Et merke som i dag synes å være mindre populært enn det fortjener er Universal Geneve. Firmaet ble grunnlagt i 1894 i Le Lockle i Sveits. Siden starten har firmaet laget hele klokkene inkludert verket. Universal Geneve er kreditert med å ha laget det aller første kronograf-armbåndsuret i 1917.
Den trolig mest berømte modellen har sterke bånd til SAS. Den 15. november 1954, da SAS som det første flyselskapet begynte å fly over nordpolen for å korte ned distansen fra Europa til California, leverte Universal Geneve Polerouter (først Polarouter) armbåndsur til mannskapet på disse flyvningene. Disse klokkene var laget for å motstå det sterkere magnetfeltet over polare områder. På 1950- og 60-tallet var Universal Geneve offisiell leverandør av klokker til mannskapene på rutene over polare områder, et faktum både SAS og Universal Geneve brukte i sine annonser.
I 1954 introduserte Universal Geneve klokken de kalte Polarouter. Den var designet av en i dag berømt klokkedesigner: Gerald Genta. Han var da bare 23 år. Senere designet han Royal Oak for Audemars Piguet, Nautilus for Patek Philippe og Ingenieur for IWC. Han designet også for Omega og for eget firma: http://www.geraldcharles.com/. Noen mener at Genta har en stor del av æren for at klokkedesign utviklet seg til et eget fag.
Polarouter hadde det automatiske cal 138 SS verket, som hadde en "pendel-rotor" som gikk frem og tilbake mellom to støtdempere. Etter kort tid, allerede våren 1955, ble navnet på modellen endret til Polerouter, og den fikk også det berømte cal 215 Microtor (sic) verket. Mikrorotoren i verket er en liten, tung rotor som er en integrert del av verket, i stedet for en vanlig rotor som sitter oppå verket. En rekke andre Polerouter-modeller kom i løpet av de neste 12 årene.
Jeg ble først interessert i Polerouter-klokkene på grunn av det flotte designet, men den interessante historien til klokkene bidro til å øke interessen. Siden merket ikke er like populært som Omega og Rolex, er det mulig å skaffe seg disse klokkene til en overkommelig pris. Etter en kort men hektisk jakt klarte jeg å slå kloa i et flott eksemplar, trolig laget i 1966 (det har en inskripsjon fra 1967 på baklokket). Verket i denne er 218-9 Microtor.
Den er gull-plett (300 µm), og den rene urskiva er ikke rotet til av noe datovindu. Det er rett og slett en av de mest elegante klokkene jeg har sett. Diamenter er 35 mm, og lug til lug er det 45 mm. Avstand mellom lugsene er 19 mm. Høyde er ca 8 mm. Baklokket skues inn.
Her er et lånt bilde av verket.
Polerouter var en luksusklokke. Sent på 1950-tallet kostet en Polerouter i stål det samme som en Rolex Explorer. En Polerouter Date 18 k gull med gull-lenke kostet nesten det samme som en Volkswagen boble.
Jeg storkoser meg med min Polerouter.
Teksten er basert på http://www.polerouter.de (her finnes masse bilder av ulike modeller, annonser og en omfattende modell-historie) og Wikipedia.
Den trolig mest berømte modellen har sterke bånd til SAS. Den 15. november 1954, da SAS som det første flyselskapet begynte å fly over nordpolen for å korte ned distansen fra Europa til California, leverte Universal Geneve Polerouter (først Polarouter) armbåndsur til mannskapet på disse flyvningene. Disse klokkene var laget for å motstå det sterkere magnetfeltet over polare områder. På 1950- og 60-tallet var Universal Geneve offisiell leverandør av klokker til mannskapene på rutene over polare områder, et faktum både SAS og Universal Geneve brukte i sine annonser.
I 1954 introduserte Universal Geneve klokken de kalte Polarouter. Den var designet av en i dag berømt klokkedesigner: Gerald Genta. Han var da bare 23 år. Senere designet han Royal Oak for Audemars Piguet, Nautilus for Patek Philippe og Ingenieur for IWC. Han designet også for Omega og for eget firma: http://www.geraldcharles.com/. Noen mener at Genta har en stor del av æren for at klokkedesign utviklet seg til et eget fag.
Polarouter hadde det automatiske cal 138 SS verket, som hadde en "pendel-rotor" som gikk frem og tilbake mellom to støtdempere. Etter kort tid, allerede våren 1955, ble navnet på modellen endret til Polerouter, og den fikk også det berømte cal 215 Microtor (sic) verket. Mikrorotoren i verket er en liten, tung rotor som er en integrert del av verket, i stedet for en vanlig rotor som sitter oppå verket. En rekke andre Polerouter-modeller kom i løpet av de neste 12 årene.
Jeg ble først interessert i Polerouter-klokkene på grunn av det flotte designet, men den interessante historien til klokkene bidro til å øke interessen. Siden merket ikke er like populært som Omega og Rolex, er det mulig å skaffe seg disse klokkene til en overkommelig pris. Etter en kort men hektisk jakt klarte jeg å slå kloa i et flott eksemplar, trolig laget i 1966 (det har en inskripsjon fra 1967 på baklokket). Verket i denne er 218-9 Microtor.
Den er gull-plett (300 µm), og den rene urskiva er ikke rotet til av noe datovindu. Det er rett og slett en av de mest elegante klokkene jeg har sett. Diamenter er 35 mm, og lug til lug er det 45 mm. Avstand mellom lugsene er 19 mm. Høyde er ca 8 mm. Baklokket skues inn.
Her er et lånt bilde av verket.
Polerouter var en luksusklokke. Sent på 1950-tallet kostet en Polerouter i stål det samme som en Rolex Explorer. En Polerouter Date 18 k gull med gull-lenke kostet nesten det samme som en Volkswagen boble.
Jeg storkoser meg med min Polerouter.
Teksten er basert på http://www.polerouter.de (her finnes masse bilder av ulike modeller, annonser og en omfattende modell-historie) og Wikipedia.
