Klokker handler jo i ekstremt stor grad om følelser og de fleste av oss sitter på skatter som aldri vil bli flippet uansett sum. Nå snakker jeg ikke om den nyeste i samlingen som du er 100% sikker på (yeah, right ) aldri skal bli solgt, nå snakker jeg om arvegods og klokker som har vært med på så mye at at 10 ganger markedspris ikke hadde fått deg til vurdere å selge den en gang. Hva er klokken din med mest personlig historie for deg?
Min klokke er en en Certina med manuelt opptrekk som onkelen min fikk til konfirmasjonen sin på 60-tallet, bare 3 år senere døde han i en tragisk bilulykke og klokken ble brukt av farfaren min hele livet sitt. Da farfaren min døde gikk denne videre til meg og jeg har hatt den et par år nå. Den har uorginal krone, en rem som trenger en oppgradering og ikke minst viser den generelt gode tegn på å ha vært en bruksklokke i flere tiår. Den blir dessverre litt neglisjert i forhold til mine andre ur, men det er ingen tvil om at denne hadde blitt igjen om jeg bare fikk beholde ett ur. Certinaer "oppgradert" med FixoFlex-lenke var hett i Norge på 60-tallet, bare å bla i et gammelt ukeblad fra den tiden så er det reklamer i mange av dem. En pen klokke som blir magisk for meg nettopp på grunn av hvordan den havnet på armen min.
Blir vel fort en del arvegods her ettersom det alltid får en spesiell plass, men gleder meg også til å høre om ur som har opplevd historier her i nyere tid.
Selv om det er mange ur som gir meg stor glede er det ingen som kan sammenlikne seg med denne. Alt stemmer; 42mm, panda chrono og den vintage-hvite skiva.
En annen grunn til jeg aldri kommer til å selge er prisen jeg kan få for den i dag. Det gjenspeiler ikke i nærheten av den følelsen som denne klokka gir.
Skulle ønske det var en spennende historie å fortelle. Forhåpentligvis blir den en gang blir fortalt av et framtid barnebarn som har sett den samme verdien som jeg ser i den.
Skulle ønske jeg var der selv i samlingen.
Raven vintage 42mm er eneste som blitt kjøpt og som blitt nærmere året men ti ganger markedspris ... du får den gjerne for det
Men nå har jeg mast meg til ende om at det kommer inn en 114060 2015 (gjerne for å matche barnas birthyear, fortrinnsvis 2012 siden eldstemann er eldre en ceramic bezel)
DEN kommer ikke selges
Første mekaniske klokken jeg kjøpte, og heg kjøpte den ny. har vært med på mange hyggelige familieselskaper, og var på i bisettelsen til min mormor.
Blir også utrolig imponert over finushen hver gang jeg bruker den.
Satte meg tidlig mål om panerai som innflyttings-presang til meg selv ved kjøp av egen leilighet. Det at dette tok lengre tid enn antatt har egentlig bare styrket den følelsesmessige tilknytningen jeg har til uret. For meg symboliserer den at hardt arbeid lønner seg
Noen verksnobber rynker sikkert på nesa over at det er quartz, men det kunne sannelig ikke brydd meg mindre
Den ble gitt til meg i gave for ~10 år siden, og har blitt godt brukt siden da. Har kanskje ingen spesielle historier å fortelle om den, men jeg vet at den har vært med meg på 90% av det har jeg gjort siden den gang - så den har en enorm affeksjonsverdi.
Det hender den ligger en stund i boksen, men jeg kommer uansett alltid tilbake til den
Jeg har egentlig intet å bidra med til denne tråden. Alle mine klokker er ting. De er alle tilsalgs når en kjøper er villig til å gi mer enn klokken er verdt for meg.
Når det er sagt tror jeg ingen er villig til å betale det som skal til før jeg selger denne klokken:
Dette blir min første post her… Til jul så fikk jeg en klokke som tilhørte min grand onkel som dessverre døde for noen år siden. Denne klokka er faktisk årsaken til jeg registrerte meg her på sonen.
Klokka er en Omega Seamaster Deville , som onkel kjøpte etter at han flyttet til Oslo på slutten 60 tallet. Jeg tror sleve klokka er i gull med en gull dublé lenke. Lenka er slitt så jeg ser for meg å skaffe en passende skinn rem, slik at jeg kan bruke denne klokka som et dress ur.
Dette er en klokke med familie historie, som gjør den mer verdt for meg hva den er verdt i penger. Jeg håper at dette er en klokke jeg kan gi videre til neste generasjon.
Klokka befinner seg nå hos Ossur for en sårt tiltrengt service. Jeg kommer helt sikkert til å opprette en post om denne klokka når den er tilbake fra service om noen måneder.
Jeg skal være bra sulten og tørst før jeg kvitter meg med denne.
Veddet med sjefen. Fullførte jeg en jobb innen julaften skulle jeg få denne som en liten bonus. Han trodde ikke jeg ville klare det.
Han tok feil. Jeg har ikke jobbet så hardt verken før eller siden.
Jeg har hatt mange klokker som aldri skulle selges men som likevel forsvant ettersom smak og/eller prioriteringer endret seg. Jeg kan derfor ikke bastant avvise at for eksempel 1655 en gang blir solgt, selv om det er helt utelukket idag. Men denne er jeg sikker på blir:
Den var en gave fra min far da jeg var ferdig å studere, og er en av ytterst få i samlingen som ingen andre har eid før meg. Jeg bruker den sjeldnere enn jeg burde, men det betyr bare at de som kommer etter meg overtar ihvertfall en klokke i god stand. For denne blir aldri solgt.
Ikke det mest verdifulle men absolutt den klokken som har opplevd mest og den har aldri sviktet når det det brenner på dass. Har hengt etter lenken og gitt beatereren mye tyn uten at den har sviktet, SeaDweller 16660
) aldri skal bli solgt, nå snakker jeg om arvegods og klokker som har vært med på så mye at at 10 ganger markedspris ikke hadde fått deg til vurdere å selge den en gang. Hva er klokken din med mest personlig historie for deg?
