Dresscode og attitude...

Medlem
8. jan. 2008
Innlegg
2.703
Sted
Oslo / / Bergen
Igår satt jeg sammen med min kjære på et utebord på "the Brokers". Godt og varmt var det, og kortermet et naturlig plagg å bruke.
Min PAM312 på grå NATO vistes nok rimelig bra, tenker jeg. 8)
Ved siden av satt det tre yngre karer (26++?). To av disse viste en fornøyelig interesse for PAM'en min, hvorpå den ene henvender seg til meg og spør om "er den virkelig ekte ?"... :roll:

Jeg ble litt målløs av et slikt direkte sp.mål (riktignok var karen høflig og hyggelig) Men hvordan svarer man på noe slikt ?
Skal en indignert komme med en lang utredning eller..?

Jeg svarte etter flere lange sekunders målløshet : "Selvsagt, og du må gjerne få prøve den på armen din"... :D

Hans neste sp.mål var hvorfor jeg brukte en "simpel" nylonrem på en slik kostbar klokke....
Før jeg fikk svart, hadde jeg mottatt et signal på leggen med et hint om at "nå går vi".......
 
Jeg har fått spm om klokkene mine er ekte et par ganger. Begge ganger har jeg bare nikket ja og sett en annen vei.
Ønsker ikke å snakke med sånne folk om klokkene mine. Spørsmålene dreier seg i neste omgang i retning av min personlige økonomi, noe jeg ikke har lyst til å snakke med noen andre enn kjerringa om :p
 
Eneste gangen jeg har fått en kommentar på klokken min var når en kunde kom inn med samme klokke. Var kult forsåvidt å se en annen Sub LV i levende livet.
Ellers kunne jeg ikke brydd meg mindre om folk tror klokkene mine er fake eller ikke, jeg vet de er ekte og folk som deler samme interessen vil også vite at den er ekte og det er nok for meg.
Med så mange fakes rundt om og i lille Norge hvor det å bruke 20000 og oppover på en klokke er rimelig "unormalt" (iallefall i mine kretser) i tillegg til å ikke se ut som en typisk Rolex/dyr klokkeperson så er jeg igrunn forberedt på at folk vil anta at det meste jeg går med er fake.
 
To av disse viste en fornøyelig interesse for PAM'en min, hvorpå den ene henvender seg til meg og spør om "er den virkelig ekte ?"... :roll:

Jeg opplevde på en avskjedsfest for uker siden det samme. Jeg hadde min PAM 005 på armen med en croco reim på og plutselig kom en tilfeldig mann bort til meg og spurte om det var en ekte Panerai. Jeg ble også paff av det direkte spørsmålet. Jeg spurte om han ønsket å prøve den. Noe han selvfølgelig ønsket. Når jeg tok den av opplevde jeg at han studerte den nøye. Til slutt svarte han at han syntes klokken var ekstremt pen.

Syntes også det er litt rart at man før et så direkte spørsmål av en ukjent person. Er det kanskje fordi folk ikke vanligvis ser de vakre Panerai klokkene?
 
Sånt skjer, det eneste fornuftige er å se litt overrasket / medlidende bort på karen som stiller spørsmålet og si selvsagt.
Uansett - hva forventer han? hadde jeg hatt så dårlig smak at jeg hadde ruslet rundt med en kopi hadde jeg løyet.
 
Jeg hadde en motsatt vei om man kan si det slik. Kommenterte en flott Railmaster på en jeg sto ved siden av en stund, jeg sa bare "pen klokke!" Han repliserte at den var ekte, han sa det faktisk flere ganger. "Kunne du se at den er ekte?" sa han også.. :confused:
 
Trolig ikke ekte med andre ord? Uffda.

Hehe, nemlig.

Har tatt motet til meg og spurt et par ganger, da har jeg kommentert klokken i samme ordlag som Tore. Synes det er merkelig å spørre om den er ekte... Det er uhøflig IMO.

Uansett, kommenterte en GMT-Master på en hyggelig engelsk ingeniør som var innleid hos Aker Verdal. Han var definivt en WIS :D
 
Ang. pupper:

Ingen bryr seg om det er ekte eller ikke, så lenge det ser bra ut. :cool:
 
Har ingen kvaler mot å gi komplimenter for klokker men, jeg åpner aldri med "er den ekte?"
Selv har jeg spottet fire Panerai hvor alle har vært fake eller homage. :(

Det som Bullit nevner, å spotte en klokke som en har maken til, gir en god følelse. Da kan en se hvordan klokken ser ut på avstand og få bekreftet at en har gjort et godt klokkevalg. :cool: