ETA 2824

[Sponon]

Jeg undrer meg litt over prisforskjellen på diverse klokker med dette urverket. Og lurte derfor på om noen av ekspertene her inne kunne kaste lys over saken.

Man kan få en klokke med dette urverket fra $300 (Ollech & Wajs f. eks) og helt opp til $2000 (Tag Heuer og flere).

Og lurer på hva er motivasjonen til å betlae såpass mye for samme urverket? Tag Heuer er jo selvsagt mer anerkjent enn Ollech & Wajs, men $1700 mer?

Jeg vet at ETA 2824 har forskjellig kvalitet, helt opp til chronometer (?)

Hva er deres synspunkter på saken? Kan tenke på noen grunner som originalt design kontra homeage, forskjellig water resistant etc. Men føler ikke det forsvarer $1700 i prisforkjsell.

Sinn U1 har jo samme urverk, og listeprisen ligger vel på ca $1700. Denne er jo 100% motstandsdyktig mot saltvann pga u-båt materialet, samt ratet til 1000m.

Jeg mener nå urverket er NESTEN hele klokka. Hvis ikke kunne man jo heller kjøpt en replica for $50 på bukta.

 

[HerrUr]

Et maleri er ofte verdt mer enn bare prisen på lerrete og malingen vet du, det kommer litt an på hvem som har malt.
Hvis du helst ikke vil betale stort mer enn det det koster å produsere verket fra ETA sin side bør du jo selvfølgelig holde deg langt unna alle de mest kjente merkene.
Du nevner ETA 2824, men regner med at du da har samme synspunkt på andre kjente ETA-verk som 2892 og 7750 som jo nesten alle bruker; Omega, Breitling, IWC, TAG Heuer, osv osv.
Jeg tenker ikke så mye på det i den prisklassen du nevner, 2000$ er tross alt ikke all verden når det gjelder et mekaniske ur av et kjent merke. Det er helt OK for meg å betale litt for en klokke med ETA-verk, det er tross alt gode gjennomprøvde verk som tåler en støyt.
Men det går vel en grense for alt hvis man skal se kun på urverk, IWC sin nye modell Deep Two tar kaken når det gjelder prisen på stålklokker med ETA-verk (rettnok modifisert, men likevel). 127 000 nkr skal de ha for herligheten, og verket er det samme som sitter i den rimeligste modellen til IWC (Portofino).
Og plutselig ble ikke 2000$ så mye for et ETA-verk lenger

 

[xe3l]

ETA-diskusjonen er et gjentagende tema her på tidssonen, og vel ett av de temaene hvor temperaturen og uenigheten er høyest. Dette skjer fordi mange har betalt en uforholdsmessig stor del av inntekten sin for et ur de liker, og som er breddfullt av ETA-deler. Det er selvfølgelig kjipt at noen stiller spørsmål ved om den keiseren man nettopp har berømmet for sine smukke klær, er naken og ribbet.

Selv er jeg av den klare oppfatning at ur opptil 20K med ETA-urverk må være en streit sak. Værre er det etter min mening å kjøpe klokker til 30-40-50-60-90tusen med et mer eller mindre halvhoraopp ETA-verk til 1500-1600kroner. Se blant annet Hublot, Breitling og Panerai (nå blir det bråk Jeg synes det er en selvmotsigelse å si at man er opptatt av armbåndsUR, når man ikke i særlig grad bryr seg om urverket. Det er like idiotisk som en hobbygourmet som sier han elsker mat, men driter i ingrediensene. Antagelig er dette en type som både kjører hybridbil, drikker overpriset Moet og bruker 45K på en Breitling chronograph; da har du ikke skjønt mye i mine øyne.

Klokker er big bissniss, bissniss handler om rasjonalitet - og folk flest er ikke rasjonelle. De bruker hjertet og ofte ikke de ytterste lagene av den bløte saken som er plassert rett over skuldrene. Derfor har klokkehusene tidenes drøyeste marginer, og ler hele veien til banken.

 

[Frodo]

ETA-diskusjonen er et gjentagende tema her på tidssonen, og vel ett av de temaene hvor temperaturen og uenigheten er høyest. Dette skjer fordi mange har betalt en uforholdsmessig stor del av inntekten sin for et ur de liker, og som er breddfullt av ETA-deler. Det er selvfølgelig kjipt at noen stiller spørsmål ved om den keiseren man nettopp har berømmet for sine smukke klær, er naken og ribbet.

Selv er jeg av den klare oppfatning at ur opptil 20K med ETA-urverk må være en streit sak. Værre er det etter min mening å kjøpe klokker til 30-40-50-60-90tusen med et mer eller mindre halvhoraopp ETA-verk til 1500-1600kroner. Se blant annet Hublot, Breitling og Panerai (nå blir det bråk Jeg synes det er en selvmotsigelse å si at man er opptatt av armbåndsUR, når man ikke i særlig grad bryr seg om urverket. Det er like idiotisk som en hobbygourmet som sier han elsker mat, men driter i ingrediensene. Antagelig er dette en type som både kjører hybridbil, drikker overpriset Moet og bruker 45K på en Breitling chronograph; da har du ikke skjønt mye i mine øyne.

Klokker er big bissniss, bissniss handler om rasjonalitet - og folk flest er ikke rasjonelle. De bruker hjertet og ofte ikke de ytterste lagene av den bløte saken som er plassert rett over skuldrene. Derfor har klokkehusene tidenes drøyeste marginer, og ler hele veien til banken.

Dette er jeg enig i. Jeg er derfor litt glad for at Eta (SWATCH Group) nå suksessivt avvikler salg til urmerker utenfor SG.
Det fremtvinger flere manufaktur merker. Som f.eks. Panerai og Breitling som nå produserer egne verk.
Jeg tror dette er en medvirkende årsak til at bl.a Rolex føler prisregimet sitt truet.
Men; mye drit er for dyr. Og det finnes mange underprisede perler; min Debaufre Nav-b ltd er et slikt eksempel.

 

[HerrUr]

Bare noen tanker om det xe3l skrev:

Jeg er litt uenig i holdningen til ETA som mange klokkeentusiaster har. Har inntrykk av ETA-verk blir sett ned på som noe mindreverdig. ETA 2892 og 7750 f.eks ble konstruert på 70-tallet og er meget solide og velprøvde verk, kanskje noen av de beste med tanke på pålitelighet men også presisjon i høyere kvalitetsgrad. Hadde de ikke vært ekstremt gode verk hadde heller ikke mange av klokkebransjens prestigemerker brukt dem. Så hvorfor være nedlatende?

Det er jo klart at i høyere prisklasse så har ikke en klokke med ETA-verk samme prestigen som et "inhouse-verk", men det behøver ikke på noen måte være dårligere av den grunn.
Når det gjelder rasjonalitet og klokker til flere titusener så synes jeg ikke de to kombineres særlig godt enten det er snakk om ETA eller "inhouse" verk. Skal man snakke om rasjonalitet her mener jeg det må gå mer på hva som holder seg best i verdi med tanke på videresalg, og det bestemmes vel mer av navnet på klokkemerket enn navnet på urverket.

Sorry xe3l, men klarte ikke dy meg etter det du skrev om Breitling kronograf, måtte bare poste et bilde av Breitlingen min med sitt 7750-verk, og twotone på toppen av det hele

 

[Sponon]

Altså, nå sier ikke jeg at en Tag Heuer ikke er verdt prisen, og at jeg blånekter på å kjøpe en slik sak.

Jeg stiller meg nøytral til prisen. Klokker er som biler, noen liker BMW, andre Audi osv. Er en smakssak synes jeg. Noen sverger til Seiko, andre vil helst kun ha swiss made.
Det første jeg legger merke til i en klokke er design. Hvis du ikke syns klokken er pen/kul/stilig, så kommer du mest sannsynlig aldri til å kjøpe den heller.
Når du har funnet klokken, f eks en omega seamaster. Så må du bestemme deg videre for om du vil ha quartz, co-axial, med eller uten chronograph osv. Og det er her prisen kommer inn.

