En tråd om klokkesamling, tanker, tips, planer og usikkerhet

[Run AC]

Har en tråd som omhandler hobbien klokkesamling livets rett i dagens klima preget av profitt og hurtig avkastning?

Jeg gir det en sjanse.

Jeg synes det hadde vært interessant å høre hvordan DU har tenkt mtp sammensetningen av din samling, hvor startet du og hvilke planer og ønsker har du.

Kanskje du har tips til aspirerende samlere eller har erfaringer som du ønsker å dele med andre.

Hvorfor samler du på klokker og hva får du ut av det?

Ikke la min innledning være begrensende mtp ditt bidrag.

Har søkt etter en lignende tråd, om den finnes, henvis meg gjerne dit og avliv denne tråden, om ikke håper jeg på mange gode innspill.

Skal selvfølgelig bidra med det lille jeg har selv, men før jeg bruker opp min begrensede kvote skjermtid, overlater jeg ordet til deg!

 

[Chronodiver]

Jeg havnet i dette uføret på midten av 80-tallet. Som mange andre gutter var jeg fascinert av Seiko og Citizen sine dykkere. Rimelige og svært holdbare. Den originale Aqualand kom innover grensene våre på håndleddene til veteranene fra Libanon. Jeg satt der med et knippe dykkere da kjæresten til storesøstra mi sa noe sånt som; hvorfor kaste bort penger på flere når du kan samle potten i den ene? Du kan bare gå med en av gangen uansett(dette var før Diego skled helt ut).

Den dagen ble jeg monogamist. En klokke til alt, alltid på. Shit det er 30+år siden. Og jeg har holdt meg til det siden. Blir ikke mange ur inn av sånn men heller ikke mange ut. Og safe,plast,boks,papir og alt det der blir bare på siden for meg. Det føles ofte som uttrykk for akkumulasjon heller enn dedikasjon.

Har jeg gått glipp av masse flott på armen? Ja så visst! Gjør det noe? Ikke i det hele tatt.
Mye kan jeg ikke ha pga bruksområde. Det er ikke et hinder for å lese om og se timevis med reviews av avanserte komplikasjoner.

Til de evinnelige prisdiskusjonene her inne:

Jeg blir ikke særlig imponert over folk som legger ting ut til latterlig overpris.

Jeg blir heller ikke så imponert over folk som klager så jævli over det. Jeg har til nå aldri , aldri sett en klokke med kjøpsplikt.

Jeg har ingen sympati for noen som betaler 200.000 for en klokke til 90. Og så er jeg helt sikker på at en som gjør det overhodet ikke trenger at noen føler med han. Han klarer seg fint.

Prisgaloppen er ikke knyttet til fine ur og klokkeindustrien. Den er direkte knyttet til 1 -2 merker, ut av 100, 200...

Ønsker man kvalitet og skille seg ut, ja så er det nok å velge mellom.

Kunne jeg gitt et råd til andre som elsker klokker så ville det vært dette:

Slutt å bruk midlene dine på masse ræl du egentlig ikke vil eller må ha, som ventepølser, sommerklokker, kjøptfordialleandregjørdet, eller lignende.

Legg alt du har i den du vil ha. Og bruk den, alltid. Det er så godt!

Nei foresten gjør som du vil, det gjør jeg

 

[JanSkrotnes]

Amen.

Jeg havnet i dette uføret på midten av 80-tallet. Som mange andre gutter var jeg fascinert av Seiko og Citizen sine dykkere. Rimelige og svært holdbare. Den originale Aqualand kom innover grensene våre på håndleddene til veteranene fra Libanon. Jeg satt der med et knippe dykkere da kjæresten til storesøstra mi sa noe sånt som; hvorfor kaste bort penger på flere når du kan samle potten i den ene? Du kan bare gå med en av gangen uansett(dette var før Diego skled helt ut).

Den dagen ble jeg monogamist. En klokke til alt, alltid på. Shit det er 30+år siden. Og jeg har holdt meg til det siden. Blir ikke mange ur inn av sånn men heller ikke mange ut. Og safe,plast,boks,papir og alt det der blir bare på siden for meg. Det føles ofte som uttrykk for akkumulasjon heller enn dedikasjon.

Har jeg gått glipp av masse flott på armen? Ja så visst! Gjør det noe? Ikke i det hele tatt.
Mye kan jeg ikke ha pga bruksområde. Det er ikke et hinder for å lese om og se timevis med reviews av avanserte komplikasjoner.

Til de evinnelige prisdiskusjonene her inne:

Jeg blir ikke særlig imponert over folk som legger ting ut til latterlig overpris.

Jeg blir heller ikke så imponert over folk som klager så jævli over det. Jeg har til nå aldri , aldri sett en klokke med kjøpsplikt.

Jeg har ingen sympati for noen som betaler 200.000 for en klokke til 90. Og så er jeg helt sikker på at en som gjør det overhodet ikke trenger at noen føler med han. Han klarer seg fint.

Prisgaloppen er ikke knyttet til fine ur og klokkeindustrien. Den er direkte knyttet til 1 -2 merker, ut av 100, 200...

Ønsker man kvalitet og skille seg ut, ja så er det nok å velge mellom.

Kunne jeg gitt et råd til andre som elsker klokker så ville det vært dette:

Slutt å bruk midlene dine på masse ræl du egentlig ikke vil eller må ha, som ventepølser, sommerklokker, kjøptfordialleandregjørdet, eller lignende.

Legg alt du har i den du vil ha. Og bruk den, alltid. Det er så godt!

Nei foresten gjør som du vil, det gjør jeg

 

[Ringeklokke]

Som forholdsvis fersk klokkesamler selv, så kan jeg jo ihvertfall dele de tankene jeg har gjort meg opp underveis. Jeg har alltid likt klokker, men jeg har ikke alltid forstått at det finnes mer der ute enn det som selges hos den lokale smykkebutikken, og hvorfor det er så vanvittige forskjeller i pris. -Dette gikk plutselig opp for meg for cirka to år siden når jeg forvillet meg inn på TS.

Den første perioden fra jeg ble bitt av basillen gikk med til å prøve å finne "den ene klokka" som skulle være på armen resten av livet, og som forhåpentligvis vil gå i arv i generasjoner. Denne tanken virker noe fjern i dag, men det var slik denne hobbyen virkelig tok av. Etterhvert i denne prosessen fant jeg en "hjørnestein" i samlingen i form av Tudors North Flag. Denne har vært med på flere viktige stunder allerede, og den har en stor sentimental verdi. Etterhvert fant jeg også ut at jeg ikke kunne bli en énklokkemann helt ennå, da det finnes så utrolig mange flotte ur jeg ikke har sett eller prøvd. Etter å ha serieflippet billige ur som jeg aldri brukte, så solgte jeg unna det meste for å prøve ut noe litt mer "uoppnåelig". Dette resulterte i at en 16570 Polar ble min andre favoritt, og en MM300 også havnet i samlingen.

Ettersom tiden har gått har jeg vært inne på tanken om å strukturere samlingen på noe vis, ved å ha ur som tilsammen dekker alle bruksområder, med forskjellige komplikasjoner, og gjerne også fra forskjellige merker.

En anbefaling jeg ofte har hørt er å kjøpe ur som sier noe om eieren. -Som sofagris og landkrabbe begrenser dette isåfall utvalget veldig, og jeg kan i beste fall strekke meg til å påberope meg retten til å kjøpe "explorerliknende" ur eller fieldwatches etter å ha hatt noen år ikledd grønt (men når man er inne på temaet militære klokker, så ødelegger prisnivået på disse litt av moroa for min del).

Akkurat nå er jeg ved et vanskelig veiskille, der jeg på den ene siden vurderer å selge mm300 for å kjøpe en Explorer og en alpinist (men hva kommer etter det?), eller å påbegynne utfordringen med å finne kandidater for å bygge opp en allsidig samling for alt fra månelandinger til dypvannsdykking.

