Dagens klokke
- Trådstarter krille
- Opprettet
SpaceCowboy
Støttemedlem
En hel uke med Omega!
Tenkte jeg skulle summere opp Omega-uka mi. Alle bilder er tatt på de respektive dager med iPhonen min. Ja, jeg har en 4-er og ikke en 5-er. Så derfor, bear with me ang. kvalitet.
Mandag: Omega Seamaster De Ville, ref. 145.005, cal. 321 (1967):
Denne bruker jeg for lite egentlig! Det er jo ei "fin-klokke", men kan lett brukes i mer casual-sammenhenger, ikke bar jul, 17. mai osv. Veldig god å ha på armen, fascinerende sunburst i skiva. Konklusjon: Mer armtid!
Tirsdag: Omega Speedmaster Professional, ref. 105.012, cal. 321 (1966):
Nå har jeg samlet på klokker i over åtte år, og er enda ikke lei av Speedy. Det er jo spesielt, med tanke på at det var denne modellen som gjorde meg til klokke-nerd. Og en pre-moon har en annen følelse på armen, noe jeg ikke trodde da jeg gikk fra en kal. 861-variant og over til denne. Her på original 1039-lenke som er so-so når det gjelder komfort. Så det er jo bra at Speedyen er så enkel å finne fete reimer til. Konklusjon: Favoritt og keeper!
Onsdag: Omega Seamaster 300, ref. 165.024, cal. 552 (1967):
Pre-moon Speedy og original SM300 er vel helt i toppen i klokke-hierarkiet mitt. Denne spretter lett ut av boksen og på armen min, og er vel en av de få vintage-klokkene mine jeg får mest kommentarer på fra "vanlige folk". Her på ei 1506-lenke som er overraskende behaglig å ha på. Mye bedre enn 1039 faktisk. Det interessante her for dere som vurderer lenke til en vintage Speedy fra midt til slutten av seksti-tallet: 1506 passer disse også ikke bare SM300 (og ja, det er korrekt ift modellene i denne perioden). Konklusjon: Det var en lang jakt, men fangsten smaker desto bedre!
Torsdag: Omega Constellation (Pie Pan), ref. 168.005, cal. 561 (1963):
Dette er jo en klassiker og denne varianten skinner godt på armen. Kanskje litt mye for noen? Uansett, denne klokka krever skjorte slik jeg ser det. Og den er veldig dress, blir litt rar med Nato, f.eks. Dette eksemplaret har også en veldig fin børstet skive. Gikk mer i dress på jobben tidligere, så da ble den mer brukt. Litt lite nå. Konklusjon: Essensiell i samlingen!
I dag: Omega Speedmaster Professional LE, 35th Anniversary Apollo XI, cal. 1861 (2005):
Jeg er en vintage-samler, så ny-klokker sitter langt inne. Men jeg er ikke fanatisk. Denne her synes jeg danner en fin rød tråd fra en Pre-moon, Armstrong-referanse til denne jubileumsklokka drøye 35 år seinere. Det er vel ikke så mye å si om denne, panda er jo steintøft og den røde teksten kompletterer skiva på en fantastisk måte. Den funker spesielt bra med svart skinnreim med hvite sømmer. Faktisk bedre enn med standard 1998-lenke som følger med uret. Eneste er at sølv-viserne kan være litt vanskelig å se noen ganger og derfor får den et ørlite minus på lesbarhet. Men bevares, flisespikkeri, kommer ikke til å flippe av den grunn: Konklusjon: Av og til er det viktig å ikke være fanatisk!
Det var mine Omegaer over ei arbeidsuke. Det å ha et tema eller vinkling er en fin måte å "tvinge seg" til å ha på klokker man kanskje ikke bruker så ofte. Anbefales!
Tenkte jeg skulle summere opp Omega-uka mi. Alle bilder er tatt på de respektive dager med iPhonen min. Ja, jeg har en 4-er og ikke en 5-er. Så derfor, bear with me ang. kvalitet.
Mandag: Omega Seamaster De Ville, ref. 145.005, cal. 321 (1967):
Denne bruker jeg for lite egentlig! Det er jo ei "fin-klokke", men kan lett brukes i mer casual-sammenhenger, ikke bar jul, 17. mai osv. Veldig god å ha på armen, fascinerende sunburst i skiva. Konklusjon: Mer armtid!
Tirsdag: Omega Speedmaster Professional, ref. 105.012, cal. 321 (1966):
Nå har jeg samlet på klokker i over åtte år, og er enda ikke lei av Speedy. Det er jo spesielt, med tanke på at det var denne modellen som gjorde meg til klokke-nerd. Og en pre-moon har en annen følelse på armen, noe jeg ikke trodde da jeg gikk fra en kal. 861-variant og over til denne. Her på original 1039-lenke som er so-so når det gjelder komfort. Så det er jo bra at Speedyen er så enkel å finne fete reimer til. Konklusjon: Favoritt og keeper!
Onsdag: Omega Seamaster 300, ref. 165.024, cal. 552 (1967):
Pre-moon Speedy og original SM300 er vel helt i toppen i klokke-hierarkiet mitt. Denne spretter lett ut av boksen og på armen min, og er vel en av de få vintage-klokkene mine jeg får mest kommentarer på fra "vanlige folk". Her på ei 1506-lenke som er overraskende behaglig å ha på. Mye bedre enn 1039 faktisk. Det interessante her for dere som vurderer lenke til en vintage Speedy fra midt til slutten av seksti-tallet: 1506 passer disse også ikke bare SM300 (og ja, det er korrekt ift modellene i denne perioden). Konklusjon: Det var en lang jakt, men fangsten smaker desto bedre!
Torsdag: Omega Constellation (Pie Pan), ref. 168.005, cal. 561 (1963):
Dette er jo en klassiker og denne varianten skinner godt på armen. Kanskje litt mye for noen? Uansett, denne klokka krever skjorte slik jeg ser det. Og den er veldig dress, blir litt rar med Nato, f.eks. Dette eksemplaret har også en veldig fin børstet skive. Gikk mer i dress på jobben tidligere, så da ble den mer brukt. Litt lite nå. Konklusjon: Essensiell i samlingen!
I dag: Omega Speedmaster Professional LE, 35th Anniversary Apollo XI, cal. 1861 (2005):
Jeg er en vintage-samler, så ny-klokker sitter langt inne. Men jeg er ikke fanatisk.
Denne her synes jeg danner en fin rød tråd fra en Pre-moon, Armstrong-referanse til denne jubileumsklokka drøye 35 år seinere. Det er vel ikke så mye å si om denne, panda er jo steintøft og den røde teksten kompletterer skiva på en fantastisk måte. Den funker spesielt bra med svart skinnreim med hvite sømmer. Faktisk bedre enn med standard 1998-lenke som følger med uret. Eneste er at sølv-viserne kan være litt vanskelig å se noen ganger og derfor får den et ørlite minus på lesbarhet. Men bevares, flisespikkeri, kommer ikke til å flippe av den grunn: Konklusjon: Av og til er det viktig å ikke være fanatisk!Det var mine Omegaer over ei arbeidsuke. Det å ha et tema eller vinkling er en fin måte å "tvinge seg" til å ha på klokker man kanskje ikke bruker så ofte. Anbefales!
Redigert:
Gårsdagens
Dagens
Jaegeren er den beste klokken jeg noen sinne har hatt. Så enkel og diskret, men aldri kjedelig. Lesbar, lett og komfortabel. Blir glad hver gang jeg ser på den, og synes den fortjener et lite utbrudd av hyllest Om jeg måtte klare meg med en klokke....
Dagens
Jaegeren er den beste klokken jeg noen sinne har hatt. Så enkel og diskret, men aldri kjedelig. Lesbar, lett og komfortabel. Blir glad hver gang jeg ser på den, og synes den fortjener et lite utbrudd av hyllest
Om jeg måtte klare meg med en klokke....
Jon Henrik
Grunnlegger