Så er det også følelsen av å bære en Rolex, kontra Timex da. Du kjøper først og fremst en klokke, men også historie og teknologi som ligger bak klokken. Kanskje Tag Heuer kan prise klokkene mer fordi de vet at de får solgt produktet uansett. Ikke vet jeg, derfor jeg spør dere som har peiling

 

[HerrUr]

Du synes altså at TAG Heuer klokkene er relativt dyre i forhold til hva du for igjen?

Jeg har ikke det inntrykket sammenlignet med andre tilsvarende merker i samme klasse, som feks Longines eller Baume&Mercier. De ligger vel omtrent på samme nivå prismessig.
Har sett noen tester av dette merket tidligere og da har TAG Heuer blitt kritisert for å bruke den laveste eller var det nest laveste kvalitetsgraden på ETA-verkene. De mente TAG Heuer burde gått for en høyere grad siden det ikke ville koste allverden. Sånn sett er kanskje dette merket dyrt, men jeg er usikker på om konkurrentene gjør det samme også, altså velger å gå for den kjipeste versjonen for å spare noen kroner. Kronometer-verkene deres er selvfølgelig en annen historie.

 

[Sponon]

Hehe, virker som jeg blir misforstått uansett hva jeg skriver.

Dette er tydeligvis et ømt punkt for mange, og beklager til de som måtte føle seg fornærmet. Jeg ville bare vite hvorfor det er så stor prisforskjell på klokker med dette urverket. Sier ikke at klokkene ikke er verdt prisen, eller at jeg synes det er dårlig kjøp.

Som trådstarter legger jeg tråden død. Takk for oppmerksomheten

 

[deBalzac]

Hva er det som er så galt med ETA urverk?

ETA er verdens største urverksfabrikk. ETA, Manufactures des Ebauches ble etablert på midten av 30’tallet, som et markedssamarbeid mellom flere uavhengige urverksprodusenter. På 90’tallet ble de fleste av disse produsentene kjøpt opp av Swatch gruppen og integrert i ETA.

ETA lager alt fra billige plast quartz verk, til kostbare chronographer med evighetskalender og chronometersertifisering, og har omtrent 100 forskjellige urverk i standardkatalogen. De lager også mange urverk/varianter spesielt for flere klokkemerker. I tillegg lager også ETA deler for flere klokkemerker med ”inhouse” urverk, både i og utenfor Swatch gruppen.

Det er ingen grunn til å rakke ned på ETA. ETA 2892 er et av de beste automatiske urverkene som er laget. Høy driftsikkerhet, nøyaktighet, lang levetid, veldig robust og forholdsvis rimelig/enkelt å vedlikeholde. I chronometerversjonen er dette et urverk som teknisk sett er likeverdig med et Rolexurverk!

Hvis du fikk besøke urverkfabrikken til Rolex i Bienne og en av ETAs fabrikker for mekaniske urverk, ville den største forskjellen være farven på frakkene til de ansatte. På begge fabrikkene finner du de samme maskinene og det er det samlebåndsproduksjon med urmakere bare på kontrollstasjonene. ETA 2892 i chronometerutførelse og et tilsvarende Rolex urverk koster omtrent det samme i produksjon. Rolexurverkene lages bare i chronometerutførelse, ca 80% blir sertifisert og blir bare brukt av Rolex. ETA lager urverkene i mange forskjellige versjoner og selger til ”alle”, noe som betyr at ETA har lavere status.

Rolex har igjennom årene brukt urverk fra mange forskjellige leverandører inkludert ETA. Chronographmodellene fra 60’tallet brukte et Valjoux verk, som er en direkte forløper for ETA/Valjoux 7750. Dette er klokker som er veldig ettertraktet på vintage markedet og veldig dyre i dag.

I min Breitling Premier fra 1998 sitter det et Kelek calibre 10000/B40. Kelekfabrikken ble kjøpt av Breitling i 1996 og ble til Breitling Chronometrie i 2001. Kelek kjøpte inn ebauchedelen, et halvfabrikat, umontert urverk fra ETA, dette er en ren ”råvare”. Delene ble finpusset, dekorert og urverkene montert sammen enkeltvis av urmakere. Alle tannhjul og fjærer ble kjøpt inn fra Keleks egne leverandører, alle delene er av chronometerstandard. Urverket består av en basisdel fra ETA og en modul utviklet/laget av Kelek.

ETA delen er basert på ETA 2892/A2, men er satt sammen uten mekanismen for dato og styring av viserne. På baksiden av urverket sitter det bare et tannhjul på akselen til sekundviseren, som driver modulen. Chronographmodulen består av chronographmekanismen, styringen av viserne og eventuelle tilleggsfunksjoner som dato, flyback, månefase... B40 ble laget spesielt for Breitling med 3 timers chronograph. Calibre 10000 var når det kom, det minste selvtrekkende chronographverket på markedet. Breitling Premier har klassiske proporsjoner med en diameter på 36.7 mm, liten etter dagens standard, men for meg er størrelsen helt perfekt.

Jeg behøver ikke å forsvare verken for meg selv eller noen andre at urverket er basert på et ETA urverk. Jeg kan vise til snart 10 års eierskap, uten noen problemer. Den går veldig nøyaktig, +/- 2 sekunder i døgnet, og den tåler å brukes. Klokken var i daglig bruk i nesten 8 år før det ble nødvendig med service. Jeg vet at det er et veldig bra urverk! Hva andre mener om ETA, Breitling eller andre merker får være opp til dem.

Jeg har også to klokker med ”inhouse” urverk, en Minerva og en JLC. Minervaurverket er veldig sjarmerende, men er en gammel konstruksjon basert på produksjonsteknologi fra 30’tallet. Kvalitetsmessig er det ikke i nærheten av et ”highend” ETA verk. JLC urverket er av veldig høy kvalitet, men er ikke like nøyaktig eller robust som Kelek/ETA verket i Breitlingen min.

For å svare på det opprinnelige spørsmålet, det kan være ganske stor forskjell på den billigste og chronometer utgaven av det samme urverket. Chronometerutgaven sitter ofte i en dyrere klokke, hvor også urkassen, skiven, lenken, innpakningen … er av tilsvarende høyere kvalitet. En billig lærrem får du for en hundrelapp eller to, en alligator rem av høyeste kvalitet kan koste opp mot 3000 kroner (eller mer). Chronometersertifiseringen koster ca 1500 kroner pr urverk. ( i tillegg kommer kostnadene for regulering og testing, før urverket sendes til sertifisering)

Urverket er bare halvparten, urkasse, skive, visere, rem eller lenke er en like stor del av klokken. I tillegg kommer designen og varemerket. Klokkeproduksjon handler selvfølgelig om penger, merkevarebygging koster penger, det gjør også et godt utbygget servicenettverk.

Det er ingen som tvinger deg til å betale mye penger for en klokke. Det finnes flere rimelige merker som tilbyr mye kvalitet for pengene. Kjøper du en klokke fordi den er billig, eller lar du være, fordi den er for dyr? Jeg kjøpte Breitlingen min fordi jeg likte den, det gjør jeg fortsatt.

En dyr klokke med ”highend” ETA urverk er ikke en ”Mercedes med Ladamotor”. Er en Bentley Continental med VW motor en dårlig bil?

 

[HerrUr]

Wow! Veldig bra innlegg deBalsac.
Så en lang og detaljert rapport skrevet av en tysk urmaker og postet av et medlem på Timezone for en tid tilbake. Han mente de beste urverkene når det kom til pålitelighet og robustet var ETA 2892, Valjoux 7750 og Rolex sitt 3135-verk (mener det var 3135). Han kåret ihvertfall ETA 2892 som vinneren av de tre, men grunnlaget for konklusjonen hans husker jeg dessverre ikke.

