Forhold mellom pris, kvalitet og bruktverdi?

Medlem
20. juli 2009
Innlegg
474
OK, jeg er bare en "lærling" hva angår klokker, men biler har jeg "peiling" på og der er det overhodet ikke noe samsvar mellom pris, kvalitet og verdien på bruktmarkedet. De norske avgiftene gjør jo sitt.

Men hvordan er det med klokker?

Er klokker bare en "motesak" og man betaler "mye" for et merke/design?
Er det slik at "dyre" klokker holder seg bra i pris med tanke på bruktmarkedet?

Osv.?

Innspill mottas med takk.
 
ArthurF skrev:
Er klokker bare en "motesak" og man betaler "mye" for et merke/design?

Du betaler masse for merket, helt klart. På noen merker mer enn andre. Det er ikke alltid så lett å vurdere forholdet mellom kvalitet, image og pris.

Og hva er nå kvalitet? Det finnes mange billige og dyre ur med samme ETA-verk, og det vil kanskje være nærliggende å si at du da får mindre for pengene dine i et dyrt ur med dette verket. Men om du ønsker å sammenlikne med et tilsvarende dyrt ur med et rent inhouse verk, hva er "bedre" med dette verket? Er det mer robust? Mer presist? Penere? Er det at der dyrt på utvikle et inhouse verk et tegn på at klokken er bedre og verdt en høyere pris?

Når du kjøper et dyrt mekanisk ur kjøper du en historie, en drøm, et image og et avansert teknisk instument. Hvilken parameter du er opptatt av og vil betale for må jo være opp til deg.

ArthurF skrev:
Er det slik at "dyre" klokker holder seg bra i pris med tanke på bruktmarkedet?

Rolex holder seg bra. Enkelte Patek-modeller. Panerai har holdt seg bra til nå, men det er et ungt merke. Omega holder seg ok. Populære sportsmodeller i stål har generelt holdt seg bra generelt de siste årene.

Noen ur er mer likvide enn andre. Du får alltid solgt en Daytona, Submariner, Seamaster eller en Speedmaster. Det gjenspeiler seg selvsagt i prisene. Det finnes alltid et press fra kjøpere på disse urene.
 
OK, forstod ikke hvor "bredt" (dumt?) mitt spørsmål var før jeg leste ditt svar.

At man betaler for merket det er OK og det vet vi jo. En Seiko gir oss tiden og varer leeenge...

Mote, når prisen går opp grunnet at Paris Hilton bruker samme type - eller at priser går ned når Jan Thomas eller Arie Benn anbefaler den! :p

Men om vi holder oss innenfor Rolex da, er det enklere da?

Greit at nyeste modell koster noe mer, mindre populære modeller gis kanskje "tilbud" på osv.

For samme "modell" er jo prisene svingende mellom de forskjellige materialene.

Lurer vel egentlig på om det er fulle sjømenn som fastsetter prisene eller om det er noe mer realistisk som ligger bak...
 
ArthurF skrev:
Men om vi holder oss innenfor Rolex da, er det enklere da?

Greit at nyeste modell koster noe mer, mindre populære modeller gis kanskje "tilbud" på osv.

For samme "modell" er jo prisene svingende mellom de forskjellige materialene.

Lurer vel egentlig på om det er fulle sjømenn som fastsetter prisene eller om det er noe mer realistisk som ligger bak...
Det er det nu ikke :) Det er i høj grad "markedet" som bestemmer priserne. På nye ure, der er naturligvis brand image af stod betydning for hvor meget man kan ta. Du får forbløffende meget vlue for money i et Certina DS - og for mange rækker det helt til urbehovet. Andre har dyrere drømme. Generelt får man mest for pengene i stål ure. Pris øgningen på et ur i guld dækker ikke bare over den ekstra materiale omkostning men er ofte mange gange højere.

Rolex? Ikke mit speciale men som med så meget andet, så er stål den sikre løsning som giver letteste videre salg. Der er ikke meget med "tilbud" på nye Rolex, men du kan få nye Rolex billigere hos en del grey market handlere. Det er folk som køber ure fra ex Rolex AD'er i mange afkroge af verden. Disse forhandlere er forpligtet til at sælge et vist antal hver år, og for at opfylde kvoten, sælger de uret, ofte med fulde papirer og alt, men også ofte med papirer som så ikke er udfyldt (ingen garanti). Der er en pæn besparelse at hente.

Går du længere tilbage i Rolex som brugt, så er det helt klart efterspørgslen som sætter prisen. Nyere Rolex har luminova som selvlysende, mange samlere af sports rolex, vil hellere ha ældre Tritium - så kommer der en masse specialer ind, matte skiver contra blanke - dobbelt rød skrift - utroligt mange varianter som man skal være specialist for at kende - og en gammel sub eller seadweller kan koste mange gange så meget som en ny, hvis det er den rette.

Rolex - Panarei - Omega holder prisen rimeligt, men for alle nye ure er det som med biler - man taber penge når man går ud af døren i langt de fleste tilfælde. Derfor køber mange urene brugt. Her gælder, at hvis det er for at ha et lækkert ur, så betyder det mindre om der er alle papirer og boxe, men er man samler, så er det for mange af stor betydning (ved videresalg).

Brugt - Ebay - her på sitet - danske http://www.Vintageure.dk under køb og salg osv, er en tillidssag - På ursiterne er der i princip kun ærlige ure og sælgere, på visse Ebay sites, masser af falsk og ure hvor kasse og værk ikke hører sammen . http://www.Ebay.de er den mest troværdige synes jeg.
Køber kan brugt/gammelt - så skal man kun købe noget i rigtig god stand. Overpolerede - eller bangede og ridsede ure skal man uden om, selvom de er billige
vh
 
ArthurF skrev:
Lurer vel egentlig på om det er fulle sjømenn som fastsetter prisene eller om det er noe mer realistisk som ligger bak...

Det er i hver fall ikke fulle sjømenn, vil tro at de som fastsetter prisene for eksempel hos Rolex har meget godt greie på hva de holder på med, og hvor lista bør ligge.

Til Hannover_DKs utfyllende og innsiktsfulle svar, kan jeg legge til en observasjon om handel som jeg synes er treffende (husker ikke hvem som sa det, men): "All handel baserer seg på at noen er villige til å gi mer for en vare enn den er verd for selgeren."

Har man en klokke som man selv synes er verd 1.000 kroner, så selger man den naturligvis hvis noen er villige til å gi 1.200 kroner for den. Derfor er det naturligvis viktig for en selger å sørge for at kjøperen tror varen er verd mer enn den er (for selgeren). - Et triks i den forbindelse er produsenten av en golfklubbe (tror det var Ping, men er ikke sikker), som satt prisen til det dobbelte av den dyreste som fantes. De solgte i bøtter og spann fordi menn som regel tenker at det dyreste må ha best kvalitet. Det er nok noen klokkemerker som har surfet på det en stund...