Satt og funderte litt ved kjøkkenbordet i kveld, og fant plutselig ut at den kuleste klokken min hadde "bursdag"...
I dag er det akkurat ett år siden jeg dro kortet i underetasjen hos Bjerke på Karl Johan. Det var faktisk mitt første besøk hos Bjerke. Jeg og kona hadde tatt kjøreturen fra det glade sørvest-land, og skulle tilbringe en langhelg i Oslo. Ikke primært for at jeg skulle kjøpe klokke, men det var utvilsomt det jeg gledet meg mest til. Panerai var et relativt nyoppdaget merke for min del, og jeg bestemte meg tidlig for at samlingen måtte inneholde en av disse. Jeg oppdaget Tidssonen for fullt på nyåret 2018, og hadde mye glede av å lese i Paneraitråden (som mange av oss ønsker oss tilbake
)
Jeg visste jo ikke hvilke modeller de hadde inne denne lørdagen. Jeg har ikke blant de største lankene heller, midt i mellom 17,5 og 18 cm. Derfor var jeg mentalt forberedt på at jeg måtte gå for for en av modellene på 42 mm. PAM01392 var modellen jeg hadde siktet meg inn på, men denne hadde de ikke inne. Jeg fikk prøve versjonen med hvit skive (1523), og ble litt overrasket av at den virket liten på hånden. Panerai kan godt være større enn andre klokker, det tåler de godt. Drømmen var en av modellene i 44 mm, derfor prøvde jeg PAM01312. Denne husker jeg virket vel stor. Automatikkverket bygger en god del, og "putekassen" rigget også forholdsvis godt på håndleddet. 1312 har jo alle de "riktige" Panerai-trekkene: 44 mm (ja, jeg vet noen mener det må være 47), sandwichskive og 300 m WR. 3 dager gangreserve var heller ikke å forakte. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke nevner Submersible som en aktuell kandidat i 42 mm? Det er virkelig kule modeller, men jeg var for lengst håpløst betatt av Luminor-modellene.
Jeg ble presentert for fire andre varianter i 44 mm: 560, 561, 590 og 510. Alle modellene var meget behagelige på. Alle har manuelt opptrekk, og alle kunne skilte med hele 8 dagers gangreserve. Sandwichskive måtte jeg vinke farvel til. 561-modellen ble raskt lagt til side da jeg helst ville ha en sort Panerai. Teksten på 590-skiven falt ikke heller helt i smak. Det stod til slutt mellom 560 og 510. 560 med sitt enkle design, og 510 med liten sekundviser kl. 9. Jeg liker å se at klokkene mine "lever" med glidende sekundviser, derfor falt valget til slutt på 510:
Riktignok ikke sandwichskive, men likefullt typisk Panerai.
I løpet av det siste året er trolig dette klokken som har fått mest armtid. Det er også min mest nøyaktige klokke. Dersom den trekkes jevnlig er avviket rundt et halvt sekund i døgnet. Den "gruser" med andre ord Daytonaen og Yacht-Master som forter hele ett sekund (!) i døgnet... Omega AT er også en nøyaktig kar, med ca. ett sek. avvik pr. døgn. Men altså ikke så bra som PAM00510. P.5000-verket lever virkelig opp til skriften på skiven: "8 days". Jeg målte forresten gangreserven for noen måneder siden, og den manglet kun et par timer for å tikke i 9 døgn. Imponerende! Det å ha en klokke med så kraftig gangreserve uten dato, gjør at den er en drøm å ha i boksen sammen med de andre klokkene. Den trenger nesten aldri stilles, og den har kun stoppet en håndfull ganger det siste året.
Alltid kjekt med safirglass i baklokket slik at man kan se arbeidsjernet. Jeg synes også det er stas at modellen har 300 m WR. Klokken kommer selvsagt aldri i nærheten av det, da må jeg være uheldig og miste den i sjøen. Jeg hører til dem som aldri bader med klokke på, så de store vannsport-aktivitetene har den ikke fått være med på.
Jeg hadde ikke hatt klokken i mange måneder før jeg bestilte ekstra reim og spenne (selvsagt originalt). Selv om klokken har svart skive, synes jeg det fungerer veldig bra med brun reim. Bestilte samme reim som sitter på 590 originalt, og ekstra spenne gjør jo at reimskifter skjer raskere. Det fulgte med en svart gummireim i boksen, og verktøy til å skifte reim. Gummireimen er ikke min favoritt. Den er grei nok om sommeren, når det er veldig varmt, og svette og solkrem vaskes lett av. Men jeg velger heller klokke med lenke i sommervarmen. Gummireimen kunne med fordel vært mykere, slik som hos noen av Seiko sine dykkermodeller. Med tanke på hvor sykt komfortable skinnreimene er, tviler jeg på om gummireimen kommer til å bli hyppig brukt framover.
Reimskifte er veldig enkelt på denne og flere andre Paneraimodeller. Barrettene er egentlig en skrue som skrus ut (og inn) - helt umulig å gjøre feil her. Jeg har benyttet 1 årsdagen til å bytte tilbake til den svarte skinnreimen:
Hva er hovedinntrykket etter ett års jevnlig bruk? Jo, klokken er veldig komfortabel. Den sklir også under de fleste skjorteermene, med unntak av de trangeste. Siden den har manuelt opptrekksverk, rigger den ikke så mye i høyden som brødrene med automatikkverk. Jeg bruker ikke klokken mye i jobbsammenheng, da faller valget heller på de andre klokkene mine. 510 er klokken jeg ofte bytter til når jeg kommer hjem fra jobb. Det er klokken jeg bruker mest i helgene. Den har noe herlig fritidsaktig over seg.
Panerai er klokker man kjenner igjen på lang avstand, i alle fall Luminor- og Submersible-modellene med buet crownguard. Jeg elsker merket, og er i dag veldig trygg på at klokken ikke skal selges. Panerai er også den eneste klokken andre (de som ikke er klokkeinteresserte) legger merke til. Det er klokken jeg oftest får komplimenter for. Ikke det at det betyr så mye, men det er alltid hyggelig når noen lurer på hvilken klokke du har på:
- Hææ? Paner.. Paneri? Panrai? sier du. - Det har jeg aldri hørt om... Godt jeg er på Tidssonen, tenker jeg da
Avslutter med et wristshot:
Så det er egentlig ikke noe å lure på: Skaff deg en Panerai du også!
I dag er det akkurat ett år siden jeg dro kortet i underetasjen hos Bjerke på Karl Johan. Det var faktisk mitt første besøk hos Bjerke. Jeg og kona hadde tatt kjøreturen fra det glade sørvest-land, og skulle tilbringe en langhelg i Oslo. Ikke primært for at jeg skulle kjøpe klokke, men det var utvilsomt det jeg gledet meg mest til. Panerai var et relativt nyoppdaget merke for min del, og jeg bestemte meg tidlig for at samlingen måtte inneholde en av disse. Jeg oppdaget Tidssonen for fullt på nyåret 2018, og hadde mye glede av å lese i Paneraitråden (som mange av oss ønsker oss tilbake
)Jeg visste jo ikke hvilke modeller de hadde inne denne lørdagen. Jeg har ikke blant de største lankene heller, midt i mellom 17,5 og 18 cm. Derfor var jeg mentalt forberedt på at jeg måtte gå for for en av modellene på 42 mm. PAM01392 var modellen jeg hadde siktet meg inn på, men denne hadde de ikke inne. Jeg fikk prøve versjonen med hvit skive (1523), og ble litt overrasket av at den virket liten på hånden. Panerai kan godt være større enn andre klokker, det tåler de godt. Drømmen var en av modellene i 44 mm, derfor prøvde jeg PAM01312. Denne husker jeg virket vel stor. Automatikkverket bygger en god del, og "putekassen" rigget også forholdsvis godt på håndleddet. 1312 har jo alle de "riktige" Panerai-trekkene: 44 mm (ja, jeg vet noen mener det må være 47), sandwichskive og 300 m WR. 3 dager gangreserve var heller ikke å forakte. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke nevner Submersible som en aktuell kandidat i 42 mm? Det er virkelig kule modeller, men jeg var for lengst håpløst betatt av Luminor-modellene.
Jeg ble presentert for fire andre varianter i 44 mm: 560, 561, 590 og 510. Alle modellene var meget behagelige på. Alle har manuelt opptrekk, og alle kunne skilte med hele 8 dagers gangreserve. Sandwichskive måtte jeg vinke farvel til. 561-modellen ble raskt lagt til side da jeg helst ville ha en sort Panerai. Teksten på 590-skiven falt ikke heller helt i smak. Det stod til slutt mellom 560 og 510. 560 med sitt enkle design, og 510 med liten sekundviser kl. 9. Jeg liker å se at klokkene mine "lever" med glidende sekundviser, derfor falt valget til slutt på 510:
Riktignok ikke sandwichskive, men likefullt typisk Panerai.
I løpet av det siste året er trolig dette klokken som har fått mest armtid. Det er også min mest nøyaktige klokke. Dersom den trekkes jevnlig er avviket rundt et halvt sekund i døgnet. Den "gruser" med andre ord Daytonaen og Yacht-Master som forter hele ett sekund (!) i døgnet... Omega AT er også en nøyaktig kar, med ca. ett sek. avvik pr. døgn. Men altså ikke så bra som PAM00510. P.5000-verket lever virkelig opp til skriften på skiven: "8 days". Jeg målte forresten gangreserven for noen måneder siden, og den manglet kun et par timer for å tikke i 9 døgn. Imponerende! Det å ha en klokke med så kraftig gangreserve uten dato, gjør at den er en drøm å ha i boksen sammen med de andre klokkene. Den trenger nesten aldri stilles, og den har kun stoppet en håndfull ganger det siste året.
Alltid kjekt med safirglass i baklokket slik at man kan se arbeidsjernet. Jeg synes også det er stas at modellen har 300 m WR. Klokken kommer selvsagt aldri i nærheten av det, da må jeg være uheldig og miste den i sjøen. Jeg hører til dem som aldri bader med klokke på, så de store vannsport-aktivitetene har den ikke fått være med på.
Jeg hadde ikke hatt klokken i mange måneder før jeg bestilte ekstra reim og spenne (selvsagt originalt). Selv om klokken har svart skive, synes jeg det fungerer veldig bra med brun reim. Bestilte samme reim som sitter på 590 originalt, og ekstra spenne gjør jo at reimskifter skjer raskere. Det fulgte med en svart gummireim i boksen, og verktøy til å skifte reim. Gummireimen er ikke min favoritt. Den er grei nok om sommeren, når det er veldig varmt, og svette og solkrem vaskes lett av. Men jeg velger heller klokke med lenke i sommervarmen. Gummireimen kunne med fordel vært mykere, slik som hos noen av Seiko sine dykkermodeller. Med tanke på hvor sykt komfortable skinnreimene er, tviler jeg på om gummireimen kommer til å bli hyppig brukt framover.
Reimskifte er veldig enkelt på denne og flere andre Paneraimodeller. Barrettene er egentlig en skrue som skrus ut (og inn) - helt umulig å gjøre feil her. Jeg har benyttet 1 årsdagen til å bytte tilbake til den svarte skinnreimen:
Hva er hovedinntrykket etter ett års jevnlig bruk? Jo, klokken er veldig komfortabel. Den sklir også under de fleste skjorteermene, med unntak av de trangeste. Siden den har manuelt opptrekksverk, rigger den ikke så mye i høyden som brødrene med automatikkverk. Jeg bruker ikke klokken mye i jobbsammenheng, da faller valget heller på de andre klokkene mine. 510 er klokken jeg ofte bytter til når jeg kommer hjem fra jobb. Det er klokken jeg bruker mest i helgene. Den har noe herlig fritidsaktig over seg.
Panerai er klokker man kjenner igjen på lang avstand, i alle fall Luminor- og Submersible-modellene med buet crownguard. Jeg elsker merket, og er i dag veldig trygg på at klokken ikke skal selges. Panerai er også den eneste klokken andre (de som ikke er klokkeinteresserte) legger merke til. Det er klokken jeg oftest får komplimenter for. Ikke det at det betyr så mye, men det er alltid hyggelig når noen lurer på hvilken klokke du har på:
- Hææ? Paner.. Paneri? Panrai? sier du. - Det har jeg aldri hørt om... Godt jeg er på Tidssonen, tenker jeg da
Avslutter med et wristshot:
Så det er egentlig ikke noe å lure på: Skaff deg en Panerai du også!
Redigert:
