Liten oppsummering fra min side etter at jeg har tenkt på innspillene og gått i meg selv - en øvelse som er vanskelig, men som kan frembringe interessante resultater.
1. I praksis kler oss ganske likt hele gjengen. På tross av min instinktive motvilje til knallharde regler av typen bestefar sa. Mer om det nedenfor.
2. Årsaken til dette er at vi, som mange andre er en gjeng trendnisser, både i forhold til klokker og klær.
3. Jeg syns selv at dress er det kjedeligste plagget i verden, hovedsakelig fordi jeg bruker den stadig vekk. Dress til festbruk kan ha andre regler enn kontordressen, selv om dressen er den samme.
Bestefarargumentet - min bestefar var en svært gammel mann da jeg kom til verden. Han hadde vært pensjonist i ganske mange år, og hadde enda ikke vent seg til nymotens musikk som f.eks. Louis Armstrong....
Han gikk i dress hver dag, noe som mange vil mene gir solid bakgrunn for egne meninger. Bestefars stil var grå dresser med forskjellige varianter av Prince of Wales ruter og brune sko. Årsaken til at jeg mener at dette ikke har noen betydning for hvordan jeg kler meg i dag er at dressen var så vid at mormor lett kunne få plass sammen med han, og at linningen på buksen var i høyde med brystvortene. Ekstremt rart i dag, men ekstremt korrekt da han kjøpte dressen. Bestafar fulgte datidens mote. Det gjør vi også.
Som en illustrasjon av dette poenget kan jeg gjennomgå de tre hovedtypene av festklær vi bruker i Norge - i utlandet, f.eks England er det en helt annen tradisjon. Jeg var i et bryllup for noen år siden hvor halve brudens familie kom fra England. Nordmennene stilte i smoking alle som en, Engelskmennene stilte i jeans, timberland og tweedjakke alle som en. Kulturkonflikten var til å ta og føle på, bryllupsfesten ble en stormende suksess.
Livkjole - white tie.
Et plagg som brukes så skjelden at det i hovedsak er tidløst. Min, som henger innerst i skapet, er ganske lik den Fred Astaire brukte på 20 og 30 tallet. Fred ser bedre ut i den enn meg.
De eneste gruppene som bruker plagget jevnlig er vel Hovmestere i utlandet, losjemedlemmer og bigamister. Om noen har lyst til å kaste lys over egne erfaringer i sistnevnte gruppe tror jeg sonen vil sette pris på det.
Smoking / tuxedo / black tie.
Et plagg som brukes "ofte" Jeg har hatt forskjellige varianter i 25 år, og har gjort en innsats for å destruere bilder fra åttitallet. Trenden var sløyfer og magebånd i gilde farger. Jeg hadde f.eks. kongeblått i et glinsende stoff. andre hadde rosa og oransje sløyfer. Intet vakkert syn. På åttitallet var det derimot ikke så vanlig å bruke sportslige klokker til smoking. Dette har blitt ekstremt vanlig etterhvert. Jeg kjøper ikke helt James Bond argumentet i forhold til smoking; han brukte også hvit jakke til smoking, noe jeg antar at de færreste av sonens medlemmer gjør på jevnlig basis. En kan innvende at hvit jakke brukes i tropene, men James brukte Sub fordi han skulle dykke umiddelbart etterpå. Heller ikke helt vanlig
Dress
Her er det på mange måter fritt frem. På byen hender jeg at jeg ser karer med så trang dress at de ikke kan lukke dem - dem om det.
Jobbdress - ikke f. om jeg skifter til sorte sko kl. seks på kontoret, slips er en skjeldenhet.
På fest / middag... Her er det en klar uenighet. Når jeg tenker etter bruker jeg stort sett sorte sko, spesielt når jeg bruker slips. Ved litt mer uformelle anledninger bruker jeg skjelden slips, og i blant brune sko. Selv om jeg var ganske bombastisk ovenfor er det derfor neppe noe særlig grunnlag for det. Selvkritikk.
Klokke følger trenden, m.a.o. store dykkerur o.l. som er vanntette til absurde dyp brukes til både dress og smoking. Jeg gjør det selv, det er slik jeg ser det ingen god grunn til dette ut over at det følger rådende trender. Det helt korrekte, jf. bestefarargumentet, hadde vært å ha en tynn og elegant dressklokke med rem.
For meg føles dette unaturlig, den mest dressy klokken jeg har lyst på er en PP Aquanaut med gummirem - selv denne er åpenbart overkill i forhold til behovet. Den eneste jeg har registrert bruker dressklokker til det meste er Chalshus, og det går fint. Kudos!
Etter å ha gjennomgått denne tankeprosessen begynner jeg å lure på om jeg ikke burde kjøpe en dressklokke. Det er, slik jeg ser det, et objektivt faktum at de passer bedre med dress. Ettersom jeg er en trendnisse, og erkjenner det, tror jeg neppe at det kommer til å skje.
Avslutningsvis så er det ett poeng som ikke har kommet opp. Har en klokker for et sekssifret beløp burde en spandere på seg en dress av god kvalitet, og som passer. Dette er enkelt, gå i en tradisjonell herreforretning som Ferner eller Gunnar Øye. La de plukke ut en dress som passer og foreta tilpasninger (viktig). Sub til dressmann blir IMHO (i all ydmykhet) helt galt.
Elers ser jeg at jeg har hatt litt forumtrolltendenser ovenfor og ber om unnskyldning for det - i blant liker jeg å spissformulere meg litt vel mye
