Dette er min første utpakking på sonen (og jeg håper derfor at innlegget nedenfor ikke bryter helt med "unboxing"-formatet her inne). Forumet brukes daglig, men egne bidrag har dessverre vært i svært begrenset omfang. Tre «dagens klokke», punktum, er status så langt.
På sensommeren inneværende år skjer det uansett noe som er vanskelig å forklare. Jeg kan t.o.m. huske at jeg fnøs av designet for fem års tid siden («fnøs av» er kanskje sterke ord, «ikke kunne forstå» passer kanskje bedre, i hvert fall i retrospekt), og anså det som mer eller mindre unaturlig. Plutselig har imidlertid designet en helt forheksende effekt på meg – jeg bare dras, nærmest ukontrollert, inn i Gérald Gentas drømmeverden, og er definitivt ”under his spell”.
Et åttekantet besel med et rått og aquaindustrielt preg (kan en si det..?). Skarpe kanter, avrundete sider, børstet og polert, beselet byr på alt, og ens pupiller kastes rundt (på mekanisk vis) mens en nyter hver mm av herligheten (to much?).
Besel akkompagneres av en blendende vakker skive, som har flere ansikt enn Stalin – lysstrålene danser rundt på skiven og skaper nye uttrykk hele tiden.
En skinnende og nydelig sammensatt lenke som omfavner håndleddet ditt. Det føles som om lenken bare blir en del av armen din – det er masser av kvalitetsfølelse på Rolex-lenkene, men dette føles som noe helt annet (selv om glidelock naturligvis er en praktisk genistrek uten sidestykke). En estetisk perfekt innsnevring mot låsen er det også.
Innsyn til et utsøkt urverk på baksiden er naturligvis heller ikke å forakte.
Det sies at Gérald Genta leverte det opprinnelige designet på kun ett døgn i forkant av Basel '72. Det er nesten ikke til å tro. Designet er visstnok inspirert av en dykkerhjelmtilpasning på en dykker ved Geneve-sjøen. Royal Oak slår deg i ansiktet med kraften til hundre illsinte okser, evt. hvalrosser eller annet vanndyr. Det er simpelt hen slående vakkert. Punktum. (IMHO bør kanskje tilføyes for ordens skyld)
Nok prat. La utpakkingen begynne.
#1 Stilren og tung eske. Det er et godt tegn, tror jeg.
#2 En eske inne i esken. Dette er normalt. Det vet jeg. Ingen fare for en russisk bestemordukke-aktig opplevelse her.
#3 Pju.
#4 Det obligatoriske "nesten rett på"-bildet
#5 Den ligger ganske fint på håndleddet, synes jeg.
#6 Baksiden, ganske så vakkert, spør du meg.
#7 Obligatorisk kjøretur med klokke (ikke i fart når bildet tas, vel å merke)
#8 Sitter fortsatt i bilen, som den observante leser kanskje ser
#9 Ja, det ble en del fra bilen her, jeg ser den
#10 Kommet meg inn. Lenke-shot under litt dølle lysforhold. Den skinner noe vannvittig når den utsettes for sollys
#11 Og til slutt, en slags armstrekk.
Takk for titten (alle bilder tatt av mobilkamera, så kunne vel ha vært en god del bedre)! Jeg er i hvert fall godt fornøyd så langt
Alt godt så lenge!
På sensommeren inneværende år skjer det uansett noe som er vanskelig å forklare. Jeg kan t.o.m. huske at jeg fnøs av designet for fem års tid siden («fnøs av» er kanskje sterke ord, «ikke kunne forstå» passer kanskje bedre, i hvert fall i retrospekt), og anså det som mer eller mindre unaturlig. Plutselig har imidlertid designet en helt forheksende effekt på meg – jeg bare dras, nærmest ukontrollert, inn i Gérald Gentas drømmeverden, og er definitivt ”under his spell”.
Et åttekantet besel med et rått og aquaindustrielt preg (kan en si det..?). Skarpe kanter, avrundete sider, børstet og polert, beselet byr på alt, og ens pupiller kastes rundt (på mekanisk vis) mens en nyter hver mm av herligheten (to much?).
Besel akkompagneres av en blendende vakker skive, som har flere ansikt enn Stalin – lysstrålene danser rundt på skiven og skaper nye uttrykk hele tiden.
En skinnende og nydelig sammensatt lenke som omfavner håndleddet ditt. Det føles som om lenken bare blir en del av armen din – det er masser av kvalitetsfølelse på Rolex-lenkene, men dette føles som noe helt annet (selv om glidelock naturligvis er en praktisk genistrek uten sidestykke). En estetisk perfekt innsnevring mot låsen er det også.
Innsyn til et utsøkt urverk på baksiden er naturligvis heller ikke å forakte.
Det sies at Gérald Genta leverte det opprinnelige designet på kun ett døgn i forkant av Basel '72. Det er nesten ikke til å tro. Designet er visstnok inspirert av en dykkerhjelmtilpasning på en dykker ved Geneve-sjøen. Royal Oak slår deg i ansiktet med kraften til hundre illsinte okser, evt. hvalrosser eller annet vanndyr. Det er simpelt hen slående vakkert. Punktum. (IMHO bør kanskje tilføyes for ordens skyld)
Nok prat. La utpakkingen begynne.
#1 Stilren og tung eske. Det er et godt tegn, tror jeg.
#2 En eske inne i esken. Dette er normalt. Det vet jeg. Ingen fare for en russisk bestemordukke-aktig opplevelse her.
#3 Pju.
#4 Det obligatoriske "nesten rett på"-bildet
#5 Den ligger ganske fint på håndleddet, synes jeg.
#6 Baksiden, ganske så vakkert, spør du meg.
#7 Obligatorisk kjøretur med klokke (ikke i fart når bildet tas, vel å merke)
#8 Sitter fortsatt i bilen, som den observante leser kanskje ser
#9 Ja, det ble en del fra bilen her, jeg ser den
#10 Kommet meg inn. Lenke-shot under litt dølle lysforhold. Den skinner noe vannvittig når den utsettes for sollys
#11 Og til slutt, en slags armstrekk.
Takk for titten (alle bilder tatt av mobilkamera, så kunne vel ha vært en god del bedre)! Jeg er i hvert fall godt fornøyd så langt
Alt godt så lenge!
Redigert:
