Akkurat denne klokken hadde jeg bestemt meg for at det skulle skrives en del om i unboxingen, men jeg innser at jeg når hverken Moore eller andre til knærne når det gjelder beskrivelse, historikk og annet snadder som burde vært med her. Når jeg i tillegg vet at 90% av dere som leser denne tråden vet mer om dette merket enn meg, så sier det seg selv at nærmere beskrivelser blir rimelig overflødige.
Jeg skal derimot fortelle litt, eller lite til meg og være, men egentlig ganske mye, om hvordan jeg i alle verdens dager kunne ende opp med en klokke som dette. En klokke som jeg for inntil et snaut års tid siden ikke ville vurdert om jeg så hadde fått den til halv pris.
Utgangspunktet er at jeg ikke likte:
- Rolex
- Edle metaller
- Polerte flater
- Fargede skiver på "skikkelige" klokker
- Cyclop
Jeg hatet cyclop. Grusomme greier. Tenk å ødelegge en ellers grei klokke med noe sånt.
Så kom det bilder og beskrivelser fra en av fjorårets store klokkemesser, av en klokke som hadde alle disse egenskapene - og vel så det, og den falt ikke i smak.
Dessverre var det et Panerai-gtg hos Bjerke en gang i november i fjor. Jeg sier dessverre fordi det var der jeg fikk øye på denne i et glassmonter hvor den sto og blunket og blinket til meg. Med lite Rolexkunnskap og med et svært dårlig fargesyn måtte jeg se flere ganger på klokken for å se om det faktisk var denne jeg hadde sett på nettet tidligere. Jeg spurte sågar en av de andre om det var den jeg trodde det var. Det ble med titten gjennom glasset for denne gang.
Men, jeg kunne liksom ikke glemme den helt ...
Dessverre var det gtg i Bergen helt på tampen av året. Jeg sier dessverre fordi jeg på denne årets aller siste lørdag måtte slå i hjel noen timer på egenhånd i byen. Gregs fly var forsinket og de "spreke" ungfolene lå inne med fyllesjuke og fylleangst. Det var da jeg havnet inne i Bjerkes Bergensavdeling. Ble der mottatt av en særdeles hyggelig, eldre dame som etter hva jeg skjønte var selveste butikksjefen. Da ble det mye tafsing den dagen. På fagspråket ville det sikkert blitt betegnet som en 3rd base. Nå var jeg virkelig betatt, men det ble ingen handel.
Men, jeg fikk den ikke ut av hodet igjen etter dette møtet.
Enden på visa ser dere altså resultatet av i denne tråden. Den nye Yacht-masteren til Rolex. Vel, ny og ny, fru Blom. YM kom på markedet for første gang i 1992. Etter hva jeg forstår skulle den være en noe mer dressy og sporty variant av dykkeren Submariner. Den har stort sett diltet etter Suben og fått noen små oppgraderinger etter hvert. Denne siste og nyeste har fått ny skive. I alle fall ny farge på skiven. Ikke verst bare det til Rolex å være. Det har også blitt gjort noen endringer på låsen, og muligens lenken, samt at kassen er litt endret. Eller skal vi kalle det lugsene, det er de som er endret såpass at det kan være synlig for et utrent øye. De har blitt kraftigere og buer mer ned enn de gjorde tidligere. Dette siste gjør at klokken ligger fantastisk fint på armen.
Her er hva jeg liker spesielt godt ved akkurat denne klokken:
- At det er en Rolex. Jeg har en Explorer som jeg er utrolig godt fornøyd med.
- At den har edelt metall i bezelen - platinum for å være nøyaktig.
- At de opphøyde tallene på denne bezelen er polerte. At hele kassen og midtlenkene i lenken er polert.
- At den har farget skive. Den veksler fra lys blå til mørk, nesten sort, og den viser nesten alltid to forskjellige nyanser.
- At den har sekundviser og navn i rødt.
- At den har samme hurtigjustering av låsen som Explorer 114070.
- At den ligger spesielt fint/godt på min arm.
- At den bærer sine 40mm med storhet og stolthet.
- At den har 120-klikks bezel som går begge veier.
- At den er akkurat så passe bling at den glitrer og blunker til meg i solskinnet.
- At den har cyclop! På denne klokken er cyclopen et så viktig designelement at den er uunnværlig. Mener jeg!
Som den observante leser sikkert har lagt merke til så liker jeg i dag akkurat de samme tingene/elementene som jeg absolutt ikke likte for et års tid siden. Hvor skal dette ende? Helgull Hublot med 50 diamanter?
Generelt er denne klokken veldig lik en Sub, men den skiller seg kraftig ut ved at den er mer dressy og at den er beregnet til bruk over vann og ikke under vann, vanntett til kun 100 meter som den er. Det holder for øvrig med 99,7 meters margin for min del. Rolex kaller miksen mellom stål og platinum for Rolesium. Jeg forstår ikke hvorfor, da metallene ikke er i en legering, men opptrer hver for seg på henholdsvis kasse og bezel. Den bærer relativt stort på armen, slik jeg opplever den etter et par timers bruk her hjemme.
Nei, karer, nå må jeg pelle plastikk og komme meg ut i solen med min nye kjæreste. Som takk for oppmerksomheten legger jeg ved noen bilder.
Tradisjonen tro må jeg vel starte med boksen, selv om den er godt kjent for alle her inne.
Jeg skal derimot fortelle litt, eller lite til meg og være, men egentlig ganske mye, om hvordan jeg i alle verdens dager kunne ende opp med en klokke som dette. En klokke som jeg for inntil et snaut års tid siden ikke ville vurdert om jeg så hadde fått den til halv pris.
Utgangspunktet er at jeg ikke likte:
- Rolex
- Edle metaller
- Polerte flater
- Fargede skiver på "skikkelige" klokker
- Cyclop
Jeg hatet cyclop. Grusomme greier. Tenk å ødelegge en ellers grei klokke med noe sånt.
Så kom det bilder og beskrivelser fra en av fjorårets store klokkemesser, av en klokke som hadde alle disse egenskapene - og vel så det, og den falt ikke i smak.
Dessverre var det et Panerai-gtg hos Bjerke en gang i november i fjor. Jeg sier dessverre fordi det var der jeg fikk øye på denne i et glassmonter hvor den sto og blunket og blinket til meg. Med lite Rolexkunnskap og med et svært dårlig fargesyn måtte jeg se flere ganger på klokken for å se om det faktisk var denne jeg hadde sett på nettet tidligere. Jeg spurte sågar en av de andre om det var den jeg trodde det var. Det ble med titten gjennom glasset for denne gang.
Men, jeg kunne liksom ikke glemme den helt ...
Dessverre var det gtg i Bergen helt på tampen av året. Jeg sier dessverre fordi jeg på denne årets aller siste lørdag måtte slå i hjel noen timer på egenhånd i byen. Gregs fly var forsinket og de "spreke" ungfolene lå inne med fyllesjuke og fylleangst. Det var da jeg havnet inne i Bjerkes Bergensavdeling. Ble der mottatt av en særdeles hyggelig, eldre dame som etter hva jeg skjønte var selveste butikksjefen. Da ble det mye tafsing den dagen. På fagspråket ville det sikkert blitt betegnet som en 3rd base. Nå var jeg virkelig betatt, men det ble ingen handel.
Men, jeg fikk den ikke ut av hodet igjen etter dette møtet.
Enden på visa ser dere altså resultatet av i denne tråden. Den nye Yacht-masteren til Rolex. Vel, ny og ny, fru Blom. YM kom på markedet for første gang i 1992. Etter hva jeg forstår skulle den være en noe mer dressy og sporty variant av dykkeren Submariner. Den har stort sett diltet etter Suben og fått noen små oppgraderinger etter hvert. Denne siste og nyeste har fått ny skive. I alle fall ny farge på skiven. Ikke verst bare det til Rolex å være. Det har også blitt gjort noen endringer på låsen, og muligens lenken, samt at kassen er litt endret. Eller skal vi kalle det lugsene, det er de som er endret såpass at det kan være synlig for et utrent øye. De har blitt kraftigere og buer mer ned enn de gjorde tidligere. Dette siste gjør at klokken ligger fantastisk fint på armen.
Her er hva jeg liker spesielt godt ved akkurat denne klokken:
- At det er en Rolex. Jeg har en Explorer som jeg er utrolig godt fornøyd med.
- At den har edelt metall i bezelen - platinum for å være nøyaktig.
- At de opphøyde tallene på denne bezelen er polerte. At hele kassen og midtlenkene i lenken er polert.
- At den har farget skive. Den veksler fra lys blå til mørk, nesten sort, og den viser nesten alltid to forskjellige nyanser.
- At den har sekundviser og navn i rødt.
- At den har samme hurtigjustering av låsen som Explorer 114070.
- At den ligger spesielt fint/godt på min arm.
- At den bærer sine 40mm med storhet og stolthet.
- At den har 120-klikks bezel som går begge veier.
- At den er akkurat så passe bling at den glitrer og blunker til meg i solskinnet.
- At den har cyclop! På denne klokken er cyclopen et så viktig designelement at den er uunnværlig. Mener jeg!
Som den observante leser sikkert har lagt merke til så liker jeg i dag akkurat de samme tingene/elementene som jeg absolutt ikke likte for et års tid siden. Hvor skal dette ende? Helgull Hublot med 50 diamanter?
Generelt er denne klokken veldig lik en Sub, men den skiller seg kraftig ut ved at den er mer dressy og at den er beregnet til bruk over vann og ikke under vann, vanntett til kun 100 meter som den er. Det holder for øvrig med 99,7 meters margin for min del. Rolex kaller miksen mellom stål og platinum for Rolesium. Jeg forstår ikke hvorfor, da metallene ikke er i en legering, men opptrer hver for seg på henholdsvis kasse og bezel. Den bærer relativt stort på armen, slik jeg opplever den etter et par timers bruk her hjemme.
Nei, karer, nå må jeg pelle plastikk og komme meg ut i solen med min nye kjæreste. Som takk for oppmerksomheten legger jeg ved noen bilder.
Tradisjonen tro må jeg vel starte med boksen, selv om den er godt kjent for alle her inne.
Redigert:
