Har jeg rotet meg bort, mistet oversikten, forsvunnet i tåka?
Jeg opplever at jeg går i ring og stadig kommer tilbake til utgangspunktet. Ikke sånn geografisk da, det er når jeg ser oppi klokkeboksen at tanken slår inn.
En dag i ferien dukket det opp en av de sjeldne Zenith 01.0043.400 på K/S. Dvs en Zenith De Luca kronograf. Fikk umiddelbart litt sånn «må ha» følelse.
Men så var det jo bare det at klokkekontoen som i utgangspunktet ikke var så fet, allerede var tømt og vel så det etter sommerens tidligere innkjøp av en flott Heuer Bund.
Da måtte dessverre denne ut av boksen, som jeg inntil da hadde ansett som en keeper.
Sånn er livet med en dessverre for skranten klokkekonto…
Vel, De Luca’en lå der og fristet og jeg kikket bort på Seamasteren og tenkte bye bye.
Men så slo det meg, det var jo det som skjedde forrige gang jeg handlet en De Luca. Jeg har nemlig eid en slik en gang tidligere, handlet av julekalenderforfatteren himself
(til de som ikke har lest julekalenderen - søk og dere skal finne). Da røyk den flotte Seamaster 2255.80 Electric Blue jeg hadde. Nei, det skulle ikke skje igjen. Min nåværende, enda flottere Electric Blue ble umiddelbart offisielt og for evig fredet, eller ihvertfall korttidsfredet.
Erkjennelsen av at jeg går hvileløst i ring – dvs kommer tilbake til klokker jeg har hatt inne tidligere, den ble bare meget sterk. Og bekreftelsen fikk jeg da det noe senere kom en LLD for salg på K/S, det rykket gjenkjennende i kjøpefoten.
En slik har vært hos meg 2 ganger tidligere. Og min loslitte Tissot, var ute en stund men kom så tilbake.
Og en Sumo har jeg lyst på…
Min forvirrede sirkelgange så langt.
Longines Legend Diver: Inn, ut, no-date inn og så ut. Men dragningen mot en no-date er nå nesten uimotståelig.
Omega Seamaster Electric Blue: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Tissot Seastar Navigator: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Zenith De Luca: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Seiko Sumo: Inn, ut. Har WTB liggende på en slik..
Jeg får bare famle videre, i min hvileløse søken etter å finne veien videre, i fulkommen visshet om at det er ingen andre på sonen som har det slik - eller?
Jeg opplever at jeg går i ring og stadig kommer tilbake til utgangspunktet. Ikke sånn geografisk da, det er når jeg ser oppi klokkeboksen at tanken slår inn.
En dag i ferien dukket det opp en av de sjeldne Zenith 01.0043.400 på K/S. Dvs en Zenith De Luca kronograf. Fikk umiddelbart litt sånn «må ha» følelse.
Men så var det jo bare det at klokkekontoen som i utgangspunktet ikke var så fet, allerede var tømt og vel så det etter sommerens tidligere innkjøp av en flott Heuer Bund.
Da måtte dessverre denne ut av boksen, som jeg inntil da hadde ansett som en keeper.
Sånn er livet med en dessverre for skranten klokkekonto…
Vel, De Luca’en lå der og fristet og jeg kikket bort på Seamasteren og tenkte bye bye.
(til de som ikke har lest julekalenderen - søk og dere skal finne). Da røyk den flotte Seamaster 2255.80 Electric Blue jeg hadde. Nei, det skulle ikke skje igjen. Min nåværende, enda flottere Electric Blue ble umiddelbart offisielt og for evig fredet, eller ihvertfall korttidsfredet.
Erkjennelsen av at jeg går hvileløst i ring – dvs kommer tilbake til klokker jeg har hatt inne tidligere, den ble bare meget sterk. Og bekreftelsen fikk jeg da det noe senere kom en LLD for salg på K/S, det rykket gjenkjennende i kjøpefoten.
Og en Sumo har jeg lyst på…
Min forvirrede sirkelgange så langt.
Longines Legend Diver: Inn, ut, no-date inn og så ut. Men dragningen mot en no-date er nå nesten uimotståelig.
Omega Seamaster Electric Blue: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Tissot Seastar Navigator: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Zenith De Luca: Inn, ut og Inn. Blir (inntil videre)
Seiko Sumo: Inn, ut. Har WTB liggende på en slik..
Jeg får bare famle videre, i min hvileløse søken etter å finne veien videre, i fulkommen visshet om at det er ingen andre på sonen som har det slik - eller?
Redigert:
