Om harrfisking
Føler at jeg må gi en velfortjent hyllest til harren, elvas underdog. Etter hundrevis av timers fiske og 70-80 eksemplarer på kiloen pluss, er det ingen annen fisk som har gitt meg større fiskeglede enn nettopp harren.Her kommer derfor en kort og noe udetaljert guide til den blivende harrfisker.
Synes harren har, noe ufortjent, havnet helt i skyggen til ørreten her til lands. Elvas dronning er etter min mening en svært spennende sportsfisk, som på mange måter komplementerer ørreten.
Harrsesongen begynner som regel i månedsskiftet mai/juni. Da har fisken gytt og er på matsøk. Vårfiske etter harr kan man som regel bare glemme. Under gytingen vil harren være totalt uinteressert i flua, da den har viktigere prioriteringer. Har flere ganger opplevd å spotte titalls gyteklare kilosharr, kun få meter fra land, men jævlene er langt mer opptatt av å hevde standplass og jage bort konkurrenter, enn å beite. Det første virkelig gode harrfisket inntreffer gjerne i etterkant av vårflom, på varme formiddager med gråvær, med synkende vannføring og klekkinger av baetis rhodani og andre mindre døgnfluearter. På denne tiden står gjerne harren på stillere vann enn senere på sesongen, og de største harrene står gjerne på mer typiske ørretspots, dyprenner og bakevjer nærme land. Harren er gjerne mindre selektiv enn ørreten, og er lettere å ta på klassiske duns, enn det ørreten er. Deilig å fiske med godt synlige parashutes, fremfor klekkere synes nå jeg. Foretrekker mørk oliven- eller brungrønne imitasjoner krokstørrelse 16 til dette fisket.
Virker også som om storharren har lavere terskel for å begynne å beite i overflaten, enn ørreten. Det skal som regel atskillig lavere klekkeintensitet til, før den blir medgjørlig.Har mange ganger klart å lure relativ store eksemplarer(1,2-1,5kg) på relativt trege dager.
Tidligharr tatt på Rhodani-imitasjon i Engeråa
På sentrale østlandet kuliminerer døgnfluefisket etter harr som regel rundt st.Hans. Dette sammenfaller gjerne med klekkinger av kjente og kjære ephemerella aurivilli. Da kan man oppleve skikkelig vakbonanza, og vanntemeraturen er ennå lav nok til at du får en skikkelig fight. I mange småelver i østerdalen kan man nesten vasse i kilosfisk under disse klekkingene. På finværsdager er gjerne klekkingene mer langdrøye og lite intense. Det er i gråvær og regnskurer at man opplever de sykeste klekkingene. Foretrekker 14-kroks parashutes, eller aller helst 16-kroks extended body(mindre versjon av danica/vulgata) med oliven/lysegrønn kropp til aurivillifisket. Her eksisterer det jo et utall imitasjoner som funker, har for eksempel en kompis som sverger til en slank 12-kroks comparadun til dette fisket.
Kjøring av aurivilliharr i elv i Østerdalen
I juli vil harren, med økende temperaturer og lavere oksygeninnhold, gjerne søke ut i striere vann. Dette gjør at jeg gjerne går fra firer- til femmerstang på midtsommeren. Harren er flink til å utnytte sin store ryggfinne til å få en stor overflate, og når en 1,5-kilos harr legger seg på strømmen er det så og si umulig å hindre at den farer nedstrøms, uten en stang med relativt stiv rygg. Hvis du er så heldig at du sitter i båt/kano, vil jeg sterkt anbefale å nappe opp dregg/anker når du kjører fisk. Dette gjør kjøringen ekstremt mye enklere, da du har fratatt harren dens beste våpen for å slite seg. Harrfisket kan være tregt på de varmeste dagene, kanskje foruten elver som Rena, der insektlivet er langt rikere, enn i elver som Glomma og Trysilelva. Det heftigste sommerfisket etter harr i Renaelva oppleves under skikkelige sulphurea-klekkinger. Sulphurea er en relativ stor, knallgul døgnflue. Alle mine personlige harr-rekorder har blitt satt på sulphurea, ørreten ser ut til å bry seg relativt lite med denne arten.
Heptagenia Sulphurea
1,5kg hepta-harr fra Renaelva
Etter 15.juli begynner nattfisket med vårflue. Dette er et svært spennende, dog noe trøblete fiske.
Klekkingene følger lyset, når det mørkner, så begynner vakingen. I midten av juli betyr dette at det ikke er noe poeng å fiske før i 10-11-tiden, ut i august vil klekkingene begynne i 8-9-tiden. Imitasjonsfiske med vårfluer/svømmepupper er, i motsetning til døgnfluefisking, ikke noe fingreier. Glem presisjonskasting, mending, dead drifting og forsiktige presentasjoner. Her er det bare å pælme flua ut i bekmørket etter lyden, og stripe som faen. Vårfluevak har en helt annen karakter enn døgnfluevak. Der fisken nipper, eller i beste fall ruller etter døgnfluer, vil den sprutvake etter svømmepuppene. Fryktelig artig, da man opplever skikkelig harde takes, og attpåtil ikke aner hvor stor skapningen i den andre enden av lina er. Til dette fisket benytter jeg gjerne 12-14-kroks Superpuppan, Dyret, Devil Bug, og sist men ikke minst «Rena spesial». Klekkingene kan bli såpass intense at fisken får for mange valgmuligheter, og blir umulig å få til å ta. Da kan det lønne seg å oppsøke roligere partier, til tross for at vakaktiviteten her er mindre. Mindre tilstrøm av mat gjør disse fiskene langt mer medgjørlige enn sprutvakerne i strømmen.
Juliharr fra Glomma
Dagfisket tar seg opp med fallende vanntemperatur ut i august. Da klekker en rekke mindre døgnfluearter(16-20), men klekkingene er ofte sporadiske og korte. Likevel kan man oppleve godt harrfiske til langt ut på høsten, ofte til starten av november! Har gode opplevelser med bruk av landinsekt-imitasjoner på høsten. Maur, stankelbein og veps kan være gode alternativer hvis fisket er tregt. Glomma er en knall høstelv, men vekten er gjerne moderat(500-800g).
Typisk størrelse på høstharr fra Glomma
Erfaringene er basert på fisking i Renaelva, Glomma, Røa, Trysilelva, Engeråa og noen hemmelige småelver
PS. Hvis du er lysten på guiding til storharren, bare ta kontakt
Takk for meg!