Det som motiverer meg, er følelsen av å titte på håndleddet og bli bergtatt av hvor flott en klokke kan være, og se hvordan nye detaljer kommer til syne i forskjellig lys. -Det høres kanskje litt kleint ut, men det er omtrent sånn det føles. Motivasjonen for å fortsette å øke samlingen må være en kombinasjon av kjøpegalskap og samlemani tror jeg.

 

[Run AC]

Jeg tror kanskje jeg startet denne tråden for å samle egne tanker rundt det som har utviklet seg til en hobby, klokkesamling.

Hva skal jeg egentlig med mer enn en klokke?

Jeg forstår godt det Chronodiver skriver: legg alt i en og bruk den. Dette er noe jeg også har vurdert, men for min del handler det ikke om å ha et instrument som viser tiden. Et instrument som jeg bruker på jobb, ferie, fritid, alltid. En bruksgjenstand.

Jeg har en klokke som er 100% bruksgjenstand, og kun det. Det er en Garmin Fenix. Den har null historikk, ingen spennende mekaniske komplikasjoner og har heller ikke utseende med seg. Den er et rent instrument for meg. Den gir meg tid, mgrs, puls osv. Den klokken bringer ingen følelser med seg når den tas på.

De andre klokkene jeg har kunne fungert som bruksgjenstander og instrumenter, men det er ikke primært derfor jeg har de. Jeg har de fordi jeg liker å samle på klokker. Jeg synes det er spennende å lese om historikken til Submariner, Explorer GMT, Luminor. De ørsmå detaljene som skiller de ulike modellene, utviklingen av urverkene og hva de ble brukt til og av hvem.

Jeg setter pris på å vurdere hva som som er neste potensielle kjøp, hvike klokke som jeg har som kanskje ikke var helt var slik jeg hadde håpet.

Jeg synes det er gøy å møte andre med samme interesse, på nett eller f2f. For diskutere, lære, kjøpe eller selge (egentlig ikke selge, det sliter jeg med)

Jeg trives med å ta frem klokkene og bytte reimer, ta bilder og å trekke de opp. Høre på tikkingen.

Jeg har valgt klokker som jeg mener utfyller hverandre. Noen samler på chronografer, noen på en modell av et merke. Min tanke var ulikhet og bruksområde. Jeg har nok en forkjærlighet for eldre sportsklokker og liker det estetiske ved de, så naturlig nok er det da hovedsakelig gamle sportsur i samlingen. Gmt-funksjon, ulike dykkerklokker, dag/dato og chronograf.

I dag hvor det meste er bruk og kast liker jeg at noe er av varig kvalitet. Det at en 50-år gammel klokke går +\- 5 sekunder fascinerer meg.

De fleste synes sikkert det galskap å ha en haug med klokker siden man kun kan bruke en av gangen, men har hørt at de gale har det godt.
Dessuten tror jeg ikke en som samler på frimerker bruker de fineste frimerkene i samlingen sin når han sender brev til folk han ikke liker (ikke legg for mye i denne sammenligningen).

 

[LarsE]

Det er noen «absolutter» og noen udefinerbare faktorer som kan avgjøre om jeg får godfølelse for en klokke. Sterk merkevare er et av de - men nå begynner det å bli såpass vond smak i munnen på rolexsyken at man bare må stoppe opp og innse at man blir spilt som en liten fiolin. Å måtte bukke og skrape for å kjøpe en klokke til 80-100000 er galskap. Sånt gidder jeg ikke. Leter nå etter nivåene under, der historisk DNA og value for Money teller mye mer. Utseende er veldig viktig og jeg er super glad i retrolooken selv om jeg ikke burde bite på den heller. Og så må en klokke ha «den» følelsen, den udefinerbare identiteten som bare betyr hel ved. Ofte vet man ikke det før man har den på armen. Men det viktigste rådet eller tankesettet er som alltid - kjøp det du liker...

 

[Kohe321]

Interessant tråd. Her er noen av mine tanker: Ikke selg klokken din ved første følelse av kjedsomhet. Legg den i boksen og kom tilbake til den ved en senere anledning og se om den vekker de gamle følelsene igjen. Husk at det i sin tid var en grunn til at du likte den godt nok til å kjøpe den. Etter min erfaring så vil ofte klokker som jeg går litt lei av vokse på meg igjen, og det er fort gjort å selge for så å angre bittert senere. Dette kan bli ekstra surt om klokken har gått ut av produksjon og er vanskelig å skaffe på nytt.

I tillegg er det et poeng å ikke kjøpe klokker som du teknisk sett har råd til, men som økonomisk sett gjør at du ikke bruker dem slik de er tiltenkt. Folk som lar POen ligge igjen hjemme når de drar på stranden, eller som føler ubehag med å ta med Exploreren på jakttur i fjellet bør kanskje tenke over hvorfor de eier disse klokkene. Klokker skal brukes, ikke rammes inn og henges på veggen.

Dette leder inn i siste poeng, som også handler om økonomi. Hvis man hele tiden kjøper klokker som er i øvre sjikt av hva man føler er økonomisk forsvarlig, så ender man fort opp med å flippe dem videre når man etter hvert går lei og noe nytt og spennende dukker opp. Problemet med dette er at man aldri får bygget opp noen særlig sentimental verdi til klokken sin, noe som i hvert fall er en vesentlig del av hobbyen for min del, og denne "flippesyken" kan lett bli en sirkel som blir ganske slitsom i lengden. Gjør gjennomtenkte kjøp, gi deg selv friheten til å bli lei av klokken en stund uten å falle for fristelsen til å med en gang følelsen melder seg legge den ut for salg for å finansiere noe nytt, og prøv heller å bygge opp en samling over tid bestående av klokker som du bruker og knytter minner til.

Selvsagt - alle må finne reisen som passer for seg, men dette er ruten som gir meg mest glede i hobbyen.

 

[Blodstrupmoen]

Mykje god lesning her og spennade tråd.

Skulle eg ha gitt et tips til en ny klokkesamler så er det ; Ikkje kjøp andre sin historie, lag din egen.

 

[speedieThomas]

Fin åpen agenda på denne tråden.

Mitt første råd er kort og enkelt: *prøv* klokkene du er interessert i, ikke sitt og teoretiser deg frem til hva du "burde" ønske deg.

Når du får klokka på lanken finner du fort ut om "godfølelsen" er der eller ikke. Jeg har hatt flere klokker jeg har forsøkt å overbevise meg selv om er perfekte for meg... men det hjelper lite hvis de sitter ubehagelig eller ikke klarer å vekke noen følelser når jeg ser ned på håndleddet.

Og dette er veldig viktig: den følelsen er ikke nødvendigvis avhengig av prislappen! Da jeg fikk den klassiske G-Shocken på armen var det egentlig bare for å checke en quartz/beater box på lista, men det ble uventet stor kjærleik og den klassiske G-Shock-firkanten på håndleddet gir godfølelse hver gang.

Mitt neste råd trenger litt flere linjer: regn med at smaken din kommer til kunne endre seg radikalt de første årene, og ta høyde for dette.

Det er nok mange hvermannsen som finner "sin ene gral" som de lander på umiddelbart og så har livet ut. Men: hvis du sitter her på forumet og nerder med resten av oss innsatte, så er det overhengende fare for at du leser, lærer og absorberer en del klokkestoff som vil endre oppfatningen din av hva du liker i klokkeveien.

Siden dette sannsynligvis kommer til å skje: skaff forståelse av hvordan flipping fungerer, og beveg deg rundt i flere typer klokker i lavere prisklasser. Touch innom ulike design og klokketyper. Da skaffer du deg mer forståelse av hva du "egentlig" liker på sikt. Diver, chrono, dress, field, vintage, tool, quartz, manual, stål, edelt, lær, lenke, 34mm, 50mm, the list goes on.

F.eks: jeg trodde 38mm skivebredde var absolutt max størrelse for meg, men skjønte fort at lug-to-lug høyde egentlig var langt viktigere faktor for mine puselanker enn bredden. Jeg trodde jeg måtte ha tynn klokke, max 10mm tjukk, men PO 39.5mm ga likevel godfølelsen.

Og, ehem.... så skjønte jeg OVERHODET ikke hypen med Speedmaster det første halvåret jeg ramlet inn i dette kaninhullet på internett. Jeg likte rett og slett ikke utseendet på den! Men så sa det plutselig pang så til de grader. Nå er måneklokka kjernen og lifetime keeperen min i samlingen. Ikke spes originalt, men det føles bare så utrolig digg å se ned på den på armen i hverdagen. Hver gang.

Til slutt, egen samletanke: personlig streber jeg etter mest mulig bredde/variasjon/bruksfelt i samlingen min - dvs flest mulig baser touchet - på færrest mulig klokker, innenfor Omega fra 1950-ish til 2018. Se min "Omega-3" collection-post. I fremtiden kommer jeg kanskje til å lage et nytt, tilsvarende trekløver med Grand Seiko eller Rolex.

Have fun, se etter godfølelsen, og ikke bruk mer spenn enn du har råd til!

 

[chronometer]

Her er min tilnærming

https://www.tidssonen.no/forum/threads/chronometere.13125/

 

[Run AC]

Her er min tilnærming

https://www.tidssonen.no/forum/threads/chronometere.13125/

Utrolig kult! Bruker du klokkene regelmessig eller er de primært samlerobjekter?

 

[Kohe321]

Og dette er veldig viktig: den følelsen er ikke nødvendigvis avhengig av prislappen! Da jeg fikk den klassiske G-Shocken på armen var det egentlig bare for å checke en quartz/beater box på lista, men det ble uventet stor kjærleik og den klassiske G-Shock-firkanten på håndleddet gir godfølelse hver gang.

Poenget ditt om at klokkeglede ikke henger samme med høy prislapp er virkelig sant, og er noe som er lett å glemme når man som nyfrelst klokkenerd starter å klatre i "horologiens stige" for første gang. Denne fellen gikk jeg definitivt i selv, og det var kjekt å kunne gjenoppdage den særegne gleden man kan finne i billigere klokker. Det finnes flere designklassikere som kan skaffes for relativt lite penger, for ikke å snakke om flere stilige og unike design fra de mange micro-produsentene.

Og på temaet om billige klokker så er jeg også helt enig med deg angående G-shock - det er få ting som kan revitalisere klokkeinteressen som en enkel og ærlig G-shock "Square". Et design som oser av 80-tallet, og som Casio har gjort en god jobb med å forvalte ved å kun gjøre små endringer uten å forandre grunndesignet. Selv om de siden den gang har utvidet sortimentet sitt noe voldsomt og nå produserer klokker som koster fra hundrelappen og opp til flere titusener, så vil den klassiske firkanten alltid være "kongen av Casio", og et perfekt tilskudd til enhver samling.

 

[chronometer]

Utrolig kult! Bruker du klokkene regelmessig eller er de primært samlerobjekter?

Jeg bruker mange regelmessig, noen blir naturlig nok i "frimerkesamlingen"

Bildet fra dagens vintage

 

[Zawatch]

Jeg ble medlem her på Tidssonen i mai 2014, da hadde jeg ingen klokke. Min klokkereise startet med flere quartz-klokker, men var vel egentlig først i gang når jeg kjøpte min første automatiske klokke: en Rolex Submariner 116610 (høsten 2014). Nå har jeg flere klokker i samlingen (flest Rolex), og synes det er moro å kjøpe og selge, og har vært innom ganske mange.

Jakten på noe nytt, finne ut hva man kan ha lyst på, følge med på bruktmarkedet, og selve kjøpsprosessen med litt pruting (hyggelig klokkeprat) er nesten kjernen i hobbyen for meg, og nesten like viktig som hva klokkeboksen inneholder, og den daglige glede over å velge og nyte en klokke på armen. Man bør jo da også selge av og til, men jeg må innrømme at jeg er dårlig til å selge - man blir jo glad i alle sammen, og man angrer fort på et salg. Så samlingen har stort sett vokst.

Samtidig har jeg tillatt meg selv både å ha dyre klokker og en viss verdi i samlingen, da jeg vet at det ikke er bortkastede penger (stort sett). Men har likevel et ønske om en begrenset og litt mer fokusert samling, og det har hele tiden vært et mål å selge seg ned, spesielt om man kjøper noe nytt, selv om jeg ikke har lykkes veldig med å følge målet alltid...

Jeg har ingen spesiell filosofi eller strategi på hvordan jeg har bygget opp samlingen min (som på ingen måte er ferdig eller komplett), spesielt siden jeg hele tiden har vært åpen for gode og interessante brukt-kjøp som dukker opp.

Jeg får impulser (f.eks. fra tidssonen og andre nettsteder/medier) på klokker som jeg kan like, og det har vel hendt ganske ofte at de modellene har dukket opp brukt, og jeg har slått til. Eller jeg tilfeldigvis ser en klokke for salg og blir nysgjerrig, drømmer, leser meg opp og plutselig slår til..

Grublet mye i starten på hvordan jeg skulle bygge opp en samling, om det gikk ann å ha noen prinsipper og mål, både med tanke på avgrensning, men også for hele tiden å finne neste klokke, dvs. gjerne et system eller liste som kunne følges til en viss grad. F.eks.:

• En av hver brukskategori (f.eks. beater, dressy, dress, party/bling...)
• En av hver komplikasjon (Diver, GMT, chronograf, 3-hånds med/uten dato...
• En av hvert respekterte merke
• Varierte farger på skiven
• En samling bestemte klokker i forskjellige varianter (eks. submarinere fra forskjellig år).

Jeg lykkes aldri i å definere en slags ideell samling basert på type bruk, funksjoner, merker eller lignende, da det er veldig vanskelig å definere kategorier. Det begrenser også fort ønsker og drømmer, og jeg er ikke så disiplinert. Får jeg lyst på en gmt selv om jeg har en fra før, så vil jeg ha muligheten til å kjøpe denne..
Men av og til har det styrt noe av "letingen", f.eks. når jeg kom på at samlingen kanskje kunne trengt en klokke med blå skive. Eller kikket litt på et merke jeg ikke har i samlingen. For min del har samlingen derfor allikevel blitt variert, med klokker både i forskjellige brukskategorier, merker, funksjoner og farger...

Jeg har også etter hvert fått noen tanker om prinsipper og egenskaper jeg setter pris på når det gjelder den enkelte klokke, og naturlig nok er noen av disse motstridene - og det er ikke et krav at alle klokkene skal oppfylle alle:

For meg skal en klokke helst:

• Gi mye valuta for pengene
• Ikke koste mer enn 100k
• Ikke tape seg for mye verdi
• Være komfortabel
• Være vanntett
• Ha god lesbarhet og god lume
• Komme på lenke
• Ikke være for stor
• Ikke være for flashy
• Være noe ikke alle andre har, f.eks. sjelden modell og/eller vintage
• Ha egenskaper som reflekterer meg/mine interesser, (f.eks. praktisk, moderne teknologi/egenskaper, ingeniør, kvalitet, bil/racing)

Nå skal ikke dette bli en Rolex prisstignings diskusjon, men jeg har vært innom mange Rolex-modeller. Aller mest fordi jeg liker Rolex. Få andre klokker har "hele pakken" som Rolex, jeg liker mange av modellene, hvordan de sitter på armen, utseende, kvaliteten, lenker og tekniske løsninger osv.. I tillegg liker jeg at de holder verdien, ja til og med stiger. Jeg hadde aldri verden tillatt meg selv å kjøpe og ha flere dyre klokker og tape titusenvis av kroner. Hadde jeg visst jeg skulle beholde noen til evig tid, så hadde jeg nok tillatt meg selv det på enkeltklokker, men ikke i større skala. Så lenge jeg ikke har arvet en klokke eller kjøpt klokker til veldig spesielle anledninger eller av andre grunner har stor affeksjonsverdi, så er det en viss sannsynlighet for at klokken blir solgt en dag. Spesielt fordi jeg har dette som en hobby og liker å jakte på klokker samtidig som jeg ikke kan ha en ubegrenset mengde..

Men jeg har absolutt gjort dårlige kjøp økonomisk, bare fordi jeg liker klokken. Det er dog sjelden det har stått Rolex på skiven. Uansett, så handler det ikke om å tjene penger for min del, da hadde jeg kjøpt og solgt klokker i større skala, og dessuten er det ekstremt vanskelig når følelser er involvert; Merkelig nok er det ofte de klokkene man er mest glad i og stolt av, som også er de som stiger mest i verdi (gjelder spesielt vintage). I tillegg kommer service, forsikring, reimer osv. Så jeg er glad om jeg ikke taper for mye, og jeg er glad for at jeg kan kombinere økonomisk "fornuftighet", sammen med en hobby og flotte ur fra Rolex. Og mange andre merker!

Jeg vil og legge til at jeg nesten er misunnelig på de som klarer å begrense samlingen til en liten håndfull klokker, enten en (eller noen få) som de beholder resten av livet, og/eller er disiplinerte nok til å selge en for hver gang en ny kjøpes - og dette gjøres etter lang tids grundig overveielse inklusive å glede seg...


Det er også flere faser man går gjennom i denne hobbyen, med litt forskjellig fokus og kunnskapsnivå. For eksempel:

1. Har funnet et klokkeforum, men har enda ikke skjønt at automatisk er tingen. Vil ha en stor og tøff klokke. Kjøper quartz, gjerne et motemerke.
2. Har skjønt at automatisk er tingen, men ser ikke poenget med å bruke over 50k. Kjøper en automatisk, men ikke nødvendigvis et smart økonomisk kjøp, og angrer trolig på et senere tidspunkt(men beholder likevel klokken da det ligger mye følelser i den). F. eks. Tag Heuer. Alternativt noe mer fornuftig, en brukt Omega.
3. Rolex "is the shit". Spesielt fordi de holder verdien. Usikkerhet på modeller og verditap(det er jo tross alt mye penger, ønsker ikke å "tape" selv om klokken skal beholdes hele livet), gjør at man sikter seg inn på det trygge valget som alle anbefaler - Submariner.
4. Oppdager at det finnes mange andre spennende merker og klokker, og finner unnskyldninger for å trenge flere. Men hvordan skal man lage en samling? Trenger jo en GMT. Trenger jo en dressklokke. Trenger en beater, da Rolexen er for dyr og fin. Nå begynner det å bli virkelig moro, og mye tid brukes på forum. Men klokker til over 100-200k+, f.eks. Patek, det er fortsatt helt uaktuelt. De kan da ikke være verdt pengene....
5. Alle har jo Rolex Submariner. Det er ikke så kult. Hva er mer spennende? Hva er vanskelig å få tak i? Hva har mer sprekt utseende? Teste litt forskjellig, i forskjellige prisklasser. Selge suben, må frigjøre midler, og kjøpe noe mer spennende.
6. Hm, kanskje vintage? Vintage Rolex er kult og en økonomisk gullgruve. De kan også brukes daglig. Lese, lete, og kjøpe i blinde. Eller gi opp - dette var dyrt og vanskelig.
7. Flere merker, farger, kategorier, bruksområder og priskategorier må utforskes.
8. Hm. Suben savnes. Den gav en spesiell følelse, selv om mange har den. Submariner har også historie, respekt og kvalitet. Og kan brukes som beater. Kjøper Submariner igjen (til 30k mer enn man solgte for).
9. Hva har de erfarne samlerne, hvorfor har de overpriset Patek? Hm, nei fokuser heller på vintage, men det finnes faktisk modeller som er kule og ikke overpriset. Blir etter hvert ganske fornøyd med samlingen.
10. Mister interessen en periode.
11. Nei, må ha en Patek som de andre gutta.

Konklusjon for rask og kjedelig vei til "toppen" i denne hobbyen: Pantsett kone og barn, kjøp en Sub, helst vintage (aldri selg den), og kjøp en Patek. Og logg deg av alle klokkeforum, for det stopper ikke nødvendigvis med Patek!!

 

[sydvester]

Henter frem denne tråden igjen da dette er et tema jeg har grublet mye på de siste ukene. Sliter med følgende dilemma:

1. Jeg drømmer å bli en "enklokkemann". En finere klokke til alle anledninger og hendelser som jeg kan bygge opp sentimental verdi i. En klokke som skal eies livet ut. Dette skal være en enkel "tool diver" med god lenke, men passe vel så godt på reim. Den skal bli full av bruksmerker og patina (i den grad moderne ur patineres). For øyeblikket er det BB58 som er heteste kandiat. Artikkelen om kongens GMT Master bare forsterket dette ønsket, uten sammenligning forøvrig!

2. Jeg vet at jeg alltid vil ha lyst på andre klokker, og en stor del av interessen handler om nettopp dette. Søket etter neste kjøp, lesing på forum, videoer på youtube, klokkeprat med andre TS-ere etc. Dersom jeg går for alternativ #1 må egentlig hobbyen skrinlegges for å unngå fristelser. Det er selvsagt uaktuelt.

Problemet med å ha en haug med klokker er at følelsene for dem utvannes. Man får aldri bygget opp noe sentimental verdi i noen av dem, går fort lei, og de flippes enkelt. De får ikke armtiden de fortjener. Slik renner det ut mye penger. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg kan forsvare å ha flere titalls (evt hundretalls) tusen "invistert" i klokker som sjeldent brukes.

Har derfor kommet frem til følgende konklusjon. Jeg går for både #1 og #2 . Jeg vil ha èn klokke som forblir grunnstammen i samlingen, som brukes daglig og blir med på alt. I tillegg vil jeg ha et lite knippe rimeligere ur (Seiko, micro brands etc) som jeg kan flippe uten å tape for mye penger eller sentimental verdi. Disse har for oppgave å holde liv i hobbyen, samt å gi litt avveksling fra hovedklokka.

Så får vi se hva jeg ender opp med, og hvor lenge denne planen holder. Registrerer at enkelte andre og har en tendens til å si noe en dag, og gjøre noe annet dagen etter. Godt vi er flere

 

[Run AC]

Mye spennende lesing om tanker rundt samling. Slenger inn et bilde også (ja jeg vet det er en egen tråd med vis meg din samling, men synes det er ok med noen bilder)

Som jeg har skrevet har jeg fokusert primært på eldre klokker. Det utviklet seg rundt tanken om å ha en dykkerklokke, en med GMT og en litt «finere». Det kommer nok til å forbli grunnstammen en stund til. Utfordringen med kun å ha vintage for meg er at jeg nok er mer forsiktig med de og da får de ikke være med på feks bading, klatring, fjellturer eller annen aktivitet som kan medføre litt røffere behandling.

Så da har det «ballet» litt på seg. Optimalt skulle jeg solgt meg litt ned, men sliter med å la noen gå. Så da endte jeg med enda en, som egentlig fint kunne vært min eneste klokke.


Veien videre på kort sikt (som aldri blir som jeg planlegger): selge noen, og beholde en grunnstamme med 5513, 16713, 1803, en panerai og en daglig beater.

På lang sikt: tre klokker: 5513, en nyere helgull og en beater.

 

[sydvester]

Nydelig samling, gode tanker og takk for at du setter planen min på ekstremprøve umiddelbart

 

[Run AC]

Nydelig samling, gode tanker og takk for at du setter planen min på ekstremprøve umiddelbart

Jeg drømmer om det samme som deg, men problemet er at jeg blant annet mangler impulskontroll
Videre, til tross for at jeg nok ikke har eid klokkene mine så lenge at vi kan snakke om sentimental verdi, ikke får jeg meg ikke til å selge. Har lagd annonser, til og med publisert og fått tilbud, men når det kommer til skudd, får jeg kalde føtter.

Så tanken «selg alt, kjøp to» har slått meg og ligger å vaker, men tviler på at det skjer med det første (igjen med «det blir aldri som jeg planlegger» i bakhode.