Er på mange måter enig med alle her. Fornuften sier at ETA ikke er noe problem, men har likevel en liten magefølelse som motsier det.
Har nå Breitling med 7750, og er storfornøyd. +4,5 om dagen, hver dag, aldri noen variasjoner. Som noen sa "man kjøper UR for URverket". Ja, i stor grad enig. Men hvilke kriterier skal man sette til et godt urverk, eller ur for den saks skyld, hvis vi stripper av "jåleri"? I min verden er det at uret viser riktig tid, og at det er holdbart. Det er faktisk grunnfunksjonene til et ur. Og når et urverk fra ETA gjør dette bedre enn de fleste, og i tillegg har fullt ut akseptabel kraftreserve og serviceintervall, hva er da egentlig problemet? At det ikke er dekorert nok, eller nok inovative løsninger? Det gjør fortsatt jobben kjempegodt. Hva er da så mye bedre med et in-house-verk, som gjør samme jobben? Eller enda værre, et in-house-verk som går +8-16 sekunder, og bryter sammen etter et år? Så vidt jeg vet finnes det nok av eksempler på dette. Selv om in-house-verk flest er gode.
Det var fornuften, men så er det følelsene da...
Når jeg ser på "neste klokke" nå, så kjenner jeg at det lugger litt mot å kjøpe et ur til med samme ETA-verk. Har jo ett fra før, blir på en måte samme greie i en litt annen innpakning. I tillegg til at jeg liker litt tanken på at samme fabrikk som har laget klokken også har designet, forsket og funnet frem et "nytt" og eget urverk. At man kjøper noe som er gjennomført fra grunnen av klokkeprodusenten. Og det tidligere nevnte problemet, følelsen av å betale alt for mye for "alt for lite". Deler for noen tusen satt sammen, uten R&D av noe særlig grad, og solgt for langt, langt over selvkost.
Men det her handler vel kun om smak og behag til syvende og sist. Selv har jeg ikke klart å bestemme meg enda om jeg vil eie et ur til med ETA-verk, selv om jeg er kjempefornøyd med det jeg har, og ikke har noe problem med at det er nettopp et ETA som sitter i klokken. Magefølelsen avgjør nok det òg før neste kjøp.