Jeg har det siste året hatt langt større rotasjon i klokkesamlingen min en det jeg trodde ved årets inngang, faktisk langt større enn jeg noensinne trodde jeg skulle ha i løpet av hele livet. Min flipping har i sannhetens navn vært langt lavere enn blant enkelte andre, men allikevel mer enn jeg ved årets slutt er tilfreds med. Hvorfor ble det sånn?
I utgangspunktet anser jeg meg selv å være en keeper. Jeg kjøper klokker jeg liker, nettopp fordi jeg liker de og fordi jeg akter å beholde de. Men et eller annet sted på veien gikk det ”skeis”...
For min del tror jeg dette har to årsaker. For mange klokker til ”hverdagsbruk” gjør at ingen får nok wristtime, og således blir lojaliteten til hvert enkelt ur mindre. Skal jeg eie klokkene og gi de den historien de fortjener, må de også få være med når jeg ”skaper historie”
Dette startet med at jeg solgte ut to klokker som jeg hadde i hatt i mange år, og som kom etter lange og tunge overveielser. De representerte, på tidspunktene de ble kjøpt, en kraftig økonomisk prioritering. Fordi de ikke fikk noen wristtime lot jeg de gå til fordel for nye ønsker. Terskelen for å selge unna ur jeg ikke bruker har blitt langt lavere etter dette. Mitt fremste nyttårsforsett for 2011 er å snu denne trenden. Jeg skal ikke love at Mogens ikke vil figurere under ”Kjøp og salg” i året som kommer, men frekvensen vil bli lavere.
Den andre årsaken til min ”flippesyke” er den berømte jakten på ”Det perfekte uret”. Jeg antar at andre kjenner seg igjen? Det har vært oppe mange ganger i forskjellige former på forumet (Én klokke resten av livet.... etc). Uret som sitter som et skudd, til hverdags og fest, tidløst nok til å ri av trender og moter osv osv osv...
Selv om jeg har et godt stykke (mange klokker) igjen til å konkludere med noe som helst her, tør jeg påstå at dette uret ikke finnes... Jeg (vi) er antagelig såpass skadd av denne hobbyen allerede at det er uhelbredelig. Man kan i perioder være såpass fornøyd med ens egen samling at vi er dekket, men DET uret har jeg kun sett i mine drømmer Når det er sagt, jeg gir meg ikke!
Så for 2011 skal flippingen avta, noen klokker står på ønskelisten og jakten på det perfekte uret fortsetter!
Happy hunting, folkens!
I utgangspunktet anser jeg meg selv å være en keeper. Jeg kjøper klokker jeg liker, nettopp fordi jeg liker de og fordi jeg akter å beholde de. Men et eller annet sted på veien gikk det ”skeis”...
For min del tror jeg dette har to årsaker. For mange klokker til ”hverdagsbruk” gjør at ingen får nok wristtime, og således blir lojaliteten til hvert enkelt ur mindre. Skal jeg eie klokkene og gi de den historien de fortjener, må de også få være med når jeg ”skaper historie”
Dette startet med at jeg solgte ut to klokker som jeg hadde i hatt i mange år, og som kom etter lange og tunge overveielser. De representerte, på tidspunktene de ble kjøpt, en kraftig økonomisk prioritering. Fordi de ikke fikk noen wristtime lot jeg de gå til fordel for nye ønsker. Terskelen for å selge unna ur jeg ikke bruker har blitt langt lavere etter dette. Mitt fremste nyttårsforsett for 2011 er å snu denne trenden. Jeg skal ikke love at Mogens ikke vil figurere under ”Kjøp og salg” i året som kommer, men frekvensen vil bli lavere.
Den andre årsaken til min ”flippesyke” er den berømte jakten på ”Det perfekte uret”. Jeg antar at andre kjenner seg igjen? Det har vært oppe mange ganger i forskjellige former på forumet (Én klokke resten av livet.... etc). Uret som sitter som et skudd, til hverdags og fest, tidløst nok til å ri av trender og moter osv osv osv...
Selv om jeg har et godt stykke (mange klokker) igjen til å konkludere med noe som helst her, tør jeg påstå at dette uret ikke finnes... Jeg (vi) er antagelig såpass skadd av denne hobbyen allerede at det er uhelbredelig. Man kan i perioder være såpass fornøyd med ens egen samling at vi er dekket, men DET uret har jeg kun sett i mine drømmer
Når det er sagt, jeg gir meg ikke!Så for 2011 skal flippingen avta, noen klokker står på ønskelisten og jakten på det perfekte uret fortsetter!
Happy hunting, folkens!
