"Ikke helt sikker, et par tusen.. Kanskje."
Har jeg svart de gangene det spørsmålet har kommet opp i situasjoner der jeg ikke har vært komfortabel med å fortelle hva Breitlingen eller Omegaen koster.
Når venner og bekjente spør i mer naturlige settinger har jeg ingen problemer med å være ærlig. Man er da dannet nok til å stå for sine egne beslutninger og valg.
Selvsagt en del som rynker litt på nesen, men da kan man enten minne dem bare om at det hele kun handler om interesse og harde prioriteringer. Eller, min favouritt, gi blanke pokker i hva de skulle mene om hvordan jeg bruker min tid og mine penger.
Kjentfolk er jeg ikke utrygg på å svare skikkelig jeg heller, men det har dukket opp i litt rare settinger hehe. Feks når man står i kassa i butikken og det er masse folk både foran og bak i køen. Da er det litt snodig å slenge ut, "nei, den koster ikke mer enn 27000kr".
Harde prioriteringer stikkordet! Har venner som tjener både 2, 3 og 10 ganger så mye som meg selv, som sier "jeg gleder meg til jeg har råd til noe sånt jeg og..."