Nydelig Minerva, deBalzac. Disse ser man altfor sjelden. Minerva var vel en av de minste urmanufakturene før de pakket sammen på midten av 2000-tallet. Jeg ser for meg et gammelt sveitsisk verksted i alpene med gamle julenisselignende menn i hvite frakker som med stoisk ro og stor tålmodighet monterer delene i de nydelige cal 48 verkene.
Jeg fortjener evig kokos med stålbørste for at jeg flippet Minerva Pythagoren min i et svakt øyeblikk.
Minervafabrikken i Villeret var et levende museum. Urverkene ble laget med produksjonsutstyr fra 30 tallet. Minerva hadde bare 12 faste ansatte på 90’tallet, inkludert ledelsen.
I tillegg til klokken har jeg også et veldig personlig brev fra Jean-Jacques Frey hvor han svarer på mine spørsmål, sammen med brevet fikk jeg også en Minervakatalog med en personlig hilsen fra André Frey, over en tegning av calibre 48 urverket som han konstruerte i 1943. Brevet ble skrevet bare noen dager før Frey familien fikk beskjed om at deres samarbeid ikke lenger var ønsket av de nye italienske eierne.
Klokken min ble laget i desember 1998 - januar 1999. Urverket og hele uret ble satt sammen av Pierre Claude, som var sjefsurmaker, og Mady Gonseth som var ”regluese”. Hun laget balansefjæren, satt sammen hele escapement delen og var også ansvarlig for kvalitetskontrollen. (for øvrig en nydelig fransk jente i slutten av
20’årene, med langt mørkt hår)
Minerva Pythagore kostet kr 7800 ny i Norge for 10 år siden. I dag selges de for dobbelt så mye (de få gangene de kommer opp for salg).
Minerva eksisterer fortsatt, de lager highend klokker for Montblanc med Minerva urverk.