Så lenge jeg kan huske, har jeg drømt om at jeg en dag skulle ha en klokke som jeg både kunne bruke og sette pris på helt til den gikk videre til neste generasjon. En klokke som var spesiell nok både utvendig og innvendig til at jeg ville fryde meg over å bære den på armen selv ved veldig spesielle anledninger, men som var anvendelig nok til å få armtid også på vanlige dager. Og ikke minst – en klokke som skulle tåle generasjonsskiftene både estetisk og mekanisk.
Nå som jeg er i begnnelsen av 30-årene og har to småunger, har jeg naturlig nok begynt å tenke enda mer på dette. I mellomtiden har jeg det siste året vært ute etter en dressklokke til spesielle anledninger. Kompromissene ligger imidlertid skjult bak hvert eneste alternativ jeg har kommet over, antakelig fordi jeg har veldig bestemte forventninger til hvordan mitt dressur skal være: Tradisjonelt nok til å tilfredsstille konservative syn på et dressur, og moderne nok til å gi den sitrende, forelskede følelsen man kan få av å se et virkelig vakkert ur, men som jeg sjelden får av de mest konservative dressurene.
Forrige uke hos Tidemann visste jeg plutselig hvilken klokke som både var den dressklokken jeg aldri kunne finne og den keeperen som jeg drømte om å en gang ha. Jeg kjente til den fra før og hadde lest om urverket, og @Edzilla hadde nylig fortalt meg at dette burde være drømmeklokken min - men da Tidemann etter en timeslang prat hentet fram en utgave som verken var i varmt roségull eller fordyrende platinum, men med den samme kalde, monokrome skjønnheten jeg tiltrekkes av i stål - visste jeg at jeg aldri ville få fred før jeg hadde den på håndleddet.
Ok, nok romantikk og koseprat – over til en overdrevent lang unboxing.
Jeg benyttet denne spesielle anledningen til å ta meg god tid med unboxing og Whisky på en mandag.
Tidemann hadde virkelig gjort seg flid med å skape spenning i unboxingen her, jeg fikk den ferdig innpaket i diverse bokser og en pose uten noen forhåndstitt i butikken på hentedagen, med kommentaren “du vil sikkert pakke ut denne selv”.
Selv under lokket er den første innerboksen med logo tildekket av en enorm mikrofiberduk:
Her skal jeg innrømme at Tidemann hadde plassert klokken i "monteret" i den ytterste innerboksen, men barnslig som jeg er har jeg flyttet den ned i sitt andre hjem i den innerste innerboksen, mens logoen fortsatt er tildekket. Det er vel en del som har sett disse boksene selv, men det hadde ikke jeg:
En fantastisk lekker inner-innerboks, og påfyll av Whisky. Et av de virkelig store merkene, som jeg synes vi ser alt for lite av her til lands. Klokken, altså, ikke Whiskyen:
Jeg får snike inn et litt mystisk bilde av klokken i "monteren" i den ytterste innerboksen før vi åpner den innerste:
Veldig dårlige lysforhold med downlights og bekmørke ute, men noen vil kanskje kunne gjenkjenne denne. Inner-innerboksen kom for øvrig med noe spennende tilbehør som inkluderte en flott servicebok med ekstremt mange (tomme) sider for fremtiden, og en veldig pen men underlig USB-stick.
Vacheron Constantin Patrimony Traditonnelle Small Seconds i hvitt gull, med diameter på 38mm og en tykkelse på 7,7mm.
Patrimony Traditionnelle henspiller i navnet på det som går videre fra en far til neste generasjon. Urverket er laget in-house med store krav til håndarbeid m.m. ihht. Poinçon de Genève for å vare lenge og kreve lite service med bl.a. utstrakt bruk av juveler for å redusere friksjon og noe så uvanlig som ingen behov for spesielle eller proprietære verktøy - slik at en hvilken som helst high-end urmaker i fremtiden kan utføre service.
Inspirert av Vacherons imponerende historikk med klokker som dette, kombinerer denne modellen i mine øyne det tradisjonelle, tidløse og moderne på en perfekt måte – med en detaljeringsgrad og finish man sjelden ser maken til, og med det prestisjefylte Poinçon de Genève, Genève-seilet, som tilfredsstiller de nye, høyere kravene.
(Dessverre et elendig bilde)
Helt spesifikt er in-house-urverket er av typen 4400 AS, som først ble vist i 2009 i “Historiques American 1921”. Et dedikert team hos Vacheron Constantin startet arbeidet allerede i 2004. Urverket tikker med 28,800 vph, og er et relativt stort kaliber med sine 28,5 mm, men er kun 2,8mm tykt til tross for 65t gangreserve.
Den for mange velkjente Kari Voutilainen fikk anledning til å skryte av dette verket i en "kjent" Hour Lounge-post:
I’m very impressed with the movement construction and finish. The movement is easy and logical to assemble, all parts fit in perfectly. You tell me this is a base movement? Then what a base movement! Finishing a movement to be used in very small quantities is something, having a movement with this type of finish in what will be made in large amounts is something thoroughly different! The quality of this movement is much higher than what we see in other high end brands (Kari did in fact give some names that I prefer not to give out but you can imagine who he was referring to). This is the first modern caliber I see finished so well”
(Her gikk jeg tom for batteri, så jeg får supplere med noen referanser til bilder fra Haute Time og heller ta noen bedre bilder til andre steder på forumet siden. )
I mine øyne er dette en virkelig stor klokke som jeg kan sette pris på både til hverdags og ved spesielle anledninger, og som er godt rustet for både kunne gi meg og mine etterkommere stor klokkeglede.
Takk for titten!
Nå som jeg er i begnnelsen av 30-årene og har to småunger, har jeg naturlig nok begynt å tenke enda mer på dette. I mellomtiden har jeg det siste året vært ute etter en dressklokke til spesielle anledninger. Kompromissene ligger imidlertid skjult bak hvert eneste alternativ jeg har kommet over, antakelig fordi jeg har veldig bestemte forventninger til hvordan mitt dressur skal være: Tradisjonelt nok til å tilfredsstille konservative syn på et dressur, og moderne nok til å gi den sitrende, forelskede følelsen man kan få av å se et virkelig vakkert ur, men som jeg sjelden får av de mest konservative dressurene.
Forrige uke hos Tidemann visste jeg plutselig hvilken klokke som både var den dressklokken jeg aldri kunne finne og den keeperen som jeg drømte om å en gang ha. Jeg kjente til den fra før og hadde lest om urverket, og @Edzilla hadde nylig fortalt meg at dette burde være drømmeklokken min - men da Tidemann etter en timeslang prat hentet fram en utgave som verken var i varmt roségull eller fordyrende platinum, men med den samme kalde, monokrome skjønnheten jeg tiltrekkes av i stål - visste jeg at jeg aldri ville få fred før jeg hadde den på håndleddet.
Ok, nok romantikk og koseprat – over til en overdrevent lang unboxing.
Jeg benyttet denne spesielle anledningen til å ta meg god tid med unboxing og Whisky på en mandag.
Tidemann hadde virkelig gjort seg flid med å skape spenning i unboxingen her, jeg fikk den ferdig innpaket i diverse bokser og en pose uten noen forhåndstitt i butikken på hentedagen, med kommentaren “du vil sikkert pakke ut denne selv”.
Selv under lokket er den første innerboksen med logo tildekket av en enorm mikrofiberduk:
Her skal jeg innrømme at Tidemann hadde plassert klokken i "monteret" i den ytterste innerboksen, men barnslig som jeg er har jeg flyttet den ned i sitt andre hjem i den innerste innerboksen, mens logoen fortsatt er tildekket. Det er vel en del som har sett disse boksene selv, men det hadde ikke jeg:
En fantastisk lekker inner-innerboks, og påfyll av Whisky. Et av de virkelig store merkene, som jeg synes vi ser alt for lite av her til lands. Klokken, altså, ikke Whiskyen:
Jeg får snike inn et litt mystisk bilde av klokken i "monteren" i den ytterste innerboksen før vi åpner den innerste:
Veldig dårlige lysforhold med downlights og bekmørke ute, men noen vil kanskje kunne gjenkjenne denne. Inner-innerboksen kom for øvrig med noe spennende tilbehør som inkluderte en flott servicebok med ekstremt mange (tomme) sider for fremtiden, og en veldig pen men underlig USB-stick.
Vacheron Constantin Patrimony Traditonnelle Small Seconds i hvitt gull, med diameter på 38mm og en tykkelse på 7,7mm.
Patrimony Traditionnelle henspiller i navnet på det som går videre fra en far til neste generasjon. Urverket er laget in-house med store krav til håndarbeid m.m. ihht. Poinçon de Genève for å vare lenge og kreve lite service med bl.a. utstrakt bruk av juveler for å redusere friksjon og noe så uvanlig som ingen behov for spesielle eller proprietære verktøy - slik at en hvilken som helst high-end urmaker i fremtiden kan utføre service.
Inspirert av Vacherons imponerende historikk med klokker som dette, kombinerer denne modellen i mine øyne det tradisjonelle, tidløse og moderne på en perfekt måte – med en detaljeringsgrad og finish man sjelden ser maken til, og med det prestisjefylte Poinçon de Genève, Genève-seilet, som tilfredsstiller de nye, høyere kravene.
(Dessverre et elendig bilde)
Helt spesifikt er in-house-urverket er av typen 4400 AS, som først ble vist i 2009 i “Historiques American 1921”. Et dedikert team hos Vacheron Constantin startet arbeidet allerede i 2004. Urverket tikker med 28,800 vph, og er et relativt stort kaliber med sine 28,5 mm, men er kun 2,8mm tykt til tross for 65t gangreserve.
Den for mange velkjente Kari Voutilainen fikk anledning til å skryte av dette verket i en "kjent" Hour Lounge-post:
I’m very impressed with the movement construction and finish. The movement is easy and logical to assemble, all parts fit in perfectly. You tell me this is a base movement? Then what a base movement! Finishing a movement to be used in very small quantities is something, having a movement with this type of finish in what will be made in large amounts is something thoroughly different! The quality of this movement is much higher than what we see in other high end brands (Kari did in fact give some names that I prefer not to give out but you can imagine who he was referring to). This is the first modern caliber I see finished so well”
(Her gikk jeg tom for batteri, så jeg får supplere med noen referanser til bilder fra Haute Time og heller ta noen bedre bilder til andre steder på forumet siden. )
I mine øyne er dette en virkelig stor klokke som jeg kan sette pris på både til hverdags og ved spesielle anledninger, og som er godt rustet for både kunne gi meg og mine etterkommere stor klokkeglede.
Takk for titten!
