grønn te (camellia sinensis), slik man typisk finner det i japan, består av dampede og tørkede teblader av varierende mengde og varierende kvalitet, som så trekkes i vann av varierende temperatur og varierende lengde og varierende mengde. som regel kan man trekke tebladene flere ganger før futten er brukt opp: man starter gjerne med relativt sett lite vann av relativt lav temperatur og lar det trekke relativt lenge; neste runde tilsetter man litt mer vann av litt høyere temperatur og lar det trekke litt kortere, osv, til tebladene ikke har mer godsaker å by på, typisk inntil 5 runder. men vi snakker om
små mengder drikke i koppen her, avhengig av typen te: fra ett fingerbøl (gyokuro), bokstavelig talt, til opp mot en desiliter eller to (bancha).
dobbelfoto fra mitt gyokuro tesett, sett fra venstre:
- teboks av tinn med dobbeltlokk
- teskje av tinn
- ett par tekopper av porselen
- tekanne
- ett par vannkjølere
- hampklut
- bruktvannbolle
- tekannen i min hånd for å gi inntrykk av størrelser
men det var i utgangspunktet ikke disse typene japansk grønn te, hvor man trekker teen, som jeg skulle snakke om nå, men derimot om japansk teseremoni: cha-no-yu.
formålet med cha-no-yu er på mange vis å komme sammen, 2 eller flere mennesker, og være tilstede, sette pris på, og oppleve her og nå. dette inkluderer gjerne samtaler, mat, drikke, og ikke minst te. te drukket på teseremoni er annerledes enn de andre japanske varientene, fordi her trekkes ikke teen; man visper pulveriserte teblader i kokende vann, og drikker faktisk tebladene opp.
pulverisert matcha til teseremoni:
hvordan dette kan foregå i praksis skal jeg fortelle litt mer om senere. nattinatti alle klok(k)e barn