Panerai er et merke som aldri helt har tiltalt meg rent estetisk, men det har virkelig vokst på meg etter å ha hengt her på sonen i så lang tid. Når jeg fikk dette uret på hånden den første gangen var jeg virkelig "solgt", det var ingen tvil i mitt sinn om at denne byttehandelen skulle gå i boks
Nå er jeg borte i jobb, men gleder meg allerede som en liten unge på julaften til å komme hjem, sånn at jeg kan få uret på armen. Det må jo være det beste beviset på at man har skaffet seg nok et hjertebarn. Så er det bare å håpe på at behovet for rask kapital ikke skal komme og at denne blir i boksen i lang tid fremover