 35 med et lavt serienummer. Må vel nesten kalles inhouse, men er et resultat av et joint venture mellom Doxa, Eberhard, Favre-Leuba, Girard-Perregaux og Zodiac. Verket er basert på et manuelt AS verk med en egenutviklet automatmodul. Mest vanlig er GP og Zodiac modellene. Hurtigsvinger (36000 bph), hacking funksjon, glucydur balanse med Nivarox fjær, Inca Block og en spesiell reguleringsmekanisme.
Osterhausen, Ranfft

640D793B-CF82-4364-A2B8-487629165632.jpeg


214B3064-22A7-4681-9925-FE2EBA6B7A7E.jpeg


8C399C22-50F1-4090-A98D-C20D1BE95252.jpeg


32F5355D-8592-4672-ABF7-43BF04DE2816.jpeg
 
Redigert:
Observatorie konkurranser i Sveits
Det var to observatorier i Sveits som administrerte tester og organiserte konkurranser, den ene i Geneve (1873-1967) og den andre i Neuchatel (1866-1975). Konkurranser for armbåndsur ble kun utført i en kortere periode fra 1945 til 1967. Resultater fra disse konkurransene ble ofte benyttet i reklame og resultater ble omtalt og diskutert i Journal Suisse d' Horlogerie. Klokker som ble benyttet i disse konkurransene var ikke vanlige klokker men spesialversjoner regulert av spesialister.

Konkurransene i Geneve og Neuchatel benyttet ikke samme poenggivning og var derfor ikke direkte sammenlignbare, men selve testsyklusen var ganske like.

Observatorie konkurranser i Neuchatel

Neuchatel Observatorie ligger i sveitsiske Jura som var senteret for sveitsisk urindustri. Kronometerkonkurransene startet allerede i 1866. I 1941 åpnet de for testing av armbåndsur og konkurranser for denne kategorien kom i gang i 1945.

Poengberegningen i konkurransen fulgte en formel hvor 0 var den perfekte klokken. Klokken med lavest poeng vant den årlige konkurransen. For å få godkjent sertifikat (Bulletin) måtte klokken ha færre enn 30 poeng.

Regler for poenggivning i Neuchatel og armbåndsur (30mm) fra 1941:
0-8,5p: 1. pris
8,5-10p: 2. pris
10-12p: 3. pris
12-30p: Sertifikat (Bulletin)
Etter 1963 ble dette forenklet til kun en pris for armbåndsur bedre enn 7,5 poeng.

Grunnen til tøffere krav for å motta en pris var den store utviklingen i presisjon. Som eksempel hadde et Zenith armbåndsur regulert av Charles Fleck et daglig gjennomsnittlige avvik på 0,36 sekunder i 1941, mens et Omega armbåndsur regulert av Joseph Ory hadde et tilsvarende avvik på bare 0.04 sekunder (!) i 1966.

Det var vanlig at konkurranseurene deltok flere ganger over flere år. Et Omega ur jeg hadde los på (før en japaner kuppet auksjonen) hadde deltatt en rekke ganger fra 1949 til 1963 og mottatt flere priser.

Det mest nøyaktige av alle armbåndsur her på sonen er mest sannsynlig @haviadm sitt Longines (8750640) konkurranseur lengre opp i tråden. Den deltok den i 1961 og mottok en 2. pris med 9,7 poeng. Gjennomsnittlig daglig avvik var på kun 0,17 sekunder. Hvor skarp konkurransen var forklarer at selv med dette gode resultatet kom den på plass 139 av 160 klokker som deltok og fikk sertifikat.

8750640_mov2.jpg

Longines 8750640, longines30l.com

Kjente produsenter som Longines, Omega, Nardin, Rolex (-1947), Zenith og Movado deltok i en årrekke i Neuchatel med flere klokker i hver konkurranse. Men også mange andre produsenter deltok i perioder fordi Neuchatel, som ligger i hjertet av Jura, florerte av kreative mindre produsenter. To av urmakerskolene deltok også i Neuchatel, Technicum med avdelinger i Lec Locle og La Chaux-de-Fonds.

