Er vintage det samme som man eldes (aka modnes)?

Selv så har jeg stilt meg dette spørsmålet:

- "Hva finnes av eiendeler her i verden som man kan benytte daglig - og som virker og har sin funksjon - uten å være umoderne - selv etter 40 år - og vil funksjonere diito i 40 år til?"

Har egentlig kun funnet ett svar. Foruten min søte frue, seff. :)

Porsche 911 fra 1974
 
Jeg mener at suget etter Vintage kommer sammen med kunnskapen, jo mer man leser nettsider,klokkeblader,forumer også videre også videre.
I starten er det litt gøy med en Rolex som alle vet hva er. Etterhvert er det gøyere med en klokke som de som vet hva det er de vet det, de andre trenger ikke vite det.

Man kjøper ikke en vintage klokke hvis ikke man er interessert i klokker. Selv om en som ikke er interessert i klokker kan gjerne kjøpe en ny Rolex. Det eneste du trenger er penger.
 
Jeg har veteranbil og vintage-ur. Jeg liker gamle ting. Men også nye ting. Det kommer mye an på tingen.
 
Har faktisk hatt litt motsatt erfaring. I starten var jeg veldig opptatt av vintage, men jeg fant etterhvert ut at jeg setter mer pris på moderne og strøken finish samt solide lenker. Synes fortsatt det finnes mye fint vintage som jeg absolutt kunne tenkt meg å eie, men det hadde nok blitt liggende i boksen og det ser jeg dessverre veldig begrenset glede i.

Jeg synes forøvrig fortsatt at det er veldig morsomt å lese om vintage klokker og ikke minst se på flotte bilder av de, men av en eller annen grunn gjør moderne klokker seg bedre på mine håndledd.

Når det er sagt så er det godt mulig jeg gjør en tilbakesving til vintage etterhvert. Mine moderne klokker blir jo gamle en gang de også ;)
 
For min del føles det i alle fall helt meningsløst å "samle" på klokker det tar fem minutter å skaffe fra en hvilken som helst AD. En stor del av sjarmen er jakten og letingen etter den riktige klokken, i perfekt stand - ikke overpolert eller med masse byttede deler. Og fortrinnsvis komplett med sertifikat, boks. etc. Den tilfredstillelsen man opplever når man endelig finner det man har lett etter lenge - kanskje i årevis - kan ikke sammenlignes med noe nytt butikkjøp man kan gjøre når som helst og som "hundre andre" har.
 
Kommer med et lite oppfølgingsspørsmål. Man omtaler jo vintage som ur gjerne fra 80-tallet og eldre. Vil man da om 30+ år tenkte på en Sub fra 2010 som vintage?
 
For min del føles det i alle fall helt meningsløst å "samle" på klokker det tar fem minutter å skaffe fra en hvilken som helst AD. En stor del av sjarmen er jakten og letingen etter den riktige klokken, i perfekt stand - ikke overpolert eller med masse byttede deler. Og fortrinnsvis komplett med sertifikat, boks. etc. Den tilfredstillelsen man opplever når man endelig finner det man har lett etter lenge - kanskje i årevis - kan ikke sammenlignes med noe nytt butikkjøp man kan gjøre når som helst og som "hundre andre" har.

Moderne klokker trenger absolutt ikke å være så lett å få tak i. Ta min IWC Ingenieur 3228 for eksempel. En fin moderne klokke med herlig lenke, men som du ikke bare kan trå ned på nærmeste AD og hente ut.

En strøken M-serie 16710 til en overkommelig pris er heller ikke hverdagsmat. Riktignok er begge eksemplene her utgåtte modeller, men absolutt ikke vintage. Poenget er at det ikke bare er vintage som er vanskelig å få tak i :) For å sette det på spissen så har to redsubs skiftet eier her inne de siste månedene, men bare én M-serie 16710 (som jeg vet om ihvertfall) ;)
 
Tror vi er ganske enige: Jeg er absolutt tilhenger av å kjøpe og samle på moderne, utgåtte klokkemodeller, f.eks. gjerne 16710 som du nevner. Mitt poeng knyttet seg til modeller som er i produksjon og som vil være det i årevis fremover, f.eks. 116710. Annet enn som ren beater, ser jeg ikke noe poeng i å kjøpe en sånn klokke. Jeg mener ikke alt må være hauggammalt, men for min egen del liker jeg i alle fall best når det er litt vanskeligere tilgjengelig enn en telefon til AD og to dagers venting. Men helt nytt har absolutt sin sjarm det også, for all del.
 
Redigert:
Tror vi er ganske enige: Jeg er absolutt tilhenger av å kjøpe og samle på moderne, utgåtte klokkemodeller, f.eks. gjerne 16710 som du nevner. Mitt poeng knyttet seg til modeller som er i produksjon og som vil være det i årevis fremover, f.eks. 116710. Annet enn som ren beater, ser jeg ikke noe poeng i å kjøpe en sånn klokke. Jeg mener ikke alt må være hauggammalt, men for min del liker jeg det best når det er litt vanskeligere tilgjengelig enn en telefon til AD og to dagers venting.

Jeg er enig. Det er ikke nødvendigvis prisen som avgjør interessen, da den har mindre betydning i dagens penge-samfunn. Tilgjengeligheten, eller mangelen på det, er nok noe som pirrer meg mere. Trenger ikke være noe som koster flere tusen for min del. Hele "historien" er nøkkelen.
 
For min del føles det i alle fall helt meningsløst å "samle" på klokker det tar fem minutter å skaffe fra en hvilken som helst AD. En stor del av sjarmen er jakten og letingen etter den riktige klokken, i perfekt stand - ikke overpolert eller med masse byttede deler. Og fortrinnsvis komplett med sertifikat, boks. etc. Den tilfredstillelsen man opplever når man endelig finner det man har lett etter lenge - kanskje i årevis - kan ikke sammenlignes med noe nytt butikkjøp man kan gjøre når som helst og som "hundre andre" har.

Når det gjelder tilgjengelighet så er det vel de færreste her inne som kan kjøpe seg en ny Rolex hver gang man passerer Bjerke. En ny klokke kan for mange innebære sparing i lang tid, kanskje år før man for å råd til drømmeklokken.

Dette med jakten er også noe jeg ikke helt forstår. Hvis det er jakten som er det viktigste så kan man vel like godt begynne å samle på servietter, for å sette det litt på spissen.

Ellers veldig interresant å lese de forskjellige inngangene til denne hobbyen. Selv regner jeg meg ikke som samler, men som entusiast.
 
Jeg har en historie relatert til det å samle på gitarer og forsterkere, som er så og si identisk til det jeg opplever meg klokker om dagen.. Hjelp....!

I gitarmiljøet har vi et ord for dette og vi kaller det GAS. Gear acquisition syndrome. Her kan dere lese noen linjer om "sykdomen" og se om dere drar kjensel på noen av symptomene: GAS

Det begynner beskjedent og utvikler seg til det glade vanvidd med årene. Toppen av "galskapen" er når GAS'en vinkler seg inn mot vintage og det som i utgangspunktet var uoppnåelig / uinteressant før GAS'en satte inn. Plutselig er det som til å begynne med pirret interessen ikke lenger interessant. For å koke det ned, så setter en seg stadig høyere mål for å nå den samme følelsen som en hadde da leken startet. Forum og likesinnede venner er gjerne med på å påvirke hvor listen skal settes.

Jeg gav meg før jeg havnet i vintage - uføret på gitarfronten, men ramlet langt nok utpå uten å gå "all in vintage". Så får jeg håpe at jeg klarer tilsvarende kunststykke her, he he.

Og for å poengtere det: Dersom folk har midler til å kjøpe det de har lyst på så er GAS'en helt uproblematisk. Det blir først problematisk dersom en kjøper noe en egentlig ikke har penger til. Det gjelder vel det meste :D

Happy hunting!

/TF
 
Det var interessante bilder som @Loevhagen hadde med. I bund og grunn samme klokker, men gamle eller nye. Nå svinger det mest av de gamle.

Jo "veteranbil syndromet" støtter jeg. Det er noen klassiske linjer og detaljer ved de gamle. Noe uoppnåelige og jevt. En ny klokke er i hyllene. En Red eller gammel GMT er ikke hyllevare. Det ender opp med å verdsette de små detaljer.

Hvordan samsvarer dette for meg? Jeg har vel ikke kommet til noen av sidene enda. Har både gamle og nye...

Skal man si at"Det går over"? Hva da går over?

:cool:
 
Redigert av en moderator:
Min første ordentlige klokke blir en vintage.
Personlig syns jeg det er kjempetøft å eie en klokke som har vært i bruk i 56 år. Det frister mer å ta godt vare på den, sitte og tenke på hva den har vært igjennom i løpet av levetiden dens, og at den kanskje kommer til å fortsette å tikke og gå selv etter at jeg har gått bort.
Som andre sier også, det er mer å lese seg opp på, mer kunnskap å hente og det krever litt mer arbeid enn å ta turen til feks Bjerke :)