Første gangen jeg tittet på klokker fra denne produsenten forstod jeg virkelig ikke greia. «Kjedelig». «Kjønnsløst». «For mye likt».
Dette er lenge siden.
Fra tid til annen, og oftere og oftere den siste tiden er det Nomos som har tiltrukket meg. Designet som jeg tidligere fant uinspirerende, vokste etter hvert som jeg studerte det, og særlig ett ur talte til meg mer enn de andre: Nomos Orion.
Den UFO-formede kassen, den svake buen fra horn til horn. Den enkle skiven, med de mange detaljene (for de som tar seg tid til å se) - alt dette stod etterhvert frem som en mer og mer komplett pakke.
Jeg liker flere modeller derfra, og har vurdert å kjøpe Tangomat brukt på TS, men er glad det ikke ble noe av i dag. Jeg ville alltid egentlig ha Orion, og jeg ville ha manuelt verk.
Størrelsen var en utfordring. Instinktivt var det kun 38 mm-modellen som var aktuell, men etter å ha lest og studert håndledsskudd (antageligvis alle som ligger på nettet) kom jeg frem til at det måtte bli 35 mm. Mye på grunn at jeg har moderat håndledsstørrelse, men også fordi jeg synes proposjonene på klokken kler 35 mm bedre enn 38 mm.
Klokken kom i går, og etter en 16 timers arbeidsdag åpnet jeg forventingsfullt pakken, alene på et stille kjøkken, mens familien sov.
Og hva skal jeg si? Som de fleste på TS har jeg mer enn gjennomsnittlig erfaring med å åpne harde pakker, men aldri jeg har blitt så umiddelbart betatt av et ur, som da jeg løftet lokket på den enkle boksen Nomos leverer klokker i.
Nomos Orion er en perfekt proposjonert klokke, som nærmest gløder av subtil eleganse. Alt er tynt: bezelen, viserne, kassen, hornene - men det virker ikke skjørt - bare.... riktig.
Fargene, som på nettet kan virke høylytte er dempet i virkeligheten, men de lever: noen graders vridning på håndleddet og viserne går fra skinnende blått, til kullende sort.
Skiven er nesten eggeskallfarvet, og ikke kritthvit som bildene på nettet gir inntrykk av, mens de gylne markørene er nærmest usynlige i dunkel belysning, og stråler i solskinn.
Baksiden gir innsyn til et pent dekorert urverk, med en upåklagelig finish som ikke står tilbake for det jeg har sett på klokker i helt andre prisklasser.
På armen bærer klokken vesentlig større enn hva 35 mm skulle tilsi. Bezelen er syltynn, og skiven følgelig større. Min Explorer 36 mm bærer synlig mindre enn Nomos Orion. Kassen er også svært tynn, noe som kler denne klokken godt. Dette er et dressy ur, men ikke stivt. Velger dog et annet ur de gangene jeg går med "Hvem Faen er Drillo?"-tskjortene mine.
Remmen i Shell Cordovan er fantastisk. Et utradisjonelt valg av Nomos: man hadde forventet en klokke som dette på croco, men det blir som en leken signatur, som understreker profilen Nomos har som selskap. Hornene er hullet for enklere remskift. Naturligvis: form følger funksjon.
Alt i alt: Nomos Orion er alt jeg håpet på, og mer. 100% klokkeglede, i en liten boks, fra en liten produsent fra en liten tysk by, med stor historie.
Det enkle er ofte det beste.
Dette er lenge siden.
Fra tid til annen, og oftere og oftere den siste tiden er det Nomos som har tiltrukket meg. Designet som jeg tidligere fant uinspirerende, vokste etter hvert som jeg studerte det, og særlig ett ur talte til meg mer enn de andre: Nomos Orion.
Den UFO-formede kassen, den svake buen fra horn til horn. Den enkle skiven, med de mange detaljene (for de som tar seg tid til å se) - alt dette stod etterhvert frem som en mer og mer komplett pakke.
Jeg liker flere modeller derfra, og har vurdert å kjøpe Tangomat brukt på TS, men er glad det ikke ble noe av i dag. Jeg ville alltid egentlig ha Orion, og jeg ville ha manuelt verk.
Størrelsen var en utfordring. Instinktivt var det kun 38 mm-modellen som var aktuell, men etter å ha lest og studert håndledsskudd (antageligvis alle som ligger på nettet) kom jeg frem til at det måtte bli 35 mm. Mye på grunn at jeg har moderat håndledsstørrelse, men også fordi jeg synes proposjonene på klokken kler 35 mm bedre enn 38 mm.
Klokken kom i går, og etter en 16 timers arbeidsdag åpnet jeg forventingsfullt pakken, alene på et stille kjøkken, mens familien sov.
Og hva skal jeg si? Som de fleste på TS har jeg mer enn gjennomsnittlig erfaring med å åpne harde pakker, men aldri jeg har blitt så umiddelbart betatt av et ur, som da jeg løftet lokket på den enkle boksen Nomos leverer klokker i.
Nomos Orion er en perfekt proposjonert klokke, som nærmest gløder av subtil eleganse. Alt er tynt: bezelen, viserne, kassen, hornene - men det virker ikke skjørt - bare.... riktig.
Fargene, som på nettet kan virke høylytte er dempet i virkeligheten, men de lever: noen graders vridning på håndleddet og viserne går fra skinnende blått, til kullende sort.
Skiven er nesten eggeskallfarvet, og ikke kritthvit som bildene på nettet gir inntrykk av, mens de gylne markørene er nærmest usynlige i dunkel belysning, og stråler i solskinn.
Baksiden gir innsyn til et pent dekorert urverk, med en upåklagelig finish som ikke står tilbake for det jeg har sett på klokker i helt andre prisklasser.
På armen bærer klokken vesentlig større enn hva 35 mm skulle tilsi. Bezelen er syltynn, og skiven følgelig større. Min Explorer 36 mm bærer synlig mindre enn Nomos Orion. Kassen er også svært tynn, noe som kler denne klokken godt. Dette er et dressy ur, men ikke stivt. Velger dog et annet ur de gangene jeg går med "Hvem Faen er Drillo?"-tskjortene mine.
Remmen i Shell Cordovan er fantastisk. Et utradisjonelt valg av Nomos: man hadde forventet en klokke som dette på croco, men det blir som en leken signatur, som understreker profilen Nomos har som selskap. Hornene er hullet for enklere remskift. Naturligvis: form følger funksjon.
Alt i alt: Nomos Orion er alt jeg håpet på, og mer. 100% klokkeglede, i en liten boks, fra en liten produsent fra en liten tysk by, med stor historie.
Det enkle er ofte det beste.