 

[krille]

Wow! Veldig bra innlegg deBalsac.
Så en lang og detaljert rapport skrevet av en tysk urmaker og postet av et medlem på Timezone for en tid tilbake. Han mente de beste urverkene når det kom til pålitelighet og robustet var ETA 2892, Valjoux 7750 og Rolex sitt 3135-verk (mener det var 3135). Han kåret ihvertfall ETA 2892 som vinneren av de tre, men grunnlaget for konklusjonen hans husker jeg dessverre ikke.

Denne tråden har vel sporet HELT av ift hva den egentlig handlet om, men den artikkelen du nevnte finnes her. Jeg leste den ganske nettopp selv

 

[Sponon]

For å svare på det opprinnelige spørsmålet, det kan være ganske stor forskjell på den billigste og chronometer utgaven av det samme urverket. Chronometerutgaven sitter ofte i en dyrere klokke, hvor også urkassen, skiven, lenken, innpakningen … er av tilsvarende høyere kvalitet. En billig lærrem får du for en hundrelapp eller to, en alligator rem av høyeste kvalitet kan koste opp mot 3000 kroner (eller mer). Chronometersertifiseringen koster ca 1500 kroner pr urverk. ( i tillegg kommer kostnadene for regulering og testing, før urverket sendes til sertifisering)

Urverket er bare halvparten, urkasse, skive, visere, rem eller lenke er en like stor del av klokken. I tillegg kommer designen og varemerket. Klokkeproduksjon handler selvfølgelig om penger, merkevarebygging koster penger, det gjør også et godt utbygget servicenettverk.

Det er ingen som tvinger deg til å betale mye penger for en klokke. Det finnes flere rimelige merker som tilbyr mye kvalitet for pengene. Kjøper du en klokke fordi den er billig, eller lar du være, fordi den er for dyr? Jeg kjøpte Breitlingen min fordi jeg likte den, det gjør jeg fortsatt.

En dyr klokke med ”highend” ETA urverk er ikke en ”Mercedes med Ladamotor”. Er en Bentley Continental med VW motor en dårlig bil?

Takk for et bra svar på spørsmålet mitt. Hvordan vet du hvilken "kvalitetsgrad" urverket er av? De jeg har sett på står det enten kun "ETA 2824" eller "ETA 2824-2". Har det med antall jewels? Materialet som er brukt? På chronometer-utgaven står det nok under specs, men hvis det er andre versjoner?

Har idag 2 klokker med ETA 2824-2, og ett med Unitas 6498. Er storfornøyd med alle. Og jeg kjøper ikke en klokke fordi den er billig, men fordi jeg liker den.
For å svare på ditt neste spørsmål, om jeg lar være å kjøpe en klokke fordi den er dyr? Vel, dyrt er relativt. Noen synes en klokke til 15000 er dyrt, andre ser på det som en billig-klokke.
Jeg er en av de som heller sparer til den klokken jeg har lyst på, istede for å kjøpe en billigere med en gang.

Angående chronometer sertifisering så leste jeg på WUS at du kan få sertifisert alle ETA-2824 urverk. Men at dette ikke er vits, fordi chronometer sertifiseringen var bare mer pent på papiret. At de fleste ETA 2824 urverk gikk innenfor chronometer-standarden uansett. Hvis de ikke gjorde det, så kunne en lokal urmaker justere det for deg.

Jeg vet ikke om dette er sant eller ei, men om klokken er chronometer-sertifisert hjelper vel på videresalg.

 

[tombs]

Flott innlegg deBalsac, bra at noen kan sette ting i rette perspektiv.
Jeg har flere ur med ETA baserte urverk og er hundre prosent enig med deg

 

[deBalzac]

Eta 2824-2 er den nyeste versjonen av urverket. Mener å huske at tidligere versjoner hadde færre rubiner.

Standard versjonen av 2824 kan justeres (av en tålmodig urmaker) til å gå veldig nøyaktig, +/-2 sekunder i døgnet er mulig, men standardverket vil ikke klare sertifiseringskravene med testing i ulike temperatursoner.

