Jeg ble medlem her på Tidssonen i mai 2014, da hadde jeg ingen klokke. Min klokkereise startet med flere quartz-klokker, men var vel egentlig først i gang når jeg kjøpte min første automatiske klokke: en Rolex Submariner 116610 (høsten 2014). Nå har jeg flere klokker i samlingen (flest Rolex), og synes det er moro å kjøpe og selge, og har vært innom ganske mange.
Jakten på noe nytt, finne ut hva man kan ha lyst på, følge med på bruktmarkedet, og selve kjøpsprosessen med litt pruting (hyggelig klokkeprat) er nesten kjernen i hobbyen for meg, og nesten like viktig som hva klokkeboksen inneholder, og den daglige glede over å velge og nyte en klokke på armen. Man bør jo da også selge av og til, men jeg må innrømme at jeg er dårlig til å selge - man blir jo glad i alle sammen, og man angrer fort på et salg. Så samlingen har stort sett vokst.
Samtidig har jeg tillatt meg selv både å ha dyre klokker og en viss verdi i samlingen, da jeg vet at det ikke er bortkastede penger (stort sett). Men har likevel et ønske om en begrenset og litt mer fokusert samling, og det har hele tiden vært et mål å selge seg ned, spesielt om man kjøper noe nytt, selv om jeg ikke har lykkes veldig med å følge målet alltid...
Jeg har ingen spesiell filosofi eller strategi på hvordan jeg har bygget opp samlingen min (som på ingen måte er ferdig eller komplett), spesielt siden jeg hele tiden har vært åpen for gode og interessante brukt-kjøp som dukker opp.
Jeg får impulser (f.eks. fra tidssonen og andre nettsteder/medier) på klokker som jeg kan like, og det har vel hendt ganske ofte at de modellene har dukket opp brukt, og jeg har slått til. Eller jeg tilfeldigvis ser en klokke for salg og blir nysgjerrig, drømmer, leser meg opp og plutselig slår til..
Grublet mye i starten på hvordan jeg skulle bygge opp en samling, om det gikk ann å ha noen prinsipper og mål, både med tanke på avgrensning, men også for hele tiden å finne neste klokke, dvs. gjerne et system eller liste som kunne følges til en viss grad. F.eks.:
- En av hver brukskategori (f.eks. beater, dressy, dress, party/bling...)
- En av hver komplikasjon (Diver, GMT, chronograf, 3-hånds med/uten dato...
- En av hvert respekterte merke
- Varierte farger på skiven
- En samling bestemte klokker i forskjellige varianter (eks. submarinere fra forskjellig år).
Jeg lykkes aldri i å definere en slags ideell samling basert på type bruk, funksjoner, merker eller lignende, da det er veldig vanskelig å definere kategorier. Det begrenser også fort ønsker og drømmer, og jeg er ikke så disiplinert. Får jeg lyst på en gmt selv om jeg har en fra før, så vil jeg ha muligheten til å kjøpe denne..
Men av og til har det styrt noe av "letingen", f.eks. når jeg kom på at samlingen kanskje kunne trengt en klokke med blå skive. Eller kikket litt på et merke jeg ikke har i samlingen. For min del har samlingen derfor allikevel blitt variert, med klokker både i forskjellige brukskategorier, merker, funksjoner og farger...
Jeg har også etter hvert fått noen tanker om prinsipper og egenskaper jeg setter pris på når det gjelder den enkelte klokke, og naturlig nok er noen av disse motstridene - og det er ikke et krav at alle klokkene skal oppfylle alle:
For meg skal en klokke
helst:
- Gi mye valuta for pengene
- Ikke koste mer enn 100k
- Ikke tape seg for mye verdi
- Være komfortabel
- Være vanntett
- Ha god lesbarhet og god lume
- Komme på lenke
- Ikke være for stor
- Ikke være for flashy
- Være noe ikke alle andre har, f.eks. sjelden modell og/eller vintage
- Ha egenskaper som reflekterer meg/mine interesser, (f.eks. praktisk, moderne teknologi/egenskaper, ingeniør, kvalitet, bil/racing)
Nå skal ikke dette bli en Rolex prisstignings diskusjon, men jeg har vært innom mange Rolex-modeller. Aller mest fordi jeg liker Rolex. Få andre klokker har "hele pakken" som Rolex, jeg liker mange av modellene, hvordan de sitter på armen, utseende, kvaliteten, lenker og tekniske løsninger osv.. I tillegg liker jeg at de holder verdien, ja til og med stiger. Jeg hadde aldri verden tillatt meg selv å kjøpe og ha flere dyre klokker og tape titusenvis av kroner. Hadde jeg visst jeg skulle beholde noen til evig tid, så hadde jeg nok tillatt meg selv det på enkeltklokker, men ikke i større skala. Så lenge jeg ikke har arvet en klokke eller kjøpt klokker til veldig spesielle anledninger eller av andre grunner har stor affeksjonsverdi, så er det en viss sannsynlighet for at klokken blir solgt en dag. Spesielt fordi jeg har dette som en hobby og liker å jakte på klokker samtidig som jeg ikke kan ha en ubegrenset mengde..
Men jeg har absolutt gjort dårlige kjøp økonomisk, bare fordi jeg liker klokken. Det er dog sjelden det har stått Rolex på skiven. Uansett, så handler det ikke om å tjene penger for min del, da hadde jeg kjøpt og solgt klokker i større skala, og dessuten er det ekstremt vanskelig når følelser er involvert; Merkelig nok er det ofte de klokkene man er mest glad i og stolt av, som også er de som stiger mest i verdi (gjelder spesielt vintage). I tillegg kommer service, forsikring, reimer osv. Så jeg er glad om jeg ikke taper for mye, og jeg er glad for at jeg kan kombinere økonomisk "fornuftighet", sammen med en hobby og flotte ur fra Rolex. Og mange andre merker!
Jeg vil og legge til at jeg nesten er misunnelig på de som klarer å begrense samlingen til en liten håndfull klokker, enten en (eller noen få) som de beholder resten av livet, og/eller er disiplinerte nok til å selge en for hver gang en ny kjøpes - og dette gjøres etter lang tids grundig overveielse inklusive å glede seg...
Det er også flere faser man går gjennom i denne hobbyen, med litt forskjellig fokus og kunnskapsnivå. For eksempel:
- Har funnet et klokkeforum, men har enda ikke skjønt at automatisk er tingen. Vil ha en stor og tøff klokke. Kjøper quartz, gjerne et motemerke.
- Har skjønt at automatisk er tingen, men ser ikke poenget med å bruke over 50k. Kjøper en automatisk, men ikke nødvendigvis et smart økonomisk kjøp, og angrer trolig på et senere tidspunkt(men beholder likevel klokken da det ligger mye følelser i den). F. eks. Tag Heuer. Alternativt noe mer fornuftig, en brukt Omega.
- Rolex "is the shit". Spesielt fordi de holder verdien. Usikkerhet på modeller og verditap(det er jo tross alt mye penger, ønsker ikke å "tape" selv om klokken skal beholdes hele livet), gjør at man sikter seg inn på det trygge valget som alle anbefaler - Submariner.
- Oppdager at det finnes mange andre spennende merker og klokker, og finner unnskyldninger for å trenge flere. Men hvordan skal man lage en samling? Trenger jo en GMT. Trenger jo en dressklokke. Trenger en beater, da Rolexen er for dyr og fin. Nå begynner det å bli virkelig moro, og mye tid brukes på forum. Men klokker til over 100-200k+, f.eks. Patek, det er fortsatt helt uaktuelt. De kan da ikke være verdt pengene....
- Alle har jo Rolex Submariner. Det er ikke så kult. Hva er mer spennende? Hva er vanskelig å få tak i? Hva har mer sprekt utseende? Teste litt forskjellig, i forskjellige prisklasser. Selge suben, må frigjøre midler, og kjøpe noe mer spennende.
- Hm, kanskje vintage? Vintage Rolex er kult og en økonomisk gullgruve. De kan også brukes daglig. Lese, lete, og kjøpe i blinde. Eller gi opp - dette var dyrt og vanskelig.
- Flere merker, farger, kategorier, bruksområder og priskategorier må utforskes.
- Hm. Suben savnes. Den gav en spesiell følelse, selv om mange har den. Submariner har også historie, respekt og kvalitet. Og kan brukes som beater. Kjøper Submariner igjen (til 30k mer enn man solgte for).
- Hva har de erfarne samlerne, hvorfor har de overpriset Patek? Hm, nei fokuser heller på vintage, men det finnes faktisk modeller som er kule og ikke overpriset. Blir etter hvert ganske fornøyd med samlingen.
- Mister interessen en periode.
- Nei, må ha en Patek som de andre gutta.
Konklusjon for rask og kjedelig vei til "toppen" i denne hobbyen: Pantsett kone og barn, kjøp en Sub, helst vintage (aldri selg den), og kjøp en Patek. Og logg deg av alle klokkeforum, for det stopper ikke nødvendigvis med Patek!!