Nå skal jeg spørre om noe som sikkert er helt idiotisk for dere som er opptatt av Hi-Fi. La det være sagt at jeg er fullstendig tonedøv og relativt lite interessert i lyd og musikk generelt sett. Synes musikk er ålreit, men har ikke behov for noe stereoanlegg hjemme da jeg stort sett hører på radio i bilen.
Men - jeg hadde en ansatt på et tidspunkt som brukte alt han tjente ( og litt til dessverre) på stereo. Han skulle på et tidspunkt vise meg dette vidunderet og spilte noe musikk for meg, flere sjangre. Men jeg kan ikke på noe tidspunkt under denne seansen forstå hva som gjør dette så dyrt, det var fin og høy lyd - men jeg greier ikke få hodet mitt til på forstå hva som gjør det så helsikes dyrt. Jeg har ikke sjans til å høre forskjell på et anlegg til 20k og 200k. Kan noen forklare meg hva som er utslagsgivende på en begripelig måte?
Og ja, jeg ser sammenligningen med klokker, og det er ikke ment som kritikk. Jeg er bare nysgjerrig
God lyd gir definitivt mer musikk-glede.
Men det er ikke alle som har opplevd det, eller registrerer det, eller bryr seg.
Men jeg tror det handler om å ha god lyd over en litt lengre periode enn å høre det i 10 minutt eller en kveld.
På lik linje med klokker, så tar det sikkert også litt tid å bli overbevist om at man får mer for pengene, og da snakker jeg om å gå fra en quartz-klokke til en med litt bedre byggkvalitet, og kanskje automatisk verk.
Men i motsetning til klokker, så er det flere fysiske grunner til at et dyrere/bedre anlegg også oppleves bedre. I en klokke vil man ikke verdsette et flott polert urverk hvis man kun er opptatt av å lese av tiden lett, eller bærekomfort. I et stereoanlegg er det stor forskjell på en 100-kroners bluetooth høyttaler og en høyttaler til 3000kr som er lett for de fleste å høre.
Når vi snakker stereoanlegg så er det også alltid et kompromiss mellom lydkvalitet, pris og volum. Altså man kan gjerne ha god kvalitet som ikke koster all verden, men da er det begrenset til et visst lydnivå. Hvis man vil ha god lyd og spille høyt må man opp i pris. Det krever faktisk mer kraft fra forsterker, og større høyttalerelement og kasse. Men når man år et visst nivå, så kommer også andre faktorer inn, som byggkvalitet, finish og "staffasje".
Jeg bodde med et par kompiser i studietiden som på grunn av min interesse lærte å sette pris på et bra anlegg, men ikke noe mer enn et fornuftig kvalitetsanlegg, la oss si til 10.000,-. Han ene kjøpte noe tilsvarende selv, og jeg tviler på at han noen gang kommer til å kjøpe noe særlig mye dyrere, men kanskje i forbindelse med å unne seg litt ekstra, ha noe som ser mer elegant ut etc.
Samboer har også blitt vant til et bra lyd fra et vesentlig dyrere anlegg. Når hun så de store høyttalerene første gang var det helt krise at vi skulle ha de i stua, men etter et par måneder ble hun veldig glad i et anlegg som kan spille klart og høyt. Hun klager nå over crap lyd hos andre f.eks. på fest, men da snakker jeg om de som kun har en liten billig blutooth høyttaler o.l..
Men som med klokker, så er det å anbefale å kjøpe seg en god seiko, tissot, longines som gjør jobben (si 5-10k for et stereoanlegg) mer enn godt nok for de fleste. Er man litt interessert, vil man få glede av et litt dyrere anlegg, som da vil kunne ha høyere lydkvalitet og/eller volum, og/eller bedre byggkvalitet/utseende (inkludert å betale ekstra for utseende/merke uten reell økt kvalitet). Dette vil kanskje tilsvare en Tudor (15-25k), eller en Rolex som er ganske tilsvarende, men koster det dobbelte (la oss si 25-100k for et stereoanlegg).
Poenget er at man får noe som er mer enn godt nok for en bra opplevelse fra 5-50k, og utover dette så betaler man veldig mye for små økninger i lydkvalitet, særlig når vi snakker flere-hundretusen-kroners anlegg og oppover...
Litt som å gå fra Rolex Submariner til Nautilus 5711, så er det ikke sikkert bruksverdien er så mye høyere, men man kan glede seg litt ekstra over de små detaljer - som man faktisk må være forholdsvis nerd for å oppdage og sette pris på. Og deretter noe som er håndlaget av en fyr i hundrevis av timer, da er det håndtverket og finish man setter pris på, mens lydkvaliteten ikke nødvendigvis er bedre enn rimeligere industrielt fremstilte produkt.
I og etter studietiden var det som med klokker en hobby, det vil si å spare og glede seg til å oppgradere neste komponent. I motsetning til klokkehobbyen stagnerte "heldigvis" min interesse når anlegget var godt nok for meg, og jeg har ikke eksperimentert med veldig mange forskjellige merker, selv om anlegget ble bedre og bedre, og ikke minst når jeg kjøpte hus ble det en saftig oppgradering. Jeg ble nå faktisk litt usikker på om rett analogi for mitt anlegg kanskje er et skritt forbi Submariner, kanskje til og med Patek (til veiledende pris), men jeg har definitivt ikke forvillet meg videre med f.eks. eksklusive båndhøyttalere og rørforsterkere, aka haute horlogerie...
