Noe tilsvarende har skjedd meg før, uten at jeg gadd skrive om det, men i dag ble jeg såpass irritert at jeg stiller et åpent spørsmål om hva øvrige medlemmer mener om følgende:
Jeg har en klokke ute til salgs, og etter noen bud/avviste bud og mailer frem og tilbake, avtalte jeg i dag å vise frem klokken til et annet medlem på sonen. Dialogen har vært omtrent sånn:
Han: Jeg er interessert i Rolex klokken din, men vil ikke gi mer enn 31k
Jeg: 31k er dessverre for lite for denne, den er helt strøken og komplett
Han: Ok, da tenker jeg litt på det
Jeg: Ok, jeg kan la den gå for 32,5k men lavere er helt uaktuelt
Han: Ok, kan jeg få se på klokken?
Jeg: Ja selvsagt, men i dag er jeg i Fredrikstad hele dagen, men jeg kan ta den med på kontoret i morgen?
Han: Da kan vi møtes i morgen rundt lunsj?
Jeg kjører til hans kontor, han ser på klokken, innrømmer at klokken er helt strøken (den er som ny), men sier at han ikke vil kjøpe den fordi prisen er for høy og fordi han lurer på om han kanskje heller skal kjøpe seg Panerai!
For meg er det helt verdiløst å bruke arbeidstiden på viss-vass, og jeg synes heller ikke det er greit å kaste bort andres tid på den måten.
De færreste her inne har dette som fulltidsjobb, og da synes jeg man skylder hverandre såpass at man faktisk bestemmer seg for om man skal kjøpe Panerai eller Rolex før man avtaler møte. Det er heller ikke greit å si at prisen for høy, etter at dialogen har vært som over. Jeg har full forståelse for at man kan trekke seg dersom klokken fremstår i dårligere stand enn beskrevet og vist på bilder, men å bruke som argument at prisen er for høy og at man kanskje heller ønsker seg en HELT annen klokke, det blir for dumt.
Når vedkommende brukte som argument for første bud at "han hadde en tilsvarende klokke for hånden til 31k for noen måneder siden men den ble solgt", regner i hvert fall jeg det som sannsynlig at han ønsker seg denne klokken fortsatt.
Er jeg far out, eller er det på sin plass å bli irritert av dette?
PS! Jeg selger/bytter kun bort de klokkene jeg av en eller annen grunn trodde jeg skulle beholde.
Jeg har en klokke ute til salgs, og etter noen bud/avviste bud og mailer frem og tilbake, avtalte jeg i dag å vise frem klokken til et annet medlem på sonen. Dialogen har vært omtrent sånn:
Han: Jeg er interessert i Rolex klokken din, men vil ikke gi mer enn 31k
Jeg: 31k er dessverre for lite for denne, den er helt strøken og komplett
Han: Ok, da tenker jeg litt på det
Jeg: Ok, jeg kan la den gå for 32,5k men lavere er helt uaktuelt
Han: Ok, kan jeg få se på klokken?
Jeg: Ja selvsagt, men i dag er jeg i Fredrikstad hele dagen, men jeg kan ta den med på kontoret i morgen?
Han: Da kan vi møtes i morgen rundt lunsj?
Jeg kjører til hans kontor, han ser på klokken, innrømmer at klokken er helt strøken (den er som ny), men sier at han ikke vil kjøpe den fordi prisen er for høy og fordi han lurer på om han kanskje heller skal kjøpe seg Panerai!
For meg er det helt verdiløst å bruke arbeidstiden på viss-vass, og jeg synes heller ikke det er greit å kaste bort andres tid på den måten.
De færreste her inne har dette som fulltidsjobb, og da synes jeg man skylder hverandre såpass at man faktisk bestemmer seg for om man skal kjøpe Panerai eller Rolex før man avtaler møte. Det er heller ikke greit å si at prisen for høy, etter at dialogen har vært som over. Jeg har full forståelse for at man kan trekke seg dersom klokken fremstår i dårligere stand enn beskrevet og vist på bilder, men å bruke som argument at prisen er for høy og at man kanskje heller ønsker seg en HELT annen klokke, det blir for dumt.
Når vedkommende brukte som argument for første bud at "han hadde en tilsvarende klokke for hånden til 31k for noen måneder siden men den ble solgt", regner i hvert fall jeg det som sannsynlig at han ønsker seg denne klokken fortsatt.
Er jeg far out, eller er det på sin plass å bli irritert av dette?
PS! Jeg selger/bytter kun bort de klokkene jeg av en eller annen grunn trodde jeg skulle beholde.