Min første "ordentlige" klokke: farfars Omega, som jeg fikk da jeg uteksaminerte i 2000. Han hadde brukt den som sportsklokke og det bar den preg av. Glasset var sprukket og skiven var flekkete av små og store rustskjolder. Remmen hadde han helt åpenbart laget selv på hytta, av gammelt rensdyrlær og med tollekniv og kontaktlim.
I samråd med urmakeren kom vi frem til at patinaen var just too much, og sendte den til Omega i Sveits for en full overhaling. Urverket ble overhalt, kassen polert og pleksiglasset skiftet. Urskiven har sikkert blitt demontert og remontert for pussing, for kl. 12-markøren sitter nå ørlite skjevt på.
Kassen er 35,5 mm bred og urverket er manuelt. Jeg har ikke åpnet den, og vet ikke hvilket kaliber. På baksiden er det gravert farfars navn og poststed, et ørlite "4-55" jeg antar betyr april 1955, og noe som kan se ut som "Alf Lie". Ifølge urmaker er kassen massivt gull. Hvilken modell dette måtte være aner jeg ikke, og Alf Lie kalte den bare "en helt vanlig 35mm Omega".
Jeg er klar over at det er helligbrøde å restaurere urskiver. Men denne var så stygg at den aldri ville blitt brukt slik den var, og den vil uansett aldri bli solgt så annenhåndsverdi be damned. Jeg tror farfar ville ha likt at hans gamle klokke fikk nytt liv - selv om den nok har sett sin siste rensdyrjakt!
I samråd med urmakeren kom vi frem til at patinaen var just too much, og sendte den til Omega i Sveits for en full overhaling. Urverket ble overhalt, kassen polert og pleksiglasset skiftet. Urskiven har sikkert blitt demontert og remontert for pussing, for kl. 12-markøren sitter nå ørlite skjevt på.
Kassen er 35,5 mm bred og urverket er manuelt. Jeg har ikke åpnet den, og vet ikke hvilket kaliber. På baksiden er det gravert farfars navn og poststed, et ørlite "4-55" jeg antar betyr april 1955, og noe som kan se ut som "Alf Lie". Ifølge urmaker er kassen massivt gull. Hvilken modell dette måtte være aner jeg ikke, og Alf Lie kalte den bare "en helt vanlig 35mm Omega".
Jeg er klar over at det er helligbrøde å restaurere urskiver. Men denne var så stygg at den aldri ville blitt brukt slik den var, og den vil uansett aldri bli solgt så annenhåndsverdi be damned. Jeg tror farfar ville ha likt at hans gamle klokke fikk nytt liv - selv om den nok har sett sin siste rensdyrjakt!