Chronometervarianten av 2824 er oppgradert med dyrere balansehjul, anker, fjærer og har bedre støtdemping. Siden chronometersertifiseringen koster en del er det vanlig at urverket er flott dekorert og gull eller rhodiumbelagt.

Du finner teknisk informasjon om ETA urverkene her:

https://secure.eta.ch/CSP/DesktopDefaul ... 3&tabid=28

 

[xe3l]

Jeg tror at grunnen til at ETA-urverk har så lav prestige, i stor grad skyldes at det er umulig å vite (fordi klokkemerkene ikke opplyser om det) hva som er gjort av modifikasjoner på selve verket. Man vet som regel ikke om den aktuelle klokkeprodusenten har gjort noe som helst med ETA-verket, ofte er det ikke engang lett å få vite hvilket ETA-verk som er brukt som base: en Breitling Superocean har f.eks. "Breitling 17" caliber. Om dette er et ribba eller meget modifisert ETA-urverk er det ikke lett å vite. Hvor mye forskjell er det på dette urverket og verket i en IWC Aquatimer Automatic med "calibre 30110"? Det er kanskje greit å vite, siden IWCen koster 50% mer.

Mitt poeng er at i dagens svaksynte klokkemarked er det vanskelig å vite om man står overfor en sminket hore eller en ordentlig og smukk fotomodell . ETA produserer begge, og klokkehusene som bruker disse er ikke så nøye med å si hvilken de prøver å prakke på deg. Derfor har ETA-urverk lavere status. Trur eg.

Debalsac: Må bare kommentere det "Bentley Continetal med VW-motor" eksempelet ditt. Det er helt sikkert ikke en dårlig bil, men det er en noe spesiell kundegruppe som faller for akkurat den bilen: kanskje også stort sett de samme menneskene som faller for de drøyeste, største og mest iøyenfallende armbåndsurene- nærmest unntaksvis utstyrt med massive urkasser i gull, carbon, kevlar, PVD-behandlet stål eller laget av biter av et sunket antikvarisk cruiseskip med Leonardi Di Caprio i baugen. Som regel også påsmurt diamanter og alltid alltid med et lite ETA-hjerte pumpende ivrig i vei i 28800, holdt på plass i den overdimensjonerte urkassen i en massiv verksring. Strengt tatt er det vel primært nybabyoljede fotballproffer, hipp-hopp-huer, steinrike hjemmefruer i Hollywood, nyrike russere og andre som ikke nødvendigvis er kjent for sin fasinasjon for "indre verdier" og tekniske finesser utover minikjøleskap og kjøling i rumpa, som velger Volkswagen fremdrevne Bentley Continetal. Den jevne Bentley Continental-eier har vel også heller en diamantbelagt Breitling enn en Minerva Pythagore på labben . Så har jo Bentley gått fra å være kjent for symbolisere erverdighet og sober velstand, til grell nyrik bling bling. Hva som er status kommer an på hvilket miljø man vanker i .

 

[deBalzac]

Bentley Continental var kanskje et dårlig eksempel, jeg tenkte på bilen, ikke kundene

Når det gjelder Breitlings urverk så er det ikke så vanskelig, samtlige urverk laget etter 2000 er chronometersertifisert. Breitling kjøper inn urverkene som byggesett, fra ETA eller Sellita, dekorerer og setter de sammen selv. Det ferdige urverket kan sammenliknes med den dyreste ETA varianten, men med bedre kvalitetskontroll og mer forseggjort dekorering.

Det er ingen hemmelighet hvilke ETA verk Breitling bruker; B17 er basert på ETA 2824 (eller Sellita sw200). Breitling bruker tre forskjellige ETA verk som basis, 2824, 2892 og 7750. Før 2001 kjøpte Breitling inn noen urverk ferdige fra ETA, noen urverk ble kjøpt som byggesett og montert sammen hos Breitling og modulchronographene ble kjøpt inn fra Kelek. På tidlig 90’tall var urverkene ikke dekorert og ble kjøpt inn ferdigmontert.

Breitling åpnet sin egen urverkdivisjon, Breitling Chronometrie i La Chaux-de-Fonds, i 2001. Her blir urverkene finpusset, dekorert og satt sammen. Chronographmodulene og Breitlings eget urverk blir også laget her. Urverkene blir grundig testet før de blir sendt til chronometersertifisering. Etter sertifiseringen blir urverkene sendt til Breitlingfabrikken i Grenchen, hvor klokkene settes sammen og får den siste kvalitetskontrollen før de blir pakket og sendt til ut grosistene og forhandlerne.

IWC bruker to urverk fra ETA, 7750 og 2892. Urverkene kjøpes inn som byggesett, men foredlingen er mer omfattende enn hos Breitling. Tannhjul og fjærer er av høyere kvalitet og styringsmekanismen til chronographen blir bygget om. IWC har også noen tilleggsfunksjoner som evighetskalender m/månefase, rattrapante og dybdemåler som de har utviklet selv.

Jeg er enig i at klokkeprodusentene burde være flinkere til å opplyse om hvilke urverk som brukes, hvilken variant og hva som eventuelt blir modifisert eller bygget om. 90 % av kundene kjøper klokken pga designen og/eller varemerket. Det er bare ”halvgale” klokkeelskere som bryr seg om hva som er på innsiden.

 

[hannover_dk]

Hva er det som er så galt med ETA urverk?

ETA er verdens største urverksfabrikk. ETA, Manufactures des Ebauches ble etablert på midten av 30’tallet, som et markedssamarbeid mellom flere uavhengige urverksprodusenter. På 90’tallet ble de fleste av disse produsentene kjøpt opp av Swatch gruppen og integrert i ETA.

Bare som lille tillæg, så er ETA faktisk er udspring af Eterna. Eterna som opfandt en smal automat baseret på kugleleje (ball bearing) rotor, som faktisk ligger til grund, også for dagens ETA værker

Wikipedia lexikon skriver:
A Brief History

ETA SA Manufacture Horlogère Suisse is one of the world's largest manufacturers of watches and movements.[1] In 1856 at Grenchen, Urs Schild, a schoolmaster, and Dr. Girard set up a watch movement (ébauche) factory which eventually became Eterna. In 1926, ETA AS (the movement branch of Eterna, founded in 1896) and FHF (founded in 1793) took part in the creation of Ebauches Ltd. In 1978 AS and ETA merged and in 1985 ETA took in all the activities done before by Ebauches Ltd and FHF (both part of SMH/Swatch Group).


Når Eterna og ETA skiltes omkring 1980 var det fordi Eterna fremragende kugleleje automater havde et kæmpe marked foran sig, men ex Omega og andre, ville ikke gerne ha at man kunne sige de anvendte Eterna værker, så heller ETA.

ETA og Eterna udskillelsen var kommercielt betinget. Eterna baserede sig oprindeligt på flere forskellige fabrikker som meget tidligt før 1930) gik sammen.

En anden god gennemgang fra Walt Odet:

The Eterna-Matic was introduced in 1948. For the first time, a ball-bearing was used to mount the rotor onto a movement with automatic winding.
The five balls of the ball-bearing of the Caliber 1199 became Eterna's significant trademark.Until the triumphal procession of the quartz movement,
Eterna continuously expanded its success in the mid to high range wristwatch industry. In his remarkable article "The A-B-C's of Watch Finish",
Walt Odets writes: "Eterna, like Omega, was always known as a "high-value" watch, and the attention to important, functional finishing reveals why. In the context of today's market, it represents the best of watches in the $1,000 to $3,000 range, and offers better quality than most ETA movements now being sold. It is probably representative of the best iterations of the caliber 2892. The Eterna 1424 is very similar in design and construction to current ETA automatics, most of which are dervied from Eterna designs.


Ingen tvivl om ETA (ex 2892/2824) er glimrende basis værker til prisen, og grundet at de er så smalle (thin) egnede til kronografer med modul) Navnet var heller ikke helt tilfældigt
ETernA

vh fra Danmark og

 

[deBalzac]

Hva er det som er så galt med ETA urverk?

ETA er verdens største urverksfabrikk. ETA, Manufactures des Ebauches ble etablert på midten av 30’tallet, som et markedssamarbeid mellom flere uavhengige urverksprodusenter. På 90’tallet ble de fleste av disse produsentene kjøpt opp av Swatch gruppen og integrert i ETA.

Bare som lille tillæg, så er ETA faktisk er udspring af Eterna. Eterna som opfandt en smal automat baseret på kugleleje (ball bearing) rotor, som faktisk ligger til grund, også for dagens ETA værker

Wikipedia lexikon skriver:
A Brief History

ETA SA Manufacture Horlogère Suisse is one of the world's largest manufacturers of watches and movements.[1] In 1856 at Grenchen, Urs Schild, a schoolmaster, and Dr. Girard set up a watch movement (ébauche) factory which eventually became Eterna. In 1926, ETA AS (the movement branch of Eterna, founded in 1896) and FHF (founded in 1793) took part in the creation of Ebauches Ltd. In 1978 AS and ETA merged and in 1985 ETA took in all the activities done before by Ebauches Ltd and FHF (both part of SMH/Swatch Group).


Når Eterna og ETA skiltes omkring 1980 var det fordi Eterna fremragende kugleleje automater havde et kæmpe marked foran sig, men ex Omega og andre, ville ikke gerne ha at man kunne sige de anvendte Eterna værker, så heller ETA.

ETA og Eterna udskillelsen var kommercielt betinget. Eterna baserede sig oprindeligt på flere forskellige fabrikker som meget tidligt før 1930) gik sammen.

En anden god gennemgang fra Walt Odet:

The Eterna-Matic was introduced in 1948. For the first time, a ball-bearing was used to mount the rotor onto a movement with automatic winding.
The five balls of the ball-bearing of the Caliber 1199 became Eterna's significant trademark.Until the triumphal procession of the quartz movement,
Eterna continuously expanded its success in the mid to high range wristwatch industry. In his remarkable article "The A-B-C's of Watch Finish",
Walt Odets writes: "Eterna, like Omega, was always known as a "high-value" watch, and the attention to important, functional finishing reveals why. In the context of today's market, it represents the best of watches in the $1,000 to $3,000 range, and offers better quality than most ETA movements now being sold. It is probably representative of the best iterations of the caliber 2892. The Eterna 1424 is very similar in design and construction to current ETA automatics, most of which are dervied from Eterna designs.


Ingen tvivl om ETA (ex 2892/2824) er glimrende basis værker til prisen, og grundet at de er så smalle (thin) egnede til kronografer med modul) Navnet var heller ikke helt tilfældigt
ETernA

vh fra Danmark og

Takk for utfyllende informasjon

 

[thorske]

Kjøpte en Longines Hydroconquest - blå skive- med dette urverket i slutten av august.
Er svært fornøyd med klokka, som ny gikk den 8-9 s/d for fort, men den har roet seg, og nå ligger den stødig på +4 s/d, uansett hva jeg finner på.

 

[Tachym]

2824-2 dato?

Vekker tråden til Sponon da jeg har et spørmål ang. 2824-2 som jeg lurer på om noen kan hjelpe med.

For meg virker det som de fleste urene med dette verket har dato. Fek. min Sinn U1 som har dato kl.3. Jeg tittet litt på Dievas Vortex som også bruker 2824-2 (ref Gnomonwatches), men dette uret har ikke dato? Hva vil det si? De har vagt å sjule datoen, eller de bruker en modifisert variant?

Er dette spesielt for denne ETA modellen, eller er det alltid slik at produsenten av ur selv kan modisfisere ETA verkene uten at dette er oppgitt i spesifikasjonene? Nå leser jeg om ETA verk som blir utsmykket da de er synlig gjennom glass, men det regner jeg med er noe helt annet.