Det hadde seg slik at jeg for et års tid siden fikk en klokke av en kunde. Dette var en Certina i gull fra midten av 60-tallet, ble jeg fortalt. Tror nok at dateringen stemmer sånn noenlunde, men at det er gull var nok en sannhet med visse modifikasjoner. Den er gullbelagt, men hva gjør vel det. Foranledningen til at jeg fikk dette uret var rett og slett at jeg kommenterte det en gang for tre år siden. Damen i 70-årene brukte uret daglig - noe hun hadde gjort de siste 20-25 årene - og det tikket og gikk fint. Hun mente nok at skulle få et godt hjem hos meg.
Nå, ett år etter at jeg fikk det tenkte jeg at jeg skulle pusse litt på det, sette på en passende rem og gi det til Secondman eller noen andre som ville bruke det. Så viser det seg at uret på langt nær er i orden. Når det skal trekkes beveger viserne seg, og det virker ikke som det tar til seg annen energi enn fra rotoren (automatisk). Ettersom jeg nå er noe i nærheten av fullbefaren urmaker, jeg har deltatt på Gregs urmakerskole må vite, så tenkte jeg at det ikke skulle by på særlige problemer å få dette fikset.
Vel, here we go.
Uret i sin originale form og i den tilstand jeg fikk det.
Vi starter selvsagt med baklokket. Dette var ikke festet med skruer så her må det spesialverktøy på banen - noe jeg heldigvis hadde liggende etter et skikkelig bomkjøp av kinesisk urmakerverktøy.
Her er urverket ute og skiven tatt av. Det ble tidlig klart for meg at dette ikke er det samme urverket som vi brukte under kurset og jeg måtte lete lenge etter skruene som holdt skiven på plass. Viserne fikk jeg av ved hjelp av det jeg kaller en pinsett, men dette heter noe med tang til slutt. Ikke nebbtang, men noe annet som Greg lærte oss. Ja, han lærte det ikke til meg, da ...
Den videre demonteringen går litt på lykke og fromme. Jeg husker ikke rekkefølgen på noe som helst, men jeg har i alle fall forsøkt å slippe all kraft ut av fjæren. Like fordømt så tikker det som besatt hele tiden og jeg kjenner at det bygger seg opp en viss nervøsitet rundt dette prosjektet. Her følger et bilde av en fordømt liten skrue. Mye mindre enn de minste som var på kinaverket vi skrudde på under kurset. Timeviseren ligger ved siden av og som dere ser er skruen mye mindre enn hullet på den. Med nesten tosifret plussglass i brillene er ikke dette en skrue jeg umiddelbart vil finne igjen om den ikke holdes under konstant oppsikt.
Om lykken står den kjekke bi vil det komme flere fotos og små beskrivelser etter hvert. Tror nok dere kommer til å oppleve at uret blir demontert, men er stygt redd for at det blir @Greg som legger ut bilder av monteringen når den tiden kommer.
Nå, ett år etter at jeg fikk det tenkte jeg at jeg skulle pusse litt på det, sette på en passende rem og gi det til Secondman eller noen andre som ville bruke det. Så viser det seg at uret på langt nær er i orden. Når det skal trekkes beveger viserne seg, og det virker ikke som det tar til seg annen energi enn fra rotoren (automatisk). Ettersom jeg nå er noe i nærheten av fullbefaren urmaker, jeg har deltatt på Gregs urmakerskole må vite, så tenkte jeg at det ikke skulle by på særlige problemer å få dette fikset.
Vel, here we go.
Uret i sin originale form og i den tilstand jeg fikk det.
Vi starter selvsagt med baklokket. Dette var ikke festet med skruer så her må det spesialverktøy på banen - noe jeg heldigvis hadde liggende etter et skikkelig bomkjøp av kinesisk urmakerverktøy.
Her er urverket ute og skiven tatt av. Det ble tidlig klart for meg at dette ikke er det samme urverket som vi brukte under kurset og jeg måtte lete lenge etter skruene som holdt skiven på plass. Viserne fikk jeg av ved hjelp av det jeg kaller en pinsett, men dette heter noe med tang til slutt. Ikke nebbtang, men noe annet som Greg lærte oss. Ja, han lærte det ikke til meg, da ...
Den videre demonteringen går litt på lykke og fromme. Jeg husker ikke rekkefølgen på noe som helst, men jeg har i alle fall forsøkt å slippe all kraft ut av fjæren. Like fordømt så tikker det som besatt hele tiden og jeg kjenner at det bygger seg opp en viss nervøsitet rundt dette prosjektet. Her følger et bilde av en fordømt liten skrue. Mye mindre enn de minste som var på kinaverket vi skrudde på under kurset. Timeviseren ligger ved siden av og som dere ser er skruen mye mindre enn hullet på den. Med nesten tosifret plussglass i brillene er ikke dette en skrue jeg umiddelbart vil finne igjen om den ikke holdes under konstant oppsikt.
Om lykken står den kjekke bi vil det komme flere fotos og små beskrivelser etter hvert. Tror nok dere kommer til å oppleve at uret blir demontert, men er stygt redd for at det blir @Greg som legger ut bilder av monteringen når den tiden kommer.
Redigert av en moderator: