Folk spør om pris

[Boro]

Hei!

Har en ting jeg lurer litt på hvordan andre med mer eller mindre kostbare klokker forholder seg til.
Har hatt litt ulike klokker de siste årene, noen svært billige og noen mer kostbare. Enkelte i nærmeste krets, dvs. venner, familie kolleger ol. legger merke til at det er litt utskiftning på armen, og noen kommenterer det. Det starter stort sett med noe om hvorvidt de liker klokka eller ikke, og det havner alltid inn på spørsmålet om hva den koster.

Det jeg tenker litt på er jo at det ikke alltid passer å slenge rundt seg med priser når ting er mer kostbare enn snittet Feks her om dagen ble jeg spurt av en kollega om hva min PO XL koster, foran kunder på jobben. Det er egentlig litt upassende å snakke om sånt foran fremmede syns nå jeg.
I forbindelse med dette har jeg innimellom funnet meg litt beklemt og har hatt litt vanskelig for å svare uten å virke snurt eller skremt over å nevne pris.
Enkelte som spør (mennesker jeg egentlig ikke kjenner særlig godt) er kanskje bare nyskjerrige og spør? Ikke vet jeg.

Det jeg vil frem til er at jeg ikke alltid syns det passer å nevne pris, og at jeg lurer litt på hva jeg skal svare... Noen her som har tenkt på det samme?
Er det bare jeg som får slike spørsmål og blir ord fattig?

Forøvrig er det interessant hvordan enkelte syns du er stein gal som bruker feks 50k på en klokke, samtidig som de uten å blunke kjøper seg ny Toyota Avensis til 429000kr...

 

[Anders]

Jeg svarer aldri direkte på slik med mindre jeg snakker med andre klokkeinteresserte. Det fungerer vanligvis med noe sånt som "Husker ikke akkurat, kjøpte den brukt og fikk ihvertfall en god deal." Uansett om klokken er splitter ny eller ikke.

 

[Minuteman]

Jeg blir av naturlige årsaker ikke plaget med slike spørsmål, men jeg har et tips til hva du kan svare.

"Den koster omtrent det samme som en pent brukt Toyota".

Om du ikke har en klokke til over 400K er ikke dette en løgn og det vil sannsynligvis stoppe kjeften på de fleste.

 

[UJU]

Jeg pleier alltid å skryte på meg maximalt og legge på litt ekstra på den opprinnelige prislappen.
Hvis jeg ikke husker hvor mye klokken kostet sier jeg bare; Husker ikke, men den var driiiitdyr. Samtidig som jeg skuler nedlatende på klokken til den som spør.

Neida. Bare kødda.

Har kun svart på det spørsmålet en gang. Da svarte jeg ærlig, men satt også i selskap med Omega seamaster PO og Rolex DSSD, så det hørtes ikke så ille ut.

Problemet her i Norge er at hvis du kjører i en bil til en mill. er du et rasshøl.
Hvis du har hytte på fjellet til 5mill. er det greit. Hvorfor?
Fordi alle kan se at du kjører i bilen, men ingen kan se at du sitter i hytta di.:roll:

 

[ragamuffin]

Si den er kjøpt i Thailand, så er nok diskusjonen penset over på et annet tema i løpet av få sekund

 

[jayeff]

Jeg har aldri hatt problemer med å svare på hva en klokke koster dersom noen spør. Men, jeg pleier som regel å oppgi listeprisen, ikke nødvendigvis hva jeg har betalt for den. Ser ikke noe problemer med å opplyse om det. Synes det er direkte uhøflig å svare f.eks. "ingen kommentar", etc.

Hvorfor skal vi være så hemmelighetsfulle/sjenerte?

Men, klart; om en helt ukjent plutselig spør, føler jeg meg litt mer beklemt og lurer på hvorfor han spør om det.

 

[Frodo]

Herregud så udannet!
Det er nesten likestilt med å spørre om hvor mye penger man har i banken.
De eneste gangene noen spør meg om prisen er kona når hun spotter noe nytt på armen. Og da lyver jeg nesten alltid...

 

[Boro]

Hehe, så det er ikke bare jeg som har opplevd noe sånt
Takk for svar!

Var ikke dumt å sammenlikne med en bruktbil. Det kan være så mangt, og om man sier halvgammel Toyota tenker vel ingen at det er vanvittig dyrt uansett

Er mye sannhet i at folk blir mistenksomme på ting som er synlig! Være seg biler, båter eller klokker. Hvis man velger å ha bil til 50k og klokke til 100k er man "sprø". Velger man derimot bil til 150k er det ingen som rynker på nesen. Jantelov?

Er litt enig i at man ikke skal være flau over å ha brukt en del kroner på klokke, og det er jeg ikke Men det hender man får negative reaksjoner som man ikke hadde forventet. Merkelig egentlig... Jaja, er bare å glede seg til neste innkjøp da

Helt enig i at det egentlig er litt uhøflig! Er nok jeg som menger meg med feil folk haha!
Madammen spør her og, men det har ikke skapt noe gufs enda. Herlig!

