Da mitt eget ur var på service hos Bjerke, tok jeg frem den gamle Seiko quarts klokka jeg arvet etter min far. Den er ikke spesiellt dyr eller uvanlig. Han fikk den til 50års presang av noen naboer i 1970 og bar den på arma hver dag til han døde nesten 40 år senere. Klokken hans minner meg om fjell - og fjord turer vi hadde sammen og blir i mitt eige til neste generasjon.
Dette er hele poenget. Påtvunget arvegods har ingen verdi. Det er minner og følelser som betyr noe i denne sammenheng, ikke at det er en superfancy klokke. Fett med en fet klokke dersom avkommet tilfeldigvis blir klokkeinteressert, men det blir som det blir.
Det som er synd er at vi som er klokkeinteresserte med all sannsynlighet ikke kommer til å gå med den samme klokka i 40 år, så allerede der har vi ødelagt dette aspektet for neste generasjon.
Så fancy klokke eller ikke, om slike tanker skal ha noen som helst betydning så må du etter min ringe mening forplikte deg til å gå med den samme klokka hver dag resten av livet, det være seg ALS eller Seiko eller hva som helst annet...
Lykke til!