Jeg har en av disse som deltok fra skolen Technicum i Le Locle. Den deltok i 1955 og 1956, men klarte ikke kravet til en pris. Begge årene klarte den imidlertid kravet til sertifikat med god margin. Best i 1955 med 15,6 poeng og et daglig gjennomsnittlig avvik på 0,36 sekunder. Det holdt til plass nummer 80 av de 86 som klarte kravene. Urverket er laget av Marc Favre et Cie Bienne og er utstyrt med en Guillaume balanse (eliminerer temperaturfeil). Den ble regulert av direktøren for skolen Andre Jeanmairet og ligger i den originale trekassen som den ble testet i. Sertifikatet på bildet er en utskrift fra Chronometer databasen som fulgte med.
http://www.observatory.watch

4DD4BBEF-3DF3-4EB6-A6B0-A5B8B5BD176A.jpeg

Marc Favre 150013 utskrift

D9A8B49F-C485-4CCD-87CC-E9C947587FD2.jpeg

Marc Favre 150013

BA7AB9EF-46DB-469B-B4A5-6AD98B1F5901.jpeg

Marc Favre 150013

Kilde: Osterhausen, Journal Suisse d' Horlogerie, observatory.watch, longines30l.com
 
Redigert:
Observatorie konkurranser i Sveits
Det var to observatorier i Sveits som administrerte tester og organiserte konkurranser, den ene i Geneve (1873-1967) og den andre i Neuchatel (1866-1975). Konkurranser for armbåndsur ble kun utført i en kortere periode fra 1945 til 1967. Resultater fra disse konkurransene ble ofte benyttet i reklame og resultater ble omtalt og diskutert i Journal Suisse d' Horlogerie. Klokker som ble benyttet i disse konkurransene var ikke vanlige klokker men spesialversjoner regulert av spesialister.

Konkurransene i Geneve og Neuchatel benyttet ikke samme poenggivning og var derfor ikke direkte sammenlignbare, men selve testsyklusen var ganske like.

Observatorie konkurranser i Neuchatel

Neuchatel Observatorie ligger i sveitsiske Jura som var senteret for sveitsisk urindustri. Kronometerkonkurransene startet allerede i 1866. I 1941 åpnet de for testing av armbåndsur og konkurranser for denne kategorien kom i gang i 1945.

Poengberegningen i konkurransen fulgte en formel hvor 0 var den perfekte klokken. Klokken med lavest poeng vant den årlige konkurransen. For å få godkjent sertifikat (Bulletin) måtte klokken ha færre enn 30 poeng.

Regler for poenggivning i Neuchatel og armbåndsur (30mm) fra 1941:
0-8,5p: 1. pris
8,5-10p: 2. pris
10-12p: 3. pris
12-30p: Sertifikat (Bulletin)
Etter 1963 ble dette forenklet til kun en pris for armbåndsur bedre enn 7,5 poeng.

Grunnen til tøffere krav for å motta en pris var den store utviklingen i presisjon. Som eksempel hadde et Zenith armbåndsur regulert av Charles Fleck et daglig gjennomsnittlige avvik på 0,36 sekunder i 1941, mens et Omega armbåndsur regulert av Joseph Ory hadde et tilsvarende avvik på bare 0.04 sekunder (!) i 1966.

Det var vanlig at konkurranseurene deltok flere ganger over flere år. Et Omega ur jeg hadde los på (før en japaner kuppet auksjonen) hadde deltatt en rekke ganger fra 1949 til 1963 og mottatt flere priser.

Det mest nøyaktige av alle armbåndsur her på sonen er mest sannsynlig @haviadm sitt Longines (8750640) konkurranseur lengre opp i tråden. Den deltok den i 1961 og mottok en 2. pris med 9,7 poeng. Gjennomsnittlig daglig avvik var på kun 0,17 sekunder. Hvor skarp konkurransen var forklarer at selv med dette gode resultatet kom den på plass 139 av 160 klokker som deltok og fikk sertifikat.

Vis vedlegg 63808
Longines 8750640, longines30l.com

Kjente produsenter som Longines, Omega, Nardin, Rolex (-1947), Zenith og Movado deltok i en årrekke i Neuchatel med flere klokker i hver konkurranse. Men også mange andre produsenter deltok i perioder fordi Neuchatel, som ligger i hjertet av Jura, florerte av kreative mindre produsenter. To av urmakerskolene deltok også i Neuchatel, Technicum med avdelinger i Lec Locle og La Chaux-de-Fonds.

Jeg har en av disse som deltok fra skolen Technicum i Le Locle. Den deltok i 1955 og 1956, men klarte ikke kravet til en pris. Begge årene klarte den imidlertid kravet til sertifikat med god margin. Best i 1955 med 15,6 poeng og et daglig gjennomsnittlig avvik på 0,36 sekunder. Det holdt til plass nummer 80 av de 86 som klarte kravene. Urverket er laget av Marc Favre et Cie Bienne og er utstyrt med en Guillaume balanse (eliminerer temperaturfeil). Den ble regulert av direktøren for skolen Andre Jeanmairet og ligger i den originale trekassen som den ble testet i. Sertifikatet på bildet er en utskrift fra Chronometer databasen som fulgte med.
http://www.observatory.watch

Vis vedlegg 63817
Marc Favre 150013 utskrift

Vis vedlegg 63818
Marc Favre 150013

Vis vedlegg 63819
Marc Favre 150013

Kilde: Osterhausen, Journal Suisse d' Horlogerie, observatory.watch, longines30l.com

Takk som deler. Utrolig interessant!
 
  • Liker
Reaksjoner: chronometer
35DB16AE-096D-4125-A1E3-DE2BFDE4359C.jpeg


Eksempel på reklame fra produsenten Lavina med resultat fra observatoriet i Neuchatel. Den viser at de fikk en 2.pris i 1951 med 9,4 poeng. I observatory databasen ser vi at den kom på 11. plass og var regulert av A. Hofer fils, Saint-Imier. Journal Suisse d'Horlogerie no. 5-6 1952
 
Redigert:
Vis vedlegg 64498


Lavina gjorde seg vel fortjent til 6 bulletin de marche, likevel imponerende
for en så liten produsent.
Ja, det dreide seg vel om å ha et ok urverk som man utstyrte med en balansegang med chronometer kvalitet og gode justeringsmuligheter. Deretter en ekspert til justering med god tid. Jo flere klokker man sendte inn, jo større sjans for priser og sertifikater. Til eksempel sendte Longines som en av de store inn 52 klokker i 1961 som fikk sertifikat, hvorav 44 fikk en pris (!)
 
  • Liker
Reaksjoner: R.Haug
Det ser vel også ut til at det ble benyttet uvanlig store balansehjul med både justerbare vekter og vanlig regulering. Men litt rart at det ikke ble benyttet mikroregulering, bare den lange pila mot R eller A. Men på den andre siden er det jo ikke noen støtsikringer heller så det var kanskje ikke nødvendig med annet regulering enn det de har.

Fascinerende uansett!

Lars Birger
 
Justeringen ble nok utført ved justering av vektene/skruene på selve balansen og ikke ved å justere regulatoren/rykkeviseren (pilen). En nøysomlig og lang prosess. Derfor finner du ikke noe dill som regulator skrue. Størrelse på balansen er viktig for nøyaktigheten, og det var vanlig med mange justerbare vekter og et materiale som ikke ble påvirket av temperaturendringer.
 
  • Liker
Reaksjoner: R.Haug
2B6E697A-3032-4939-BF82-BAA8F486C941.jpeg

Dameur

Vintage dameur er små og nøyaktigheten er som kjent avhengig av størrelsen på urverket, noe som blir en ekstra utfordring i forhold til chronometer sertifisering. De aller fleste klokkene i denne posten er sertifisert som kategori B med størrelse opp til 30 mm. Kategori A sertifisering ble benyttet for de små urverkene opp til 20mm. Disse fikk derfor litt romsligere krav til nøyaktighet. Her er tre eksempler. Jeg liker Omega Constellation modellen spesielt godt. Denne utstyrt med caliber 672 som er en imponerende minivariant av sine større brødre, 1968. Cyma og Olma er eldre eksempler, +-1940.
 
Redigert: