Dameklokker HMT

[PJO]

HMT Champa
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23mm
Inklusive krone er den 25mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

De som savner plastoppbevaringsgreier av displaytypen i Månedens HMT kan anse denne tråden som et foreløpig tilfluktssted der plastoppbevaringsgreier av displaytypen fortsatt blir fremvist i all sin moderate prakt. Og dagens farge finner man igjen i den mer røde delen av fargespekteret.

Tilbake til gamle synder med en påfallende gullaktig klokke, men skal denne tråden kunne leve videre en stund til er det ikke denne typen klokker til å komme fra. På den annen side er dagens klokke den minste vi til nå har hatt anledning til å beskue i denne tråden, slik at selv om det meste er gullaktig blir det ikke så voldsomt når det kommer til stykket.

Dagens klokke er utstyrt med en reim av den, på flere måter, originale typen, og kvaliteten er å karakterisere som, etter indiske forhold, god. Jeg nevnte at reima var original på flere måter, i tillegg til at det er noe som HMT satte sitt merke på, og da var det hullene jeg hadde i tankene. Jeg må innrømme at jeg har problemer med å skjønne hvorfor den som stod bak behullingen (nyord som foreløpig ikke er i finne i noen ordbok) ikke kasserte hele greia, men kanskje vedkommende var på en snurr? Selv om India er kjent for sin Kingfisher, er India faktisk nummer 4 på lista over land med høyest andel sprit av det totale alkoholforbruket. Haiti leder med 99,6%, noe som betyr at man må slite hvis man vil ha en øl eller et glass vin til maten, Saudi-Arabia er nummer 2 med 97,9%, men siden forbruket er forsvinnende liten regner jeg med at det stort sett er snakk om det man heller i seg i hotellbarer og lignende, Nord Korea er nummer 3 med 94,9%, og så kommer India som er siste land på 90-tallet med sine 93,1%.

Dagens klokkekasse er nok et eksemplar av arten som jeg har det med å like. Selv om den er knøttliten har man fått med en slags pyramideform opp mot glasset, og remfestene har fått en diskré liten knekk.

På tross av størrelsen på dagens klokke skjer det uvanlig mye på skiva. Gad vite hva grunnen kan være, men designavdelingen har denne gangen gjort en voldsom innsats på designfronten. Kanskje Champa er favorittblomsten til lederen for designavdelingen? For ordens skyld – jeg aner ikke om klokka er oppkalt etter blomsten eller noe annet. Et lite problem med bildene av klokka er at den ringen som er rundt indre del av timemarkørene synes litt dårlig, men i virkeligheten er kontrasten mye bedre. Da det gjelder viserne er jeg villig til å si at de er lange nok da de jobber seg godt inn på timemarkørene, og siden det ikke er noen minuttmarkører langt der ute trenger de ikke å strekke seg helt ut. Men jeg er selvfølgelig villig til å endre mening hvis noen kan tungt argumentere for at de bør være en millimeter eller to lenger.

Etter et lite mellomspill med forrige klokke der koden på baklokket var av en type jeg ikke kunne si noe fornuftig om, men en og annen spekulasjon ble det dog av den (mulig) ufornuftige typen, er vi tilbake til en kodetype som vi har sett mang en gang før i denne tråden, og som begynner med 14 – som jeg fortsatt ikke vet hva står for. 14 01 02 står det å lese, der 01 betyr at klokka er produsert på en av favrikkene HMT hadde i Bangalore, og 02 betyr at så skjedde i 2002.

Etter mellomspillet forrige gang der 0185 stod for fremdriften, er vi tilbake til vår vanlige, men alltid like kjære venn 2345.

Nok en gang måtte snø måkes, men hva gjør man ikke for at man skal kunne beskue litt rødmalt betong med en klokke som ikke funkler i solen pga all snøen som ligger i veien for litt solfunkling (nok et nyord) på en solfylt dag som i dag.

 

[PJO]

HMT Kaavya
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 25mm
Inklusive krone er den 27mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Nok en gang er denne tråden å anse som et tilfluktssted for de som savner muligheten til å hvile øynene på plastoppbevaringsgreier av displaytypen i Månedens HMT, og plastoppbevaringsgreia av displaytypen man i dag kan hvile øynene på er av den feiende blå typen.

Hva kan man si? Jeg har ved flere anledninger mumlet om at jeg nok ikke er verdens største fan av noe gullaktig på klokker, og igjen kommer jeg drassende med en klokke med gullaktig skive. Er jeg offer for markedskreftene, eller er det bare at HMT hadde det med å produsere i overkant mange klokker av den gullaktige typen? Mens dere tenker på den kan jeg dra den samme typen konklusjon som på forrige klokke i denne tråden – når det kommer til stykket er ikke det gullaktige så voldsomt mot den sorte kassa, så jeg lager stort sett et drama ut av fint lite.

Alltid stas med originalvare på lærfronten, og kvaliteten er som alltid innenfor når HMT har plassert sitt buemerke på noe.

Hvis man scroller gjennom denne tråden vil jeg tro at det er påfallende mange klokkekasser som er sorte, og spesielt hvis man ser hva jeg har klart å legge ut i Månedens HMT der andelen svarte klokkekasser er forsvinnende liten. Mulig dette er tilfeldig – at jeg har klart å få tak i de fleste modellene som har sort kasse, og at de modellene jeg mangler tilfeldigvis er de uten sort kasse. Jeg synes uansett at dagens kasse er relativt vellykket med sine delvis skjulte remfester, men jeg føler den er noe kraftig i forhold til størrelsen på skiva. Men det er ikke verre enn at man lever fint med dette.

Hva kan man si om skiva bortsett fra at bildet er noe uskarpt? Det er veldig påfallende da det gjelder dameklokkene atdesignavdelingen har gjort det veldig lett for seg ved at man mer eller mindre bruker den samme designen på veldig mange av klokkemodellene, og gjerne mer i form av helt lik design som mankan se på HMT Gowri, HMT Veena og HMT Bindu, På denne måten blir det mye fritid på designavdelingen. Uansett – designen er selvfølgelig innenfor, og like selvfølgelig er det at viserne med hell kunne være mindre korte.

Nok et baklokk med en tallkode som begynner med 14 – 14 01 98. 01 i midten betyr at klokka er produsert på dene ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og vi måtte reist tilbake til 1998 hvis vi skulle vært først i køen for å kjøpe denne klokka.

Igjen er det vår alltid like kjære venn, eller muligens venninne, 2345 som sørger for fremdriften på de noe korte viserne.

Som vanlig avslutter vi med et bilde med rødmalt betong, men først må vi finne den.

 

[PJO]

HMT Braille
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 31,1 mm (har gitt f... i tidelene på mitt gamle skyvelære, men har kjøpt nytt)
Inklusive krone er den 34,1 mm
Tykkelsen er 9,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,7 mm, og mellom dem er det 14,2 mm

Lenge siden sist jeg la ut en klokke i denne tråden, men det skyldes ikke mangel på klokker. De som har en hukommelse tilsvarende store snabelbaserte skapninger vil huske at jeg allerede har lagt ut en Braille-klokke i Månedens HMT, og ikke overraskende finnes det tilsvarende dameur. Som man ser av målene innledningsvis snakker vi om en kjempe i forhold til andre klokker i denne tråden, men funksjonaliteten hadde nok vært rimelig dårlig hvis klokka bare hadde vært drøye 20 mm stor.

Gult og gull er dagens farger, noe som fort kan bli i det meste laget for oss seende, men en original lenke gir alltid grunn til å ta bølgen. Selv om 12 mm kan anses som standard i denne tråden har vi sett både 14 og 15 mm mellom remfestene på tidligere klokker. Mellomrommet på dagens klokke er dermed i det øvre sjiktet, men størrelsen på klokka gjør at det ser veldig smalt ut. Noen millimeter til hadde nok vært på sin plass.

Bortsett fra innsigelsen over synes jeg at HMT har fått til designen til dagens klokkekasse. Vil tro at det å plassere en lokk man kan åpne lett kan medføre at det hele ser litt klumpete, men det har man klart å unngå. I tillegg har man klart å konstruere lokket slik at det er passe lett å åpne, og det klikker fint på plass igjen etter bruk. Jeg hadde blitt alt annet enn overrasket hvis «slarkete» hadde vært det første ordet man hadde tenkt på ved å teste lokket, men heldigvis får man spare det ordet til en annen anledning.

Da det gjelder designen på dagens klokke er den slik den må være – funksjonell for de som må stole på fingertuppene til å finne ut hva klokka er. Og viserne har helt klart rett form og lengde for dette formålet.

Dagens baklokk er av det mer moderne slaget med en mer moderne variant på tallkodefronten; 5 12 005. Det første 5-tallet forteller oss at klokka ble produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, noe som vel er den første klokka i denne tråden som kommer derfra, og året var såpass nylig som 2012.

De som har hatt lesebrillene på da de så på bildene av skiva og baklokket har observert at det står 0231 begge stedene, og som man kan se av bildet under stemmer dette. Første klokke med dette urverket blant dameklokkene, men siden de andre klokkene er alt for små til at man klarer å få skvist inn 0231 selv med skohorn, er ikke det så veldig merkelig. Det som er merkelig er hvorfor man ikke bruker 0232 i stedet for siden man ikke har noen sekundviser, men noens veier er helt klart uransakelige.

Som vanlig slutter jeg med litt rødmalt betong, og heldigvis er tiden da man må tid på å fjerne snø over – for en stakket stund.

 

[PJO]

HMT Mythili
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24,9 mm
Inklusive krone er den 26,5 mm
Tykkelsen er 9,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 30,4 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

For å gjenta meg selv fra én post opp; «Lenge siden sist jeg la ut en klokke i denne tråden, men det skyldes ikke mangel på klokker.» Men en mangel på klokker som ikke er presentert i denne tråden, og som i sin tid kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, er nært forestående, men det hindrer ikke meg å presentere nok en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen da de en eller annen gang uansett må ut i ilden. Dagens farge er blå.

Gull og gul – en nesten like ofte tilbakekommende melodi som gull og gull.

Vi har sett denne typen reimer før i denne tråden, og det er bare igjen å slå fast at dette er det beste som har kommet min vei fra India innen reim-segmentet. Det som ved en eller flere anledninger har forvillet seg inn i Månedens HMT-tråden har muligens opservert mang en reim med den samme pregingen på baksiden som dagens klokke er utstyrt med, men det er bare å slå fast at denne typer reimer på dameklokkene generelt sett er flere hakk bedre enn de man finner på herreklokkene, noe som selvfølgelig er lettere fortærende. De som står på hodet kan konstatere at reima er av det originale slaget da man har plantet HMT på et passende sted, og de som har en riktig lei kink i nakken kan konstatere at spenna også er av det originale slaget.

Dagens klokke er, som klokker flest, utstyrt med en klokkekasse, og en generell betraktning er at designen kan kalles vellykket. Slank og elegant med en lett innsving ut med remfestene som er av det lange og slanke og elegante slaget. Men dessverre er det en smule malurt i klokkekassa i form av et par kronebeskyttere som ser malplassert og klumpete ut. Her er det noen som ikke har tenkt.

Som forventet er designen av skiva av det enkle slaget, men man har funnet det passende å sprite det hele opp med noen diamanter hver tredje time. Vel, jeg har det litt tungt for å tro at diamantene er av det ekte slaget, eller at det er noe annet mineral funnet i naturen som en slipemaskin har foredlet, men satser på at vi snakker om ekte glass av ett eller annet slag. Da det gjelder den gule fargen på skiva er det bare å konstatere at den fullstendig mangler dybde. Kan dette være den grunneste fargen vi til nå har sett på noen klokke fra HMT? Til slutt er det bare å slå fast at viserne greit klarer å kreke seg ut til glassbiten, men betyr dette at de er lange nok, eller burde de klart å bevege seg nærmere ytterkantene til indeksene? Jeg aner ikke hva de lærde sier i dette tilfellet, og om de strides eller ikke.

Nok en gang er det fordel med kink i nakken, men den bør være motsatt av den leie kinken man hadde for å få maksimal utbytte av spenna, og da vil man kunne se at 14 01 02 er preget inn i baklokket. 01 i midten indikerer tungt at klokka ble produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og at det var i 2002 at denne gledelige hendelsen fant sted.

Forrige gang jeg la ut noe i denne tråden var det en Braille-klokke som kunne beskues, og der fant man et eksemplar av 0231-verket som man vanligvis bare finner hos herreklokkene til HMT. I dag er vi tilbake i kjent territorium, så da er det bare å hvile øynene på et velskapt eksemplar av 2345-verket.

Hadde det vært mulig å avslutte en post i denne tråden uten rødmalt betong? Med en betydelig mengde innsats hadde det nok gått, men siden jeg ikke er motivert for en betydelig innsats blir det rødmalt betong også denne gangen.

 

[PJO]

HMT Nutan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 21,6 mm
Inklusive krone er den 23,4 mm
Tykkelsen er 7,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 29,7 mm, og mellom dem er det 10,0 mm

Fikk inn et par dameklokker i løpet av uken, og dagens klokke var en av dem. Vanligvis er ikke LIFO-prisippet i bruk i denne tråden, eller noe annet prinsipp for den sakens skyld da det er ekstremt tilfeldig hvilken klokke som blir nesteklokke ut. Men dagens klokke er den klart minste som til nå har besudlet denne tråden, og av redsel for at den skulle bli gjemt bak et støvkorn og aldri bli funnet igjen var det bare å få den ut på nett før den forsvant for alltid. Aner forresten ikke hva skiva er laget av, men rimelig umulig var det i hvert fall å ta bilder av den. Vanligvis tar jeg et bilde og lar det stå til, men denne gangen ble det en god del forsøk selv om resultatet på ingen måte avslører dette.

Dagens reim er ikke akkurat det vi kan kalle for dårlig. Det lukter noe læraktig av den, den er myk og fin, og sikkert veldig grei å bruke – noe jeg selvfølgelig ikke vil finne ut. Om lærlukt betyr at vi har lær i mengder skal dog være veldig usagt.

Dagens klokkekasse er så enkel som det er mulig å få en klokkekasse. Vel, remfestene, som forresten er utrolig lange, skrår nedover i stedet for å være helt rette, så dagens klokkekasse er vel den nest enkleste som er å finne. Krona ser voldsomt stor ut der den stikker ut, men den er ikke så veldig bred i tillegg til å være avrundet langs kanten, så det gikk ikke som en lek å trekke den opp. Uansett lett å trekke opp eller ikke – designen på klokkakassa er veldig innenfor, og hadde man gjort noe mer med den hadde sikkert ingen fått det med seg pga størrelsen.

Det er mulig å lage en enklere skive enn denne, men da må man begynne å fjerne timeindeksene. Da det gjelder selve skiva er jeg veldig usikker på hva den er laget av, men kan det være noe perlemorlignende? Spillet i skiva, og det faktum at den var håpløs å ta bilder av, gjør at jeg mistenker at det kan være noe man kan finne i perlemorgaten. Viserne, som det bare er to av, har man ikke klart å lage for korte, så en tommel opp for det.

En ting jeg alltid lurer på når jeg ser at det står G.P. på et baklokk er om man faktisk har brukt gull i prosessen, men i følge de inderne som har dyp kunnskap da det gjelder HMT kan bekrefte at man faktisk har brukt ekte vare. Nederst på baklokket kan man lese at det står 10 01 88. 01 i midten betyr at klokka i sin tid ble produsert i Bangalore, og at så skjedde i 1988.

Redd det ikke ble noen åpning av dagens baklokk. Grunnen er så enkel at jeg ikke har noe hvite greier som passer dagens klokke slik at jeg ikke kan bruke min blå dings til å få på baklokket igjen. Men jeg forventer at det er et velbrukt eksemplar av ikkesekundviserverket 0185 som tikker i vei i motsetning til 2345 som vi ellers pleier å se i denne tråden.

Hvite greier i størrelse kjempesmått eller ikke – rødmalt betong kan jeg uansett by på.

 

[HerrUr]

Klokkeglede uten status og høy verdi. Digger det. Håper tråden lever.

 

[PJO]

Klokkeglede uten status og høy verdi. Digger det. Håper tråden lever.

Statusen er nok lik null, og verdien er lav, men det kan bli noen kroner til slutt av mange lave verdier.

Jeg prøver å holde denne tråden i live, men det går litt i rykk og napp - ikke minst fordi tiden flyr og Månedens HMT bør oppdateres, vel, månedlig.

 

[PJO]

HMT Kangan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,4 mm
Inklusive krone er den 26,0 mm
Tykkelsen er 8,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 30,8 mm

Til glede for @HerrUr og andre som med glede, og sikkert også noen uten glede, finner veien inn i denne tråden, er det igjen kommet til en sjelden oppdatering da det viste seg at jeg hadde en del ord til gode etter at Månedens HMT var oppdatert for September 2023 da jeg for en gangs skyld klarte å være over gjennomsnittet kortfattet.

Som opptil flere allerede har observert er dagens klokke utstyrt med lenke, og som sikkert noen, om enn ikke mange, har observert er det bare ett remfeste på hver side av klokka, noe som forklarer hvorfor opplysningen innledningsvis om bredden mellom remfestene mangler. Lenka er av solid gull (det er lov å håpe) slik at vekten er rimelig solid størrelsen tatt i betraktning. Lenkeleddene ser litt ut som stiliserte hummere, men regner med at dette bare er noe jeg har fått for meg og som har fint lite med hva designavdelingen hos HMT hadde i tankene da lenka ble designet. Ikke overraskende er lenka original, og den har den konstruerte Devanagarilogoen på låsen i stedet for HMT som vi til nå har sett plantet på originale lenker.

Verdens enkleste klokkekasse som utgangspunkt denne gangen – en fullstendig rund sak med ett stykk remfeste øverst og nederst. Men så har man lagd en fasett på kantene øverst og nederst, og frest inn en ring rett under overgangen mellom fasett og side på den øvre delen av kassa slik at den ikke lenger er verdens enkleste. Dette ville vanligvis vært nok til at jeg hadde vært positiv til resultatet, men de enkle remfestene gjør at dette ikke er nok til å gjøre susen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om skiva bortsett fra at det er bra hvis det en gang i fremtiden vil knipe litt økonomisk slik at man kan selge diamanten (det er lov å håpe) som man har brukt som indeks kl 12. Jeg lurer på om ikke skiva hadde tatt seg bedre ut hvis man hadde fjernet den sorte sirkelen da den på en måte gjemmer timeindeksene man har spredd ut med jevne mellomrom. En veldig håpløs ting er at trykken ser ut til å være riktig plasert på skiva, mens timeindeksene er plassert ett minutt eller så for tidlig. Vel, det er ikke sikkert alle er det, men den kl 6 og kl 12 er i hvert fall litt tidlig ute. Den hvite plastringen er faktisk et relativt vellykket grep som myker alt det gullaktige opp en smule. Og viserne har fått seg en lengde som kan sies å være passe lange.

Det første som slår en når man tar en titt på baklokket er at det ikke står G.P. der, men det må vel bety at vi har med rent gull (det er lov å håpe) å gjøre. Det som i hvert fall står på baklokket er en tallkode, og 14 01 96 er tallene vi denne gang skal forholde oss til. 01 betyr at klokka i sin tid ble produsert i Bangalore, og det siste tallet avslører at det var i 1996 at denne klumpem med gull (det er lov å håpe) så dagens lys.

Som de med visertelleferdighetene i behold alt har funnet ut har dagens klokke bare to visere, og som man kan se er det ett stykk utsøkt eksemplar av 0185 som skjuler seg bak baklokket. Må innrømme at jeg til nå ikke har sammenlignet 0185- og 2345-verkene, men de er faktisk veldig forskjellige slik at 0185 ikke bare er 2345 der man ett eller annet sted nede i urverket har fjernet noen deler. Selvfølgelig svakt at jeg ikke har sett dette før, men der har dere meg.

Noe som ikke er svakt er den rødmalte betongen, noe som passer bra slik at man styrket kan avslutte dette innlegget.

 

[HerrUr]

Herlig morsom lesning. Gleder meg til mange flere anmeldelser (det er lov å håpe).

 

[PJO]

HMT Asha
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,8 mm
Inklusive krone er den 26,1 mm
Tykkelsen er 10,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 28,1 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

Nå som høsten er her tenkte jeg at det kunne være greit å kjøre på litt i denne tråden så lenge det fortsatt er bart ute slik at jeg ikke trenger å grave fram litt rødmalt betong for å kunne avslutte et innlegg i denne tråden på en skikkelig måte.

Lenker i mengder denne gang, men ikke noe original HMT-vare så langt øyet rekker. Men kvaliteten er faktisk upåklagelig, så det er lite å klage over – bortsett fra at det ikke er original HMT-vare.

Det er sikkert mulig å få til kortere remfester uten at det bikker over til å bli skjulte remfester, men i det minste har de som ikke liker lange remfester mye å glede seg over i dag. Vi som liker lange remfester, i tillegg til alle mulige andre varianter, kan også glede oss over dagens kasse da den fremstår som relativt vellykket i all sin enkelhet. Beskjedne som vi er krever vi ikke stort mer før tomler flyr i positiv retning.

Dagens urskiver er noe forskjellig fra hverandre. Eneste som vel er likt er formen på viserne. En litt kjedelig ting med klokka til høyre er at metallringen skrår litt innover slik at den stiplede ringen rundt blir delvis skjult. Klokka til høyre har en rett metallring, slik at man kan nyte skiva til fulle. Veldig uforståelig at man har klart å plante feil type metallring på klokka, men man tok kanskje bare det man hadde for hånden? De blant oss med størst mengde av elefantminne vil kjenne igjen skivedesignen på klokka til venstre fra HMT Avinash. En generell betraktning er at designavdelingen har gjort en over gjennomsnitt innsats på begge skivene, men det er helt klart at man har jobbet enda litt ekstra med skiva til høyre. Ikka vanlig med så mange designelementer på dameklokkene, og heldigvis fungerer det hele. Eneste er at minuttviseren burde vært like lang som sekundviseren.

Nevnte HMT Avinash er en rimelig vanlig variant, men selvfølgelig finnes det varianter av denne varianten, og i tillegg er det flere forskjellige kassevarianter å finne. Bildet under er et eksempel på hva som skjer når man kjeder seg og ikke finner noen av de mange modellnavnene som mangler i samlingen.

Tallkodene på baklokkene sier 14 02 90 på den med blå skive, og 14 97 04 på den som ikke har blå skive. Dette er et godt eksempel på hvor greit det er at fabrikknummer og årstall ikke kan være begge de siste tallparene siden rekkefølgen på dette er forskjellig på disse to klokkene. Klokka med blå skive er produsert på fabrikk nummer 2 i Bangalore, og dette skjedde tilbake i 1990, mens den som ikke har blå skive er produsert på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka (04), og 1997 er året for denne hendelsen.

Dameklokker med sekundviser pleier å bety at det er 2345-verket som man kan finne bak baklokkene, og sannelig – to stykk 2345 som bestilt.

«Rødmalt betong uten snø i solskinn.» I privat eie.

 

[PJO]

HMT Usha
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24,4 mm (hvit klokke)/ 23,9 mm (gul klokke)
Inklusive krone er den 26,8 mm (hvit klokke)/26,2 mm (gul klokke)
Tykkelsen er 10,2 mm (hvit klokke)/9,8 mm (gul klokke)
Fra remfeste til remfeste er den 28,2 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

Siden det ved forrige anledning var så vellykket med to klokker til prisen av en, prøver jeg meg med en reprise med, nettopp – 2 klokker. Både navn og klokkekasse er veldig like mellom disse parene med klokker, men de er heldigvis noe forskjellige på begge områder. Da en av dagens klokker kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen må vi selvfølgelig starte med noe bilder av nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen siden vi har det med å starte med noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen når en klokke har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og siden det begynner å bli en stund siden en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen har blitt presentert i denne tråden er det desto viktigere at vi starter med noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen siden savnet av plastoppbevaringsgreier av displaytypen i denne tråden nok har vært på grensen til ulidelig.

Og her er det begge i sin relativt alminnelige prakt.

Som sist er det lenker i mengder, men denne gang er det i hvert fall én original lenke i stedet for, som sist, ingen. Litt dumt at den originale lenka er av den typen som er veldig fiklete å få på seg, men på den annen side gjør ikke det så veldig mye fra eller til siden jeg ikke kommer til å fikle den på noe som helst.

Hvis man bare tar en kjapp titt på kassene til dagens klokker, og tilsvarende på de vi så i posten over, ser kassene like ut, men både målene og en kjapp sammenligning av kassene i profil avslører at de er forskjellige. Det kan virke veldig unødvendig at man hele tiden kommer opp med nye kasser til den enkelte modell, men det skal ikke forundre meg at HMT hadde en egen kassedesignavdeling som også måtte ha noe og henge fingrene i. Hvorfor kassene på dagens klokker har litt forskjellig mål skal være uvisst, men enten er det fordi man trengte flere produksjonslinjer for denne kassetypen, noe jeg vanskelig kan se for meg med det stusselige salget HMT hadde av dameklokker i en tid der salget av HMT-klokker generelt var stusselig, eller at brekkasje gjorde at nytt verktøy måtte lages. Siden jeg hadde det med å like designen på klokkekassene til HMT Asha ville det vært rart hvis ikke dagens tilsvarende også skulle ha det med å bli likt.

Bortsett fra fargen er dagens urskiver like som bare det. Som så ofte før er designen av det helt enkle slaget, men man har i hvert fall tatt seg bryet med å bruke en litt snirklete font på tallene for å skille seg litt fra designene med en litt mer vanlig font. Nå hadde dette argumentet hatt en litt større verdi dersom denne tråden hadde flommet over av klokker med tall, men sannheten er at det knapt har vært noen tall å se til nå. Men selve argumentet var i hvert fall fint. Da det gjelder viserne er de i god HMT-ånd kortere enn det man kunne ønske.

Tallkoden på den hvite klokka er 07 51 78, mens tilsvarende på den gule klokka er 14 01 03. Tallkoden på den hvite klokka er helt håpløs da den ikke sier meg så veldig mye, og dermed er det også mulig at mellomrommene ikke skal være der jeg har satt dem. Men hvis årstallet er å finne ett eller annet sted er 2007 og 1978 gode kandidater, men 2007 er litt problematisk da kodene på dameklokkene de siste tiårene har vært av det mer leslige slaget, mens 1978 høres for gammelt ut. Vi får inntil videre arkivere dette under livets gåter. Tallkoden på den gule klokka svikter oss ikke – 01 betyr at den er produsert på fabrikk nummer 1 i Bangalore, og dette fant sted i 2003.

Ingen gåter å finne på andre siden av baklokkene – ett stykk 2345 i hver av klokkene. I et anfall av genial inspirasjon har jeg denne gang plassert klokkene krone mot krone. Hvor tar jeg det fra!?!

Tipper det er flere enn undertegnede som blir nostalgiske av å se et par klokker med rødmalt betong plassert under dem, og husker tilbake til gamle dager, som i dette tilfellet var i forrige uke, der man også kunne beskue et par klokker med rødmalt betong plassert under dem.

 

[PJO]

HMT Sitara
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 27,5 mm
Inklusive krone er den 30,0 mm
Tykkelsen er 9,7 mm
Fra remfeste til remfeste er den 31,1 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

Etter en, etter hvert, sjelden runde med en plastoppbevaringsgreie av displaytypen i posten over, er vi tilbak med en klokke som uheldigvis ikke kom i noen plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men jeg håper at denne initielle nedturen ikke vil legge en alt for stor demper over gleden av å kunne bruke litt vel anvendt tid til å se på nok en klokke i denne tråden.

Det er noen poster siden at lenke ikke var å se som festeanordning, men siden jeg ikke akkurat anser meg selv som en lenkeperson er det veldig greit å igjen se noe lær i denne tråden. Baksiden avslører at også dagens reim er av en type vi har sett mengder av i begge HMT-trådene, men det litt rare er at som vanlig er den som er montert på en dameklokke betydelig mykere enn de man finner på herreklokker. I et svakt øyeblikk kan man selvfølgelig mistenke at bredden har noe å si her, men jeg tviler sterkt på at så er tilfelle. Det er en ting jeg må få lov til å påpeke, og det er at jeg synes at det ser veldig rart at med en reim på bare 12 mm på denne klokka. Har ikke lagt merke til den slags før, så forhåpentligvis betyr det at det ikke har vært noen grunn til å legge merke til den slags før, for i motsatt fall har jeg vært sløv og uoppmerksom. Men en bredere reim hadde helt klart vært på sin plass, så denne gang blir det minus i boka til klokkekassedesigneren.

Selve designen på klokkekassa er det fint lite å surmule over bortsett fra problemet nevnt over. Kassa minner veldig på det vi så på HMT Kanchan over i Månedens HMT. Båndbredden på nevnte HMT Kanchan er 16 mm, i motsetning til 18 mm som de aller fleste andre herremodellene har, men der synes jeg ikke at smalere lær er noe problem.

Rart hvor sølvaktig skiva er på bildet under når den egentlig er veldig gullaktig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dagens skivedesign. Vi snakker heldigvis ikke om en skivebom, men noen innertier er det nok ikke. Det er noe med romertallene som ikke er bra. Kan de være litt for store? Jeg synes de virker noe tunge i forhold til resten på skiva. I tillegg er de designmessig sett litt for store da minuttmarkøren ett over XII havner alt for nært romertallet slik at de uansett burde vært litt mindre selv om de i seg selv ikke hadde vært for store. (Hvis denne setningen ikke gav noen mening er det bare å lese den en gang til. Og enda en gang hvis nødvendig...) Og så er det bare å konstatere at viserne i god HMT-ånd med hell kunne vært noe mindre korte, selv om det ikke er så veldig langt unna denne gang.

Uheldigvis har jeg fått nok en klokke der tallkoden er plassert opp ned på baklokket, men heldigvis er man myk og fin i kroppen etter århundrer med yoga slik at jeg lett klarer å lese av 14 01 92 som er hamret inn i nevnte baklokk. 01 i midten betyr at denne klokka ble produsert på fabrikk nummer 1 i Bangalore, og at denne hendelsen fant sted i 1992.

Fjerner man baklokket ser man at klokka har en del mil på baken, men heldigvis ser vår venn 2345 ut til å være i utmerket stand.

Ikke overraskende avsluttes det som vanlig med en smule rødmalt betong, men for å skape litt variasjon valgte jeg en plass der man kunne få med en smule med blomster på bildet med det resultatet at klokka er veldig ute av fokus. Man kan helt klart ikke få alt her i verden.

 

[Entropy]

HMT Champa
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23mm
Inklusive krone er den 25mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

De som savner plastoppbevaringsgreier av displaytypen i Månedens HMT kan anse denne tråden som et foreløpig tilfluktssted der plastoppbevaringsgreier av displaytypen fortsatt blir fremvist i all sin moderate prakt. Og dagens farge finner man igjen i den mer røde delen av fargespekteret.
Vis vedlegg 77756 Vis vedlegg 77757

Tilbake til gamle synder med en påfallende gullaktig klokke, men skal denne tråden kunne leve videre en stund til er det ikke denne typen klokker til å komme fra. På den annen side er dagens klokke den minste vi til nå har hatt anledning til å beskue i denne tråden, slik at selv om det meste er gullaktig blir det ikke så voldsomt når det kommer til stykket.
Vis vedlegg 77758

Dagens klokke er utstyrt med en reim av den, på flere måter, originale typen, og kvaliteten er å karakterisere som, etter indiske forhold, god. Jeg nevnte at reima var original på flere måter, i tillegg til at det er noe som HMT satte sitt merke på, og da var det hullene jeg hadde i tankene. Jeg må innrømme at jeg har problemer med å skjønne hvorfor den som stod bak behullingen (nyord som foreløpig ikke er i finne i noen ordbok) ikke kasserte hele greia, men kanskje vedkommende var på en snurr? Selv om India er kjent for sin Kingfisher, er India faktisk nummer 4 på lista over land med høyest andel sprit av det totale alkoholforbruket. Haiti leder med 99,6%, noe som betyr at man må slite hvis man vil ha en øl eller et glass vin til maten, Saudi-Arabia er nummer 2 med 97,9%, men siden forbruket er forsvinnende liten regner jeg med at det stort sett er snakk om det man heller i seg i hotellbarer og lignende, Nord Korea er nummer 3 med 94,9%, og så kommer India som er siste land på 90-tallet med sine 93,1%.
Vis vedlegg 77759

Dagens klokkekasse er nok et eksemplar av arten som jeg har det med å like. Selv om den er knøttliten har man fått med en slags pyramideform opp mot glasset, og remfestene har fått en diskré liten knekk.
Vis vedlegg 77760 Vis vedlegg 77761

På tross av størrelsen på dagens klokke skjer det uvanlig mye på skiva. Gad vite hva grunnen kan være, men designavdelingen har denne gangen gjort en voldsom innsats på designfronten. Kanskje Champa er favorittblomsten til lederen for designavdelingen? For ordens skyld – jeg aner ikke om klokka er oppkalt etter blomsten eller noe annet. Et lite problem med bildene av klokka er at den ringen som er rundt indre del av timemarkørene synes litt dårlig, men i virkeligheten er kontrasten mye bedre. Da det gjelder viserne er jeg villig til å si at de er lange nok da de jobber seg godt inn på timemarkørene, og siden det ikke er noen minuttmarkører langt der ute trenger de ikke å strekke seg helt ut. Men jeg er selvfølgelig villig til å endre mening hvis noen kan tungt argumentere for at de bør være en millimeter eller to lenger.
Vis vedlegg 77762

Etter et lite mellomspill med forrige klokke der koden på baklokket var av en type jeg ikke kunne si noe fornuftig om, men en og annen spekulasjon ble det dog av den (mulig) ufornuftige typen, er vi tilbake til en kodetype som vi har sett mang en gang før i denne tråden, og som begynner med 14 – som jeg fortsatt ikke vet hva står for. 14 01 02 står det å lese, der 01 betyr at klokka er produsert på en av favrikkene HMT hadde i Bangalore, og 02 betyr at så skjedde i 2002.
Vis vedlegg 77763

Etter mellomspillet forrige gang der 0185 stod for fremdriften, er vi tilbake til vår vanlige, men alltid like kjære venn 2345.
Vis vedlegg 77764

Nok en gang måtte snø måkes, men hva gjør man ikke for at man skal kunne beskue litt rødmalt betong med en klokke som ikke funkler i solen pga all snøen som ligger i veien for litt solfunkling (nok et nyord) på en solfylt dag som i dag.
Vis vedlegg 77765

Para shock.
Sjokket som gir deg et sjokk ved at du plutselig er med i Paralympics.

 

[PJO]

HMT Soumya
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24,1 mm
Inklusive krone er den 26,3 mm
Tykkelsen er 9,6 mm
Fra remfeste til remfeste er den 29,4 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

Til stor fortvilelse for alle og enhver har jeg gått tom for dameklokker som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og om jeg igjen vil klare å kjøpe noen dameklokker som kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen skal være usagt, men plastoppbevaringsgreier av displaytypen eller ikke – klokker må legges ut med jevne mellomrom slik at tråden ikke visner helt hen, og selv om det ikke blir noen plastoppbevaringsgreie av displaytypen som starter moroa er det i hvert fall en boks type blå som innledningsvis inntar hovedrollen.

Det kommer ikke som noen overraskelse at det er nok en klokke av den gullbefengte som åpenbarer seg i denne tråden. Selv om jeg ikke er verdens største tilhenger av denne typen klokker er det lite jeg kan gjøre bortsett fra å la være og kjøper denne typen klokker – og dermed sitte uten noen klokker å berike denne tråden med. Heldigvis kommer klokka med reim, og ikke gullenke, så da er det hele litt mer spiselig.

Siste setning i forrige avsnitt skapte en fin overgang til denne delen der festeanordningen er i fokus. Vi Genuine Leather er pent og pyntelig preget inn i reima, og jeg har ganske stor tro på at det er en god del lær å finne denne gang. Reima er myk og fin, og den gir et forbausende solid inntrykk, så mengder med velstand denne gang.

Mengder med klokkekasse denne gang, og selv om jeg kanskje kunne ønske at avrundingen mot de skjulte remfestene var en smule større på bekostning av bredden på nevnte remfester, så synes jeg at dagens kasse uansett ikke fremstår som klumpete, og da har jeg strengt tatt lite å klage over. Et litt uvanlig designgrep er at man denne gang tilsynelatende har fjernet en trapes på sidene helt opp til halvveis over krona, slik at kassa får en veldig særegen form sett fra sidene. Fiffig.

Hvis man sjekker ut post nr 28 i denne tråden, og ser på skivedesignen til HMT Kangan som befolker den posten, kan man trygt si at skivene mildt sagt ligner. Dagens klokke har dog 4 diamanter (det er lov å håpe) i motsetning til bare en diamant (det er lov å håpe) hos HMT Kangan. Men mer påfallende er at den sirkelen jeg syntes bare var i veien på HMT Kangan er gledelig fraværende på dagens klokke, og det er ingen tvil om at dette fraværet hever designen ganske så mange hakk. Det hjelper tydeligvis å klage.

Dagens tallkode er 14 01 02, noe som i utgangspunktet ikke er så bra siden begge de to siste parene med tall både kan være fabrikknummer og år, men jeg tar sjansen på at rekkefølgen er den samme som vi har sett mang en gang i denne tråden noe som i så fall betyr at klokke ble produsert på fabrikk nummer 1 i Bangalore, og dette skjedde såpass nylig som i 2002.

Det at dagens klokke kom i en boks betyr ikke at den må være NOS, men alt ved klokka tyder på at den aldri har vært brukt, og vår gode venn 2345 som sørger for fremdriften ser helt strøken ut.

Forrige gang avsluttet jeg med et bilde av rødmalt betong med noen blomster og en klokke ute av fokus, og siden det på en øyeblikk ble en verdensomspennende suksess prøver jeg igjen på den samme for å se om lynet virkelig slår ned flere ganger på samme plass. Vel, det er velkjent at lynet har det med å slå ned mange ganger på samme plass, men dere skjønner hva jeg mener.

 

[PJO]

HMT Pooja
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,3 mm
Inklusive krone er den 25,1 mm
Tykkelsen er 9,0 mm
Fra remfeste til remfeste er den 28,0 mm, og mellom dem er det 10,0 mm

Kalenderen skvaldrer at det er en stund siden denne tråden ble tilgodesett med en oppdatering, så da er det bare å bite i det som man har for hånden å bite i, og kjøre på som om det i ikke er noen neste årtusen. Det har vært en og annen dagens dobbel i det siste, og da snakker vi ikke om hest, og tilfeldighetene gjør at det også denne gang blir 2 klokker til prisen for en. Siden den ene klokka kom fiks ferdig i en boks type blå starter vi moroa med et par bilder der nevnte boks type blå er påfallende til stede i bildet.

Og her er de. Relativt små, men det hindrer dem ikke å være kostende flotte.

En rund kasse med moderat innsvingte remfester pleier å være en sikker vinner, og det er ingen tvil om at denne resepten denne gang har fungert til det fulle da dagens klokkekasse er av typen en sikker vinner.

Begge klokkene er behørig utstyrt med noe man kan kjenne igjen som lær, selv om jeg som vanlig ikke er i stand til å god for at alt det læraktige faktisk er lær. Den hvite klokka er utstyrt med originalvare, og som vanlig når vi snakker om dameklokker er kvaliteten i toppsjiktet av det som kommer oss i hende fra India. Reima på den svarte klokka har sannsynligvis vært noe som man i sin tid kunne skrevet hjem om, men nå er den såpass tørr at man skal være litt forsiktig med den da jeg er redd den kan brekke hvis man bøyer den for mye, så skal klokka brukes er det bare å bytte reim først som sist.

Selv om man har sine ord i behold hvis man sier at skivedesignen på dagens klokker er av det enkle slaget, der den ene er enklere enn den andre, er de allikevel svært så forskjellige. Den sorte vinner helt klart konkurransen om hvem som har enklest design, men indeksene har en fin størrelse slik at jeg synes skiva fungerer fint som bare det, selv om den nok er i kjedeligste laget. Den hvite skiva har blitt tilgodesett med romertall. Som jeg har vært inne på før er det en del som har veldig vondt for å like romertall på klokker, men heldigvis er jeg ikke en av dem. Romertallene har en veldig enkel font, men er utstyrt med antydninger til seriffer slik at man unngår at det blir litt stivt. Størrelsen og tykkelsen på romertallene er godt avveide. Ingen tvil om at jeg liker denne klokka veldig godt. Det som jeg ikke liker like godt er at viserne er kjedelig korte. Dagens klokke er mildt sagt ingen kjempe, men enda har man klart å plante noen visere som er mer for korte enn det man vanligvis klarer å finne på forkorthetsfronten.

Begge klokkene har en etikett på baklokket som gjør det litt vanskelig å se hva dagens tallkoder er, men etter solide mengder med mysing har jeg slått fast at det står 14 02 92 på den hvite, og 14 02 92 på den sorte. Må innrømme at dette var litt overraskende da jeg antok at de måtte være fra to forskjellige tidsperioder siden skivedesignen er så forskjellig. Uansett, 02 forteller oss at klokkene ble prudusert på fabrikk nummer 2 i Bangalore, og at dette skjedde i 1992.

Jeg regner med at de fleste av dere har konstatert at dagens klokker ikke har sekundviser, og da kommer det ikke som noen overraskelse at det er vår ikke alt for ofte tilbakevendende venn 0185 som sørger for at forhåpentligvis ikke kommer for sent til siste buss hjem.

Buss eller ikke – rødmalt betong blir det alltids råd med i denne tråden.

 

[PJO]

HMT Roshan Dlx
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,8 mm
Inklusive krone er den 26,7 mm
Tykkelsen er 10,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 29,8 mm, og mellom dem er det 10 mm

Selv om det ikke går både vinter og vår mellom oppdateringene på denne tråden, kunne den med hell hatt en noe høyere oppdateringstakt da det ikke står på klokker for at så skal skje, men beklageligvis blir denne tråden tungt forfordelt (det eneste ordet jeg på strak arm kan si jeg ikke bruker da noe som ligner drøye 90% tror at det betyr det motsatte av hva det betyr, og da er det håpløst å bruke det ordet, men jeg regner med at de som leser denne tråden tilhører de siste prosentene) i forhold til Månedens HMT som må holdes i gang på månedlig basis slik at trådtittelen ikke blir misledende. Dagens klokke er de luxe-utgaven av HMT Roshan som man kunne lese om for ganske så lenge siden, og på samme måte som forrige, og til nå eneste, gang en de luxe-variant har vært å se i denne tråden, som for øvrig var en Dipti Dlx, kan det se ut til at de luxe i India betyr at det er mindre av alt, men tipper at det i denne sammenheng heller betyr at de luxe-modellene er mindre og mer raffinert.

Hvis man tar en titt på reima på den standardvarianten av HMT Roshan jeg i son tid belemret denne tråden med, har dagens klokke en reim som er rimelig, bortsett fra det faktum at dagens klokke er hakket smalere mellom remfestene. Vel, det er en liten fargeforskjell også, men når man har med lær og farger å gjøre er det vel fort gjort at nyansene har det med å endre seg fra lott til lott. Uansett, originalreim er alltid grunn til å ta bølgen, og selv om reima er litt stiv etter bruk (hvordan det nå enn er mulig) og elde er ikke dette nok til å dempe før nevnte bølge.

Jeg sa i sin tid at kassa til HMT Roshan var relativt innenfor, og siden dagens kasse ser ut til å være en krympet versjon av den kassa, er det ikke overraskende at dagens kasse også havner i haugen av klokkekasser jeg har det med å like.

Enkle skiver er vi godt vant med i denne tråden, men siden vi har det med å like enkle skiver har man lite å klage over. Det man kan konstatere er at hvis man tar en standard HMT Roshan og krymper det hele, fjerne lume på skive og visere, gjør viserne smalere, og bruker timemarkører som er enklere i formen, så har man en de luxe-utgave av modellen. Jeg liker uansett det jeg ser, bortsett fra det faktum at selv med en mye mindre klokke klarer man ikke å plante på noen visere som ikke er kortere enn det man kunne ønske.

Vi er vant til at rimelig mange av klokkene i denne tråden har en tallkode som begynner med 14, og 14 er det også denne gang etterfulgt av 01 og 00. 01 bør bety at klokka er produsert på fabrikk nummer 2 i Bangalore, og at dette skjedde i år 2000. Kan for øvrig opplyse om at tallkoden på HMT Roshan uten Dlx var den samme.

Det er ingen spenning å spore når man åpner baklokket for å se hva det er som sørger for at tiden går, men hvem vil vel egentlig ha spenning i hverdagen! Vi finner det vi forventer å finne – ett stykk urverk med modellnummer 2345.

Snø måtte fjernes, og is smeltes, men hva gjør man ikke for at man skal få et glimt av rødmalt betong.