Hei igjen folkens.
En sone er kjent som et område tilknyttet materie eller aktivitet, det oppfattes ofte som veiledende og i det hele tatt særdeles komfortabelt å være bevisst sin sone og dertilhørende aktivitet.
Ordet sone kan også settes i en annen kontekts, nemlig den innen rettssystemet: Å sone.
Tidssonen er etter mitt skjønn en blanding av disse to betydningene. Sonen har en hel skokk med hyggelige medlemmer, noen som jeg også betegner som gode venner. Sonen har massevis av kompetanse, engasjement og initiativ.
Denne sonen har en bråte med uskrevne regler. De aller fleste av disse oppfordrer til normal høflighet og en form for mildmannskotyme. Sonen har også noen uskrevne regler feks. den om at man ikke bør omtale enkelte merker kritisk, og dersom dette skjer vil den ellers så milde mann enkelte ganger vise sin villmannskotyme.
Tidssonen har også brukere som fremstår i fangenskap. De soner sin tid i en tilværelse midt i mellom ro og uro. Alltid begeistret for det de har idag, men alltid med mer lyst på det en annen har, enn det de selv måtte ha i sin eiendom. Disse omtales ofte som "flippere". (Red. anm: flippere er óg hyggelige folk)
I desember 2014 fikk jeg en slags følelse av at det var mye repetisjon og økonomisk fokus. Selv ikke tråder om små og følgelig sære klokkemerker ble spart for besudlingen av fokus på annenhåndsverdi og det ble (sikkert i en spøkende sjargong) basunert ut at det nærmest ikke var vits i å ha noe annet enn Patek Philippe.
En digresjon: Jeg mener at et miljø rundt noe så sært som klokker ikke kan tillate seg elitisme rundt hvilke klokker som er gode nok og ikke. Vi er alle smittet av samme sykdom, uavhengig av økonomiske muligheter til å følge sine horologiske drømmer. Jeg synes også det er behagelig å se at de avsatte midlene man har brukt på disse små mekaniske vesener ikke fordufter, men jeg mener man ikke kan la være å gå til innkjøp av det som muligens er drømmeuret, i frykt for å tape penger. Dersom det er grailen med stor G, så vil aldri tapet realiseres, og derfor eksisterer det heller ikke. Om man er nervøs for å tape penger, får man heller være en pest og en plage hos utsalgsstedene til man vet at man kjøper for å ha bruksglede i mange år fremover.
Resultatet for min del ble at jeg ufrivillig fokuserte på ur-merkene tidssonens massesuggesjon omtalte istedet for å gi de mange spennende fasetter nok oppslukthet.
Så, med fyldig jazz og skotsk myr-vann i glasset utfordret jeg meg selv til et år uten tid her inne, men med mer fokus på ting der ute.
2015 ble et svært inspirerende år rent klokkemessig for meg. Men det kommer vi nok tilbake til.
Målet for 2016 er å bidra til at de småkritiske kommentarene mine i dette innlegget ikke lenger er aktuelle om et år.
Jeg kommer ikke til å kjøpe meg støttemedlemskap og dertil tilgang til Salon Prive. Ikke fordi jeg ikke vil støtte tidssonen, men fordi det tross alt ikke er særlig privat og fordi jeg mener den åpne delen av tidssonen er der man bør ha de spennende trådene.
Jeg håper jeg er velkommen tilbake!
-Og ja, dere har vært savnet.
For de av dere som vil få et innblikk i hva jeg har drevet med så heter jeg altså @entropy_ på instagram.
En sone er kjent som et område tilknyttet materie eller aktivitet, det oppfattes ofte som veiledende og i det hele tatt særdeles komfortabelt å være bevisst sin sone og dertilhørende aktivitet.
Ordet sone kan også settes i en annen kontekts, nemlig den innen rettssystemet: Å sone.
Tidssonen er etter mitt skjønn en blanding av disse to betydningene. Sonen har en hel skokk med hyggelige medlemmer, noen som jeg også betegner som gode venner. Sonen har massevis av kompetanse, engasjement og initiativ.
Denne sonen har en bråte med uskrevne regler. De aller fleste av disse oppfordrer til normal høflighet og en form for mildmannskotyme. Sonen har også noen uskrevne regler feks. den om at man ikke bør omtale enkelte merker kritisk, og dersom dette skjer vil den ellers så milde mann enkelte ganger vise sin villmannskotyme.
Tidssonen har også brukere som fremstår i fangenskap. De soner sin tid i en tilværelse midt i mellom ro og uro. Alltid begeistret for det de har idag, men alltid med mer lyst på det en annen har, enn det de selv måtte ha i sin eiendom. Disse omtales ofte som "flippere". (Red. anm: flippere er óg hyggelige folk)
I desember 2014 fikk jeg en slags følelse av at det var mye repetisjon og økonomisk fokus. Selv ikke tråder om små og følgelig sære klokkemerker ble spart for besudlingen av fokus på annenhåndsverdi og det ble (sikkert i en spøkende sjargong) basunert ut at det nærmest ikke var vits i å ha noe annet enn Patek Philippe.
En digresjon: Jeg mener at et miljø rundt noe så sært som klokker ikke kan tillate seg elitisme rundt hvilke klokker som er gode nok og ikke. Vi er alle smittet av samme sykdom, uavhengig av økonomiske muligheter til å følge sine horologiske drømmer. Jeg synes også det er behagelig å se at de avsatte midlene man har brukt på disse små mekaniske vesener ikke fordufter, men jeg mener man ikke kan la være å gå til innkjøp av det som muligens er drømmeuret, i frykt for å tape penger. Dersom det er grailen med stor G, så vil aldri tapet realiseres, og derfor eksisterer det heller ikke. Om man er nervøs for å tape penger, får man heller være en pest og en plage hos utsalgsstedene til man vet at man kjøper for å ha bruksglede i mange år fremover.
Resultatet for min del ble at jeg ufrivillig fokuserte på ur-merkene tidssonens massesuggesjon omtalte istedet for å gi de mange spennende fasetter nok oppslukthet.
Så, med fyldig jazz og skotsk myr-vann i glasset utfordret jeg meg selv til et år uten tid her inne, men med mer fokus på ting der ute.
2015 ble et svært inspirerende år rent klokkemessig for meg. Men det kommer vi nok tilbake til.
Målet for 2016 er å bidra til at de småkritiske kommentarene mine i dette innlegget ikke lenger er aktuelle om et år.
Jeg kommer ikke til å kjøpe meg støttemedlemskap og dertil tilgang til Salon Prive. Ikke fordi jeg ikke vil støtte tidssonen, men fordi det tross alt ikke er særlig privat og fordi jeg mener den åpne delen av tidssonen er der man bør ha de spennende trådene.
Jeg håper jeg er velkommen tilbake!
-Og ja, dere har vært savnet.
For de av dere som vil få et innblikk i hva jeg har drevet med så heter jeg altså @entropy_ på instagram.