 

[Eski]

Dette skal jeg helt klart begynne å svare

Jeg pleier alltid å skryte på meg maximalt og legge på litt ekstra på den opprinnelige prislappen.
Hvis jeg ikke husker hvor mye klokken kostet sier jeg bare; Husker ikke, men den var driiiitdyr

Eller dette:

Si den er kjøpt i Thailand, så er nok diskusjonen penset over på et annet tema i løpet av få sekund

 

[Boro]

Dette skal jeg helt klart begynne å svare


Eller dette:

Tror de der er rimelig effektive ja

 

[UJU]

Hvorfor skal vi være så hemmelighetsfulle/sjenerte?

Herregud så udannet!

Nettopp derfor.
Jeg vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til den type framfusande åtferd.

 

[akr]

Jeg svarer bare at jeg har fått en god deal, sjelden folk gidder å grave videre...

 

[SimSVa]

Som student har jeg fått en del spørsmål av den typen fra medstudenter når de spotter min Explorer II, da har jeg stort sett svart "akkurat nok til at jeg hadde råd til å betale med mine egne penger som jeg har tjent". Det holder stort sett...

Som student er det ikke unormalt at en drikker bort en brukt rolex i året (i semesteret for noen), men allikevel så kan de som gjør det gi meg et hårreisende blikk når de ser at jeg har en litt dyr klokke på armen. Er vel janteloven som råder blant de aller fleste...

 

[rousp]

"Ikke helt sikker, et par tusen.. Kanskje."

Har jeg svart de gangene det spørsmålet har kommet opp i situasjoner der jeg ikke har vært komfortabel med å fortelle hva Breitlingen eller Omegaen koster.

Når venner og bekjente spør i mer naturlige settinger har jeg ingen problemer med å være ærlig. Man er da dannet nok til å stå for sine egne beslutninger og valg.
Selvsagt en del som rynker litt på nesen, men da kan man enten minne dem bare om at det hele kun handler om interesse og harde prioriteringer. Eller, min favouritt, gi blanke pokker i hva de skulle mene om hvordan jeg bruker min tid og mine penger.

 

[KarlFr]

JEg pleier bare si cirka prisen rett ut hvis jeg kjenner vedkommende, rett fram. Men IKKE hvis det er en fremmed eksemplvis i en heis i New York

 

[rkjersem]

"Mer enn hva du har råd til" Svarer jeg da, men så er jeg ekte sunnmøring også da

 

[DJDAN]

Dessverre er det slik at sosialistisk misunnelse og janteloven er gjennomsyret i den norske folkesjelen.

Husker at min tidligere sjef en gang stilte følgende spørsmål til meg:
"Kan jeg spørre hvor mye et slikt ur koster?"
"Ja, du kan spørre så mye du vil, men du kan ikke forvente å få noe svar..." svarte jeg.

Om jeg gir vedkommende som spør meg et ordentlig og riktig svar, kommer helt an på personen. Dessverre er det slik i dette sammfunnet hvor middelmådigheten dyrkes.

 

[Golfballen]

"Mer enn hva du har råd til" Svarer jeg da, men så er jeg ekte sunnmøring også da

Hvis jeg er sammen med gode venner, og de spør, noe som skjer sjeldent, forteller jeg dem.
Hvis Mamma spør, da svarer jeg at jeg har kjøpt den brukt og fikk en god pris, evt byttet den mot en annen klokke

Hvis en fremmed spør, pleier jeg å svare at klokken er en gave og jeg ikke vet hva prisen ligger på. Pleier ikke å grave mer da.

Marius

 

[Moore]

Jeg svarer aldri direkte på slik med mindre jeg snakker med andre klokkeinteresserte.

My policy, too!
(Og mine andre klokkeinteresserte er såpass informerte at de ikke spør).

Jeg pleier alltid å skryte på meg maximalt og legge på litt ekstra på den opprinnelige prislappen.
Hvis jeg ikke husker hvor mye klokken kostet sier jeg bare; Husker ikke, men den var driiiitdyr. Samtidig som jeg skuler nedlatende på klokken til den som spør.

Neida. Bare kødda.

....det gjorde du ikke!

Herregud så udannet!

Tiltredes!

 

[Boro]

Som student har jeg fått en del spørsmål av den typen fra medstudenter når de spotter min Explorer II, da har jeg stort sett svart "akkurat nok til at jeg hadde råd til å betale med mine egne penger som jeg har tjent". Det holder stort sett...

Som student er det ikke unormalt at en drikker bort en brukt rolex i året (i semesteret for noen), men allikevel så kan de som gjør det gi meg et hårreisende blikk når de ser at jeg har en litt dyr klokke på armen. Er vel janteloven som råder blant de aller fleste...

Godt poeng at en del bruker mye på røyk/snus/alkohol. Kan nok finansiere en fin klokke i året bare ved at jeg ikke gjør særlig av noen av dem
Kan spørre neste gang: "hvor mye bruker du på røyk i året?